Palestinerne med «vervekampanje»

Overalt på Vestbredden bygges det. Palestinerne har fått igjen troen på fremtiden.

Etter 20 år med mislykkede fredsforhandlinger med Israel, har palestinerne skiftet taktikk og satser nå støtte i FN for å få sin en egen stat.

Nye byer reises på Vestbredden - side om side med nye israelske bosettinger.

• Les: Håpets by for fremtidens Palestina

I Ramallah, som er administrasjonssenter for de palestinske selvstyremyndighetene, har byggingen av departementer til den nye staten startet.

Fortid og nåtid

Blikket er stivt rettet mot september, da slaget i FN skal stå.

• Les: Den arabiske liga støtter palestinsk FN-medlemskap

I 1947 var FNs generalforsamling rede til å anerkjenne en palestinsk stat sammen med en israelsk.

Da var det palestinerne selv gjennom sine ledere og de arabiske nabolandene som motsatte seg å dele det britiske mandatområdet Palestina i to, hvor 57 prosent av landarealet skulle gå til en jødisk stat og 43 prosent til en palestinsk.

I mellomtiden har Israel vokst gjennom erobringer mens en palestinsk stat er forblitt i det blå. Nå begynner det imidlertid å nærme seg.

• Få bakgrunnen: Israel - grensene og bosettingene

Teller opp

PLO-veteranen Nabil Shaat er den som holder regnestykket på hvordan palestinerne ligger an.

Den mangeårige forhandleren fra PLO og Fatah reiser verden rundt for å
overtale regjeringer verden over til å stemme ja til «staten Palestina» i FNs generalforsamling i september.

- Vi trenger 2/3 flertall, det vil si stemmene til 134 medlemsland, sier Shaat til NRK.

- Vi tror vi har støtte fra 112 land nå, dermed mangler 22 land per nå, sier han.

Shaat er farten til Armenia. Videre skal han til Nepal, Butan og Botswana. Sammen med president Mahmoud Abbas har han drevet lobbyvirksomhet også i de karibiske øystatene. Ingen land skal være uprøvd.

• Les: Den arabiske liga støtter palestinsk FN-medlemskap

Hvem stemmer ja?

Den formelle palestinske henvendelsen går til FN i juli. Da sender president Mahmoud Abbas et brev til FNs sikkerhetsråd hvor de ber om at saken tas til generalforsamlingen for avstemning.

Mest sannsynlig vil USA legge ned veto i Sikkerhetsrådet, men landet kan bli det eneste av de 15 medlemmene som stemmer nei.

Den palestinske planen er å isolere USA sammen med Israel. Både USA - og Israel - arbeider imot at en avstemning kommer.

President Barack Obama frarådet - da han la frem kravet til Israel om at de må forhandle utifra grensene slik de eksisterte før Seksdagerskrigen i 1967 - palestinerne å trumfe gjennom en anerkjennelse i FN.

• Les: – Ikke nøyaktige 1967-grenser

Det store spørsmålet er hva de europeiske landene gjør.

Nabil Shaat regner Norge, Sverige, Spania, Frankrike, Portugal og Hellas som sine fremste allierte.

- Vi forventer at Norge stemmer ja til en palestinsk stat i FN, sier han.

- Norge har vært en svært god støttespiller i alle henseender, politisk, økonomisk og sosialt. Det er ingen tvil om at den eneste runden med fredsforhandlinger som har lykkes, er Oslo-prosessen.

- Norge har fortsatt bestrebelsene for fred i Midtøsten. Når palestinerne tenker på Oslo, så tenker de «snart fred». Derfor tror jeg at Norge vil anerkjenne en palestinsk stat, sier Shaat.

• Les: Palestinerne får ambassade i Oslo
• Les: Advarer Norge mot å stemme «ja»
• Støre: Vil ikke anerkjenne «Palestina» nå

Det norske utenriksdepartementet har, etter det NRK kjenner til, ikke avgjort hva Norge kommer til å stemme. Mange land avventer ordlyden i den endelige teksten.

Nabil Shaat forsøke å overbevise land som ikke har så nært forhold til Midtøsten-konflikten som Norge, om betydningen av en anerkjennelse.

- Mange kan nok se på det som «ikke så viktig». Men nå har vi forhandlet i 19 år, og vi fortsetter å være det Israel kaller oss, «omdiskuterte områder». Det er på tide at vi blir en nasjon, en stat hvis land er okkupert, sier Shaat.

Stemningen snudd

Veien frem har vært lang og lærekurven bratt. Etter noen optimistiske oppstartsår, snublet de nye selvstyremyndighetene i både Israels motvillig ben og sine egne.

Dårlig styringsevne, utbredt korrupsjon og manglende resultater knuste hos tilliten hos befolkningen - og omverdenen. I tillegg kom maktkampen og splittelsen mellom Hamas og Fatah.

Samtidig har Israel politisk har gått til høyre, hvor makten nå ligger hos partier som ikke ønsker en tostatsløsning.

• Les: Ingen alternativer til Netanyahu?
• Les: Netanyahu avviser Obamas visjon
• Kommentar: Er det et nytt Israel er i emning?

Gradvis har den nåværende statsminister Salam Fayyad snudd stemningen. Han ble hentet hjem fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet for å overta ledelsen av en palestinsk selvstyremyndighet i krise.

Han har satset storstilt på oppbyggingen av fungerende politiske institusjoner og fysisk utbygging. Fayyad tok sikte på anerkjennelse av en egen palestinsk stat i 2011 allerede for to-tre år siden.

Og statsministeren har akkurat mottatt flere hundre nye millioner kroner fra EU og Japan for å bygge opp privat sektor på Gazastripen, hvor Hamas har regjert siden splittelsen i 2007.

• Les: Fayyad møter giverland i Paris
• Les: Folk på Gazastripen er lei Hamas
• Les: Gazastripens mørke fremtid

Norge for sin del støtter de palestinske selvstyremyndigheten med 800 millioner kroner i året.

Brekkstang

Nabil Shaat er klar over at den israelske okkupasjonen av palestinske områder ikke forsvinner selv om FN skulle anerkjenne en palestinsk stat.

Jurister i Israel, som jobber med juridiske problemstillinger rundt Vestbredden og okkupasjonen, mener at dersom FN virkelig anerkjenner en palestinsk stat vil Israel juridisk sett okkupere en annen nasjon - som i likhet med dem selv da er FN-medlem.

De israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem blir å anse som «enda mer ulovlig enn hva de er i dag», ifølge resonnementet. En anerkjennelse vil også påvirke andre lands diplomatiske forhold til Israel.

Israelske politikere bruker begrepet som «en diplomatisk tsunami» om det som venter, og den palestinske FN-planen er det store samtaleemnet i Israel.

- Med en anerkjennelse fra FN, vil det bli et forsterket press på Israel for å delta i reelle forhandlinger. For forhandling er det vi ønsker mest, sier Shaat.