Hopp til innhold

Mot slutten for Gaddafi?

I og utenfor Libya går det nå en masse rykter om Muammar al-Gaddafis sviktende helse, hemmelige forhandlinger og splittelser i opposisjonen.

Gaddafi-karikatur på en vegg i Zintan

Ingen tvil hva folket i Zintan mener om skjebnen til landets leder, Muammar al-Gaddafi. Frykten for den tidligere så fryktede lederen er borte over store deler av landet og i flere byer finnes nå store veggkarikaturer av «Revolusjonens leder», som er Gaddafis tittel på seg selv.

Foto: BOB STRONG / Reuters

Gro Holm
Foto: NRK

Denne uka har den libyske oppsisjonen tatt kontroll over landets siste fungerende oljeraffineri og den strategisk viktige byen Zawiah.

Sivile bileiere i Tripoli forteller at det er vanskelig å få tak i bensin i hovedstaden.

Et fjernsynsteam fra BBC har dokumentert at opposisjonen nå har kontrollen over det siste fungerende oljeraffineriet i landet. Vi vet ikke hva slags raffineri dette er, men det er temmelig sannsynlig at Gaddafis militære styrker er blant kundene.

Vi vet heller ikke hvor store lagre det libyske regimet sitter på, men de vil uansett ta slutt uten nye tilførsler. NATOs overvåkingsfly har god oversikt over havnene nær Tripoli, så Gaddafi har ingen mulighet til å importere drivstoff sjøveien.

«Låst inne»

Men han har større forsyningsproblemer enn som så.

For opposisjonen kontrollerer ikke bare oljeraffineriet, men i praksis hele byen Zawiah om lag 50 kilometer vest for Tripoli. Dermed er hovedveien til Tunisia blokkert.

Karikatur av Gaddafi på en vegg i Zintan

Gaddafi-familien har kontrollerte det meste av Libyas økonomi, og ingen vet hvor mye mange hundre millioner dollar de har stukket unna.

Foto: BOB STRONG / Reuters

Øyenvitner forteller at der det for et par uker siden var fullt av lastebiler med varer til hovedstaden, er det nå nesten tomt for biler.

Også veiene fra sørvest inn til hovedstaden er delvis kontrollert av opposisjonen, det vil si at det er høyst tvilsomt om større forsyninger kommer inn fra Algerie.

På østsiden av Tripoli er det langt til nærmeste by kontrollert av opprørerne, men det hjelper ikke på forsyninger av drivstoff og mat, som i hovedsak må komme utenfra.

Tripoli for fall?

Betyr dette at opprørerne er i ferd med å innta hovedstaden? Ikke nødvendigvis.

For Gaddafis styrker har bedre våpen, og deres hovedoppgave er nettopp å forsvare Tripoli og lederens innerste krets.

Langs veien inn til byen skal det være flere støttepunkter for regjeringshæren, der det trolig vil være lettere å slå tilbake framrykkingen enn inne i byer som Zawiah.

Det er ingen tvil om at opposisjonen har gjort viktige framskritt de siste par ukene. Men hvordan kan konflikten komme til å utvikle seg videre?

Ett alternativ er at Gaddafis styrker klarer å ta tilbake oljeraffineriet og byen Zawiah. Byer har skiftet hender mange ganger før i denne krigen.

En annen mulighet er at han føler seg så presset, også av sine nærmeste og av situasjonen for sivilbefolkningen i Tripoli, at han velger å forsøke å forhandle seg fram til indre eller ytre eksil.

En tredje variant er mytteri, men så langt har mønsteret vært at hans nærmeste hopper av i stedet for å forsøke seg på kupp.

En fjerde muligheter er gatekamper mellom opposisjon og regjeringsstyrker i Tripoli. Det kan også skje om Gaddafi av den ene eller andre grunnen er borte, vi vet lite om hvor lojale hans nærmeste er.

Splid i opposisjonen?

De mest svartsynte frykter langvarig konflikt med innslag av vold internt i dagens opposisjon, Det nasjonale overgangsrådet.

Området rundt hovedstaden er skilt med rundt 500 kilometer ørken fra de østlige delene som kontrolleres av opprørsledelsen i Benghazi.

I juli ble opposisjonens øverstkommanderende drept, muligens fordi det var noe i at han hadde møtt representanter for Gaddafi i Italia og ble mistenkt for dobbeltspill.

En slektning skal ha bedt stammefrendene samle seg etter solnedgang, med våpen, men ble nedstemt.

Gaddafi tidligere så verdslig-liberale sønn, Safi, lar skjegget gro og sier de kan bli tvunget til å samarbeide med islamistene. På det viset håper han å splitte opposisjonen, kan hende ikke helt uten hell.

Men det er neppe motsetningene mellom radikal og mer sekularisert islam som er mest truende for opposisjonen.

Historisk har Libya hatt tre sentre; Tripoli, Benghazi og Fazzan i sørvest. Gaddafi klarte med litt gulrot og mye pisk å få Libya til å likne på en stat, på tvers av stammelojalitetene.

Vil de ulike folkegruppene starte omkamper om gamle og nåværende stridsspørsmål om Gaddafi bli borte? Ganske sikkert, spørsmålet er med hvilke midler. Det trenger ikke bli med våpen.

Og libyerne må selv finne løsningene. For verken Den arabiske liga eller Den afrikanske union eller NATO har svarene.

SISTE NYTT

Siste nytt