Den israelske forsvarsministeren, og leder av det israelske Arbeiderpartiet, Ehud Barak betegner det som venter Israel til høsten som «en diplomatisk tsunami».
Da kommer trolig de palestinske selvstyremyndighetene til å be FN om å stemme for opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat.
I frustrasjon over at ingen forhandlinger synes å føre frem til en endelig og fungerende fredsavtale med Israel, selv med amerikansk press, har palestinernes ledere skiftet kurs.
Planen nå er å bringe saken til FN og la generalforsamlingen stemme for eller mot opprettelsen av en palestinsk stat - slik den gjorde i november 1947 da generalforsamlingen stemte over om jødene skulle få sitt eget hjemland.
FN hadde utarbeidet en plan for delingen av det britiske mandatsområdet Palestina i en jødisk del og en palestinsk del, etter at britene hadde kastet kortene på grunn av de økende sammenstøtene og den stigende volden mellom jødiske immigranter og palestinerne.
- Bakgrunn:
På palestinsk/arabisk side klarte de ikke å bli enige fordi mange ikke ønsket å gi fra seg landområder hvor det da bodde hundretusener av palestinere, og det ble bare én ny stat, nemlig Israel.
Bryter Osloavtalen
Nå har palestinerne kopiert oppskriften de daværende sionistene fulgte. Før David Ben Gurion proklamerte staten Israel for opprettet i 1948, bygget de opp institusjoner med henblikk på dannelsen av en nasjonalstat.
Det samme har palestinernes statsminister Salam Fayyad gjort de to siste årene. På veien mot FN, er nå rivalene Fatah og Hamas også forsonet, og det skal dannes en ny palestinsk samlingsregjering.
Israel, som nå jobber på diplomatisk høygir, advarer palestinernes president Mahmoud Abbas mot å ta skrittet med å be FN om å anerkjenne en palestinsk stat.
- Profil Mahmoud Abbas:
- Profil Benjamin Netanyahu:
Dore Gold.
- Om Abbas går til FN og ber om at FNs generalforsamling vedtar en palestinsk stat med grensene fra 1967, da bryter han Oslo-avtalen som han signerte sammen med Israel, og som Norge bevitnet i Washington i 1995.
- Da endrer han også den lovmessige statusen til Vestbanken og Gazastripen. En slik fremgangsmåte vil være et grovt brudd på en inngått avtale, sier Dore Gold til NRK.
Han er landets tidligere FN-ambassadør, nå rådgiver for statsminister Benjamin Netanyahu foruten president for forskningsinstituttet Jerusalem Center for Public Affairs.
- Får konsekvenser
Også Norge advares mot å støtte en slik handling.
- Norge har signert Oslo 2-avtalen. Avtalen sier at ingen av partene kan endre statusen på Vestbredden og Gazastripen utenom ved forhandlinger, sier Dore Gold.
- Om Norge bryter avtalen og stemmer for en palestinsk stat i FN i september, blir dette svært skadelig for Norge og Norges rykte hos det israelske folk, mener Gold.
Gold ønsker ikke å svare på om en norsk stemme til en palestinsk stat vil føre til et diplomatisk brudd mellom de to landene eller andre tiltak.
- Jeg vil ikke gå i detaljer rundt dette nå, sier han.
- Men så lenge Norge er en av undertegnerne av Oslo-avtaten, som palestinerne nå har planer om å skal bryte og Norge gir sin støtte til et slikt brudd, hva er vitsen å vende seg mot Norge - eller EU for den saks skyld - for støtte i en videre fredsprosess - hvis man ikke kan stole på at Norge oppfyller forpliktelsene som landet har underskrevet på, sier Gold.
Netanyahu motstander
Statsminister Benjamin Netanyahu har helt siden 1990-tallet vært motstander av Oslo-avtalen og har også offentlig sagt at han motarbeider den. Motstander er også flere av partiene i regjeringen han leder, med unntak av Arbeiderpartiet, som satt med makten da avtalen ble inngått.
- Les:
- Les:
Det er spesielt Israels manglende vilje til å begrense ny bosetting i det som er definert som palestinske områder, og USA og det internasjonale samfunnets manglende evne til å presse Israel på dette, som har ført til den nye palestinske strategien.
- Les:
- Les:
Dore Gold sier man ikke kan sammenligne det som skjedde i 1948, da David Ben Gurion kom med sin kunngjøring om staten Israels opprettelse med hva palestinerne tenker å gjøre.
- Man kan rett og slett ikke sammenligne dette, mener Dore Gold.
- Det FN vedtok i 1947, var å gi en anbefaling av grensene. Men det fantes ingen forhandlingsstruktur, verken mellom Israel og palestinerne eller mellom Israel og Storbritannia. Nå derimot bygger man på en forhandlingsstruktur, som resulterte i den første og deretter den andre Oslo-avtalen, sier han.
Den palestinske statsministeren Salam Fayyad mottok USAs forsvarsminister Robert Gates i Ramallah i mars. Palestinerne har mistet troen på at USA klarer å presse Israel til innrømmelser og legger nå opp prosessen selv.
Foto: POOL / ReutersBør kutte pengestrømmen
I flere år har Norge støttet de palestinske selvstyremyndighetene med rundt 800 millioner kroner i året.
Nå som Hamas er tatt inn i varmen, mener Dore Gold at Norge - som også leder den internasjonale giverlandsgruppen - må stanse pengestrømmen til palestinerne.
- Les:
- Bakgrunn:
- Ønsker Norge å støtte en nazi-organisasjon, spør Gold.
- Hamas som organisasjon har fortsatt som mål om å tilintetgjøre Israel og utrydde jødene, ja de tar til orde for massemord på jøder. Dette står nedfelt i deres charter fra 1998, og de nekter å endre ett eneste ord - selv om en slik endring hadde utløst både politisk og økonomisk støtte fra europeiske land.
- Hvordan skal da Israel reagere når Hamas blir en partner for president Mahmoud Abbas, som vi forhandler med, sier Dore Gold.
- Les:
- Les:
Israels president Shimon Peres, som mottok Nobels fredspris for sin vilje til å inngå Oslo-avtalen og slutte fred med Israels tidligere fiender, ber om at Norge i likhet med EU og USA klassifiserer Hamas som en terrororganisasjon. Norge på sin side svarer at dette tidligere har vist seg som en lite fruktbar strategi.
- Les:
Den israelske regjeringen har fått internasjonal kritikk for at de har forhalt utbetalingen av skattepenger som etter avtaler tilhører den palestinske selvstyreregjeringen.
- Vi forstår også at de palestinske selvstyremyndighetene må fungere. Inntil vi ser hvilken rolle Hamas i praksis vil spille, er regjeringen innstilt på å la skattepenger som tilhører palestinerne fortsatt overføres som før, sier Gold.
- Men blir den nåværende regjeringen erstattet med en Hamas-ledet regjering, eller en regjering med stor innflytelse fra Hamas, hvorfor skal Israel da gå med på å samle inn og fordele skattepenger til en organisasjon som skyter raketter mot israelske byer?
Hvordan vil Europa stemme?
- Regjeringen som nå sitter er en «nei-regjering». Den sier den er for fred, men vil verken inngå kompromisser eller ta avgjørelser, sier Gershion Baskin til NRK.
Han leder Israel-Palestine Center for Research and Information og kommenterer jevnlig i avisen Jerusalem Post.
- Så en avstemning i FN vil finne sted. Det store spørsmålet er hvordan de europeiske landene vil stemme, sier Gershion Baskin til NRK.
Det norske utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK, utover at de sier Norge fortsatt står fast på en tostats-løsning.
