Ifølge analysen, som baserer seg på daglige oppdateringer fra Natos hovedkvarter, er bare 98 av Libyas anslagsvis 2.000 stridsvogner slått ut i flyangrepene.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Bare 134 av flere tusen militærkjøretøy er bombet, og rundt 40 små og store kommandosentraler er satt ut av spill. Nato er dermed langt fra å knekke Gaddafi militært.
– Forsvaret dyrker den mørklagte krigen. Men de opplysningene vi har satt sammen tegner et mørkt bilde av at dette går altfor sakte dersom en tenker på det målet denne krigen har, sier politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle til NRK.
Han mener at både den politiske og militære ledelse av Forsvaret holder tilbake opplysninger om krigen.
Hengemyr
Seks norske kampfly deltar i angrepene mot mål i Libya og har de siste to månedene sluppet 322 bomber.
– Libya er blitt en hengemyr, og Norge står midt i den, mener seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Han etterlyser kritisk debatt om krigen, og stiller spørsmål ved Forsvarets framstilling av vellykket krigføring.
Positivt overrasket
Kommandørkaptein Ola Bøe Hansen vil på ingen måte svartmale situasjonen, selv om han innrømmer at operasjonen går senere enn planlagt.
– Her har vi et robust FN-mandat om å etablere en flyforbudssone og opprette en våpenembargo på sjøen. Jagerflyene har hovedsaklig vært der for håndheve flyforbudssonen og å ta ut kommando-kontollposter og diverse noder på bakken slik at Gaddafi ikke skal kunne gjennomføre flyoperasjoner. Og man har ikke sett Gaddafis fly i luften, sier Bøe-Hansen til NRK.
Han sier at jagerflyangrep ikke er ment til å ta ut stridsvogner og biler som kjører i 70 kilometer i timer.
– Det er hovedsaklig kamphelikopter og andre våpen som brukes mot bevegelige mål. Så jeg er positivt overrasket over at nærmere 100 stridsvogner er tatt ut, sier Bøe-Hansen.
Han sier at kamphelikoptre kan også ta ut snikskyttere, men at de også er mer sårbare både mot missiler og dårlig vær.
NETT-TV: – Nå skjer det et taktisk skifte
Informasjonskrig
– Det pågår en informasjonskrig. Nato og Forsvaret kjemper for at befolkningen skal få den «riktige» oppfatningen. Problemet er at vi ikke lenger kan stole på at informasjonen vi får er korrekt. Dette underbygger behovet for langt mer åpenhet og saklig informasjon om hva som faktisk skjer i Libya-krigen, sier Svein Melby.
Forsvaret vil ikke anslå hvor mange libyske regjeringssoldater som antas å være drept i de norske luftangrepene, ei heller hvilke mål som er angrepet eller hvor mye ammunisjon som er brukt.
– En horribel lukkethet, mener Frps forsvarspolitiske talsmann Jon Arild Ellingsen. Venstre-leder Trine Skei Grande er enig.
– Forsvaret burde vist mye mer åpenhet, sier hun.