Skottland klar for selvstendighet?

Det skotske nasjonalistpartiet vant overraskende rent flertall i det skotske parlamentetsvalget for noen uker siden.

Folkeavstemningen om uavhengighet blir trolig holdt mot slutten av den parlamentsperioden som nettopp har begynt, altså tidligst om et par-tre år.

• Les: Historisk flertall for skotske nasjonalister

Åh, de penga...

Skottland har nå delvis selvstendighet. Landet har hatt eget parlament siden 1999, med selvbestemmelse over eget «innenriksbudsjett» og «innenrikssaker».

Utenrikspolitikken, forsvarspolitikken og de store budsjettspørsmålene avgjøres fortsatt i Westminster i London. Det skotske parlamentet får, som nasjonalforsamlingene i Wales og Nord-Irland, hvert år overført et pengebeløp til å dekke landets utgifter.

Det var penger som i 1701 gjorde at Skottland ble med i den britiske unionen. Og det er penger som er argumentet for og imot selvstendigheten nå.

92 prosent av all olje som utvinnes på britisk sektor, kommer fra oljefelt som ligger utenfor Skottland. Den skotske regjeringen ønsker mer kontroll over oljen -og ikke minst inntektene.

Mange skotter føler oljepengene går rett inn i det store budsjettsluket i London, og at Skottland kun får penny'er igjen. Samtidig er de usikre på hva fremtiden på egne ben vil bringe.

Spørsmålet om selvstendighet splitter de skotske politikerne, og frontene er steile.

Skal ut snart

Den skotske førsteministeren Alex Salmond fra Scottish National Party (SNP) er klar i sin sak, Skottland skal ut av Storbritannia.

Salmonds har måttet tåle kallenavnet «Alex in Wonderland» for sin utrettelige kamp for selvstendig. Nå er det ingen som ler lenger - for «eventyret» kan være nærmere enn mange liker.

Ved forrige valg klarte Nasjonalistpartiet å sikre seg et fattig mandat foran Labour, som i tiår var skottenes suverene politiske førstevalg. Nå, etter en svært godt gjennomført valgkamp, fikk Salmond & Co. rent klart flertall.

Han er sikker på at flertallet av skotter vil følge ham i hans politiske drøm.

- Jeg tror hvis man spør den enkelte velger: Ønsker du mer og friere økonomisk makt til Skottland, så vil han eller hun svare ja. Spør du: Vil du ha mulighet til å fjerne arsenalet av atomvåpen fra skotsk jord, så vil de svare ja. Spør du: Vil du sende våre soldater til en ulovlig krig som Irak-krigen var, vil de si nei.

- Bryter man opp problemstillingene i enkeltspørsmål og deretter ser på helheten av svarene, vil mange se at Skottland bør være et selvstendig land. Jeg tror det er slik vi vil sikre flertall for selvstendighet, sier førsteminister Alex Salmond til NRK.

Ser mot Norge

Skottene har tradisjonelt ligget til venstre for sine naboer engelskmennene i politiske spørsmål. Der de konservative har hatt sin maktbase sør i England, har Labour stått sterkere jo lenger nord man kommer.

Spesielt under Margaret Thatchers endevending av Storbritannias stillestående økonomi på 1980-tallet, var avstanden mellom makten i London og skottene stor. Særlig fordi omleggingen av politikken og de harde kuttene rammet skotske byer og industri hardt.

Selv om skottene Tony Blair, John Smith, Gordon Brown og Alistair Darling var nøkkelfigurer under «New Labour» og den 13 år lange maktperioden fra 1997 til 2010, økte likevel oppslutningen om nasjonalistene. For fire år siden kom de til makten for første gang. Nå går de på en ny periode, med rent flertall.

- Jeg mener at man aldri skal la et annet land bestemme over sine politiske, sosiale og økonomiske spørsmål. Er man ikke uavhengig, vil andre ta den avgjørelsen for en, sier Alex Salmond.

Han mener den britiske sentralregjeringen har kastet bort «en hel generasjon av oljeinntekter» og at den nåværende sentrale politikken truer den fremtidige utviklingen av Nordsjøen på skotsk side.

- Listen er uendelig med feil og klønete avgjørelser, mener han.

Salmonds fremste mål er å få kontroll over oljesektoren, både inntektene og utviklingen samt gjøre produksjon av alternativ energi til en skotsk storindustri.

