Fallet fra makten til «Le Perv»

Det gikk et søkk i meg og i et øyeblikk eller to fikk jeg følelsen av å være i fritt fall. Jeg satt i sofaen, hjemme på Ormøya med iPaden, søndag morgen.

– Å faen, tenkte jeg uoriginalt.

Det hender den følelsen kommer, men det er sjelden. Den kommer når noe virkelig stort har hendt, og hendelsen kommer uforvarende på meg. Jeg skjønner intuitivt at den få store konsekvenser, men vet ikke hvilke.

Overskriften var noe sånt som «IMF-director detained in sexual assualt case».

• Les: Strauss-Kahn siktet for voldtektsforsøk

Valgkampen over før den startet

Dagen etter hadde jeg morgenvakt i Dagsrevyen og nesten på direkten så jeg Dominique Strauss-Kahn bli ledet ut av en politistasjon i Harlem i New York, iført håndjern.

Det jeg hadde regnet med skulle bli Frankrikes neste president, ble satt i en grå bil og kjørt til et sykehus for å bli tatt DNA-prøver av.

Det burde gjort meg oppstemt.

Arrestasjonen viser at amerikanerne har likhet for loven, demokratiets viktigste byggestein. De gjør ikke forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomo som så mange kommentatorer har påpekt den siste uka.

Og saken han beskyldes for er stygg, virkelig stygg.

• Les: Strauss-Kahn anklages for flere overgrep

Voldtektsforsøk og sex-overgrep mot en alenemor på 32 fra Guinea, ansatt som stuepike. Verdens mektigste mann og verdens svakeste kvinne.

• Les: - 32-åringen fryktar framtida

Vi er langt fra den karismatiske forføreren han har fått lov til å framstå som i fransk presse, godt hjulpet av en velvillig og beskyttende kone.

Dømt på forhånd og fratatt æren

Likevel var det noe som skurret. Ikke så at jeg tror han er uskyldig, det kan godt være han har gjort det han beskyldes for. Det som skurret ble tydeligere utover uka helt til han dukket opp i en blå drakt, kalt« selvmordsdrakten», på forsiden av vår egen største tabloidavis, Verdens Gang.

Her var det ingen det ingen sperrer lenger, all verdens kondisjonalis om den antatt skyldig kunne ikke veie opp disse bildene og de grafiske detaljene i overgrepet han er beskyldt for.

Mannen var fritt vilt. Sex, luksushotell, franskmann, store penger, makt var en kombinasjon som gjorde at svært mange følte de kunne la alle hemninger fare.

• Les: Strauss-Kahn kunne spise og drikke for 5 millioner, uten at noen sjekket
• Les: Høyt spill om IMF-sjefens fremtid

To dager etter arrestasjonen var forsiden på New York-avisen Daily News, også det en tabloid, et bilde av en medtatt Strauss-Kahn med tittelen «Le Perv».

Hvor mye jeg enn sympatiserer med kvinnen som tok mot til seg og anmeldte Strauss-Kahn, han er forhåndsdømt og fratatt all ære før rettssaken er i gang.

Den franske refleksen

Jeg tror jeg delte noe av dette reaksjonsmønsteret med mange franskmenn, kanskje ikke så rart siden jeg hadde Strauss-Kahn som gjesteforeleser i internasjonal økonomi da jeg studerte i Paris.

Og jeg tror det er med på å forklare hvorfor utrolige 57 prosent av den franske befolkningen og 70 prosent av hans støttespillere tror han er utsatt for et komplott.

• Les: Denne twittermeldingen skaper konspirasjonsteorier

Det første sjokket var så sterkt, og de påfølgende internasjonale reaksjonene så raske og harde, særlig fra britisk og amerikansk hold, den protestantiske puritanismen seirer over katolikkene i moralske forfall, skriker forsiden «Le Perv».

Ikke fordi Strauss-Kahn selv er kristen, det er han ikke, men fordi så mange franskmenn hadde begynt å vende seg til ham som en sannsynlig president. Det skaper psykologiske bindinger i en republikk med direktevalg av statsleder.

I en tid hvor den franske nasjonen leter etter seg selv, kommer arrestasjonen og det mulige sviket Strauss-Kahn står for som enda et slag, og hvem vet, kanskje vil enden på visa være at både vi og franskmennene må leve med Nicolas Sarkozy langt inn i dette tiåret.

Hva, hvis...

Rettssaken som nå kommer vil vise om han er det monsteret han framstilles som.

• Les: IMF-sjef slippes ut mot kausjon

Men med mindre han frikjennes raskt og utvetydig, er jeg ganske sikker på at han er ferdig i fransk politikk. Franskmenn liker forførere, ikke overgrepsmenn. Og forhåpentlig vil saken også gjøre at Frankrike tenker seg om både hvordan de forholder seg til sine politikere og omvendt.

Men la oss stanse et sekund og tenke på hva som kunne ha hendt dersom Air France-flyet hadde rukket å ta av med Strauss-Kahn ombord før politiet hentet ham ut og sendte ham til den nå berømte cella i Harlem.

Da kunne vi endt med en situasjon der han fra sin bolig i Paris hadde gått av som IMF-direktør, hatt en voldtektssak gående mot seg i New York, erklært sitt presidentkandidatur, kanskje vunnet valget hvis han hadde klart å overbevise velgerne om at han var utsatt for et anti-fransk komplott, og i 2012 hadde vi hatt en fransk president som var forhindret fra å reise til USA i frykt for arrestasjon.

Det hadde vært en nyhetssak.