Paul stilte som presidentkandidat for første gang som libertarianer i 1988 - da sittende visepresident George H.W. Bush ble valgt til president. Paul fikk 431.750 stemmer, 0,47 prosent, ved valget.
20 år senere stilte han som kandidat i Republikanernes primærvalg, .
- Alt om presidentvalget i 2008
Støttes av to prosent
75 år gamle Paul skrev på Twitter i går at han ville komme med en stor nyhet i dag, og han er dermed den andre republikaneren som denne uken formelt erklærer at han stiller i primærvalget, etter at tidligere speaker i Representantenes hus Newt Gingrich kom med sitt kandidatur.
Paul kom med nyheten på ABC-programmet «Good Morning America».
At Paul annonserer sine planer nå, kan være lurt, for han har mye å ta igjen på sine antatte motstandere. I forrige måneds meningsmåling hos Washington Post og ABC News fikk Paul støtte fra to prosent - sammenlignet med 16 prosent for Mitt Romney og seks prosent for Mike Huckabee.
Samtidig har han, selv om den bør tas med en klype salt, i en tidligere Rasmussen-måling kommet nesten likt med president Barack Obama. Og i forrige uke viste en CNN-måling at han var den sterkeste av de mulige republikanske kandidatene målt mot president Obama.
- Les også: Obama leder på mulige utfordrere
For et mer nyansert bilde på hvordan de mulige republikanske kandidatene ligger an i forhold til hverandre, kan det være lurt å se på Real Clear Politics' gjennomsnittsmålinger, der Paul i de nyeste målingene støttes av 7,3 prosent.
- Dette er Ron Paul / Wrong Paul / Dr. No
Forventer lite foran primærvalget
Men han kommer derimot trolig ikke til å mange penger til valgkampen. I 2008 overrasket han mange ved å samle i 5 millioner dollar på tre måneder. Ifølge Politico samlet han inn over 1 million dollar i løpet av én dag i forrige uke.
Til CNN i juli i fjor sa Paul:
– Jeg forventer ikke å bli president. Jeg forventer ikke det. Men det betyr ikke at jeg ikke vil stille i presidentvalget.
- Les også: En konservativ favoritt
– Ville ikke tatt livet av Osama bin Laden
Paul er kongressmedlem, valgt fra delstaten Texas. Han er utdannet lege og er far til Kentucky-senator Rand Paul. Far og sønn Paul er historiske ved at dette er første gang i kongresshistorien at en sønn tjener i Senatet mens faren tjener i Represenantenes hus, ifølge McClathy.
75-åringen er godt kjent for sin motstand USAs pengepolitikk generelt og mot sentralbanken spesielt. Kontroversielt er også ønsket hans om å legalisere heroin. Ifølge en studie fra 1998 hadde han da den mest konservative stemme-historien til noe kongressmedlem siden 1937.
Paul er kritisk til USAs utenrikspolitikk, og ønsker er en isolasjonistisk holdning. Og nylig sa han at han ikke ville gitt ordre om å ta livet av Al Qaida-leder Osama bin Laden.
- Alt om Osama bin Ladens død
De politiske ekspertene tror kommentaren om bin Laden-drapet gjør det vanskeligere for ham, og på «Good Morning America» i dag modererte Paul uttalelsen:
– Jeg snakket om prosedyren, jeg støtter helhjertet ideen om å gå etter ham. Jeg har ingen kvaler når det gjelder å ta ham, og jeg er glad han er borte.