- Vi ønsker å lage en lignende modell som Norge, hvor inntektene sluses inn i et pensjonsfond. Det dere har gjort, er det fremste eksempelet i verden på håndteringen av en stor råvareformue.

- Norge fører i tillegg en politikk som tiltrekker seg stadig nye investeringer, noe britiske politikere burde lære av, sier han og gir til kjenne at han ikke er imponert over sine kolleger i London.

Skottene usikre

Mange skotter liker tanken på enda mer selvstendighet, men er skeptiske til ren uavhengighet. De er usikre på om Skottland kan klare å skape nok verdier på egenhånd, uten resten av unionen i ryggen, whisky- og oljeeksport til tross. Mange ønsker mer detaljer om hva et Skottland utenfor den britiske union vil innebære.

Labour, Browns gamle parti, ønsker slett ikke full selvstendighet. Leder Iain Gray viser til meningsmålinger og sier de fleste skotter er enig med ham, selv om SNP fikk klart flest stemmer ved valget.

- Det er kun en minoritet som ønsker å se et uavhengig Skottland. De som ønsker dette, ligger rundt 30 prosent, valg eller ikke valg, mener Gray.

Han er langt fra sikker på om nasjonalistene vil få det svaret de ønsker i en folkeavstemning, som han mener stadig blir utsatt i tid for å berede grunnen mest mulig.

Labour-lederen hevder også nasjonalistene er uklare i forhold hva de mener med selvstendighet.

- Skal vi dele forsvarsstyrker med England og Wales, eller er det kun skattepolitikken som skal være adskilt? Det er latterlig at de ikke kan svare klart på det, så mange år som de har hatt dette i fokus, sier han.

Gray og Labour mener Skottland fint kan stå på egne ben, og at landet bør få mer å si i penge- og budsjettspørsmål, men at det likevel er best å være en del av den britiske unionen.

- Jeg mener at utsiktene er best som en del av en større politisk, økonomisk og sosial enhet, det viser blant annet erfaringene fra finanskrisen. Vi vil klare oss alene, spørsmålet er om det vil bli verre eller bedre enn nå, sier Gray til NRK.

Han mener de skotske selvstyremyndighetene må utnytte mulighetene som ligger i den nåværende unionen bedre.

- De skotske energiselskapene har flest kunder i sør, det vil være idiotisk å sette opp en barriere mellom de to landene, sier Labour-lederen, og legger til at førsteminister Salmonds norske oljemodell i alle fall er et eventyr om ikke selvstendigheten er det.

- I Norge er store andeler av oljeproduksjonen statseid. SNP må i så fall nasjonalisere eierandeler og selskaper skal de får til noe lignende. Det skal jeg like å se, sier han.

Gray mener de beste mulighetene for Skottland ligger innenfor unionen enn utenfor.

- Det viktigste er ikke forfatningen, eller det konstitusjonelle forholdet til England. Det er hva vi kan gjøre for å skape jobber og muligheter for de skotske innbyggerne, sier Gray, som medgir at den skotske fattigdommen fortsatt er et stort sosialt og uløst problem.

Men Labour-lederen hevder at SNP har vært så opptatt av de konstitusjonelle spørsmålene de fire årene de nå har hatt makten, at den økonomiske utviklingen har blitt neglisjert og at fattigdommen, blant annet for barnefamilier, derfor øker. Og at svaret på utfordringen, ikke er alenegang.

- Skottland er stort nok og rikt på ressurser og talent til å være en viktig del av den britiske unionen. Det mener også de fleste skotter, selv de som stemte på SNP, sier Iain Gray.

Dronningen lurer

Men selv dronning Elizabeth er blitt usikker på fremtiden etter skottenes siste valg.

Dronningen, hvis mor var fra Skottland og slottet Balmoral i det skotske høylandet er hennes favorittsted, innser at skottenes kommende folkeavstemning kan få følger både for henne og hennes etterfølgere.

Diskret har hun bedt statsminister David Cameron oppnevne en ekspert på konstitusjonelle forhold for å se på hva som vil skje med tronen hvis Skottland trekker seg fra den britiske unionen.

Per nå kjenner ingen svaret, selv ikke skottene selv.

- Vi kan fortsatt være en del av den britiske tronen, det vil si at den britiske dronningen på en eller annen måte kan fortsette å være vårt statsoverhode, sier førsteminister Alex Salmond.

Inntil hennes undersåtter har avgjort unionens skjebne, må selv dronningen finne seg i å vente.