Rømmer fra en løpsk Mississippi

Innbyggerne i Louisiana er ikke ukjent med å kjempe mot frådende vannmasser. Etter at orkanen Katarina holdt på drukne New Orleans i 2005, er delstaten på ny truet av ukontrollerbare naturkrefter.

Louisiana opplever nå sin verste flom siden 1927, og tusenvis av innbyggere vil måtte lide. Kraftig regn og snøsmelting gjør at Mississippi – verdens fjerde mest vannrike elv – er sprekkeferdig.

• Les også: Slipper ut 283.000 liter i sekundet
• Les også: Kan ofre småbyene for å unngå 7,5 meter vann i New Orleans '
• Les også: Waterproof kan snart stå under vatn

– Føles ikke godt for oss

Allerede har vannmassene slukt tusenvis av hjem langs sin ferd sørover gjennom Missouri, Kentucky, Tennessee, Arkansas og Mississippi. Og ennå er det tre uker til alt flomvannet har nådd Mexicogolfen.

Myndighetene åpner nå flere flomløp for å hindre at Mississippi truer storbyene Louisiana og Baton Rouge, og «ofrer» dermed gårder og landsbyer i mer rurale strøk.

– Det ser ut til at New Orleans skal klare seg. Men det føles ikke godt for oss å beskytte New Orleans mens andre folk blir rammet, sier byens ordfører Mitch Landrieu.

Åpningen av fire flomløp ved Morganza-demningen i løpet av helgen vil påvirke hjemmene til 25.000 mennesker og 11.000 bygninger. Flere tusen kvadratkilometer vil sakte, men sikkert bli oversvømt. Allerede er mer enn 2000 personer tvangsevakuert.

– Hvilken rett har de til dette?

Nå renner flomvannet inn i landsbyer og åkerområder – og mange velger å barrikadere husene sine. Enkelte steder er det ventet at vannstanden vil stige så mye som seks meter.

Oversvømmelsene kan også true raffinerier og et atomkraftverk som ligger i det utsatte området.

– Det ser ut som en slagmark her, og dette er langt fra noe vi er forberedt på, sier Ronald Perry, som bor i byen Butte LaRose, til ABC News.

Cindy Prejan i byen Gibson venter at vannstanden vil stige med halvannen meter der huset hennes står.

– Hvilken rett har de til dette? Jeg forstår det jo, men her er det så mange landsbyer, gårder og forretninger, sier hun til AFP.

I områdene som venter på flomvannet, jobbes det nå døgnet rundt for å stålsette seg. Jordvoller bygges, demninger forsterkes, og enkelte pakker sine hus inn i beskyttende plast.

– Dette handler kun om å berge de rike og la folk her nede tas av flommen, sier Ronnie Wiggins i Stephensville, mens han rasende fyller sandsekker som skal beskytte huset hans.