– Gaddafi er ikke målet

I en sykehusseng i Tripoli er det blodspor etter skadde mennesker fra opprøret i Libya.
Foto: LOUAFI LARBI/ReutersBomberegnet over Libya er ikke siktet mot leder Muammar Gaddafi, insisterer NATO. I dag krever FN-sjefen våpenhvile for å sikre humanitær hjelp til de sivile.
Publisert 11.05.2011 12:45. Oppdatert 11.05.2011 12:58.
- Skriv ut

Ban Ki-moon på telefon med Libyas statsminister Baghdadi Mahmudi.
Foto: EVAN SCHNEIDER/AfpFNs generalsekretær Ban Ki-moon etterlyste i dag en umiddelbar våpenhvile i landet der opprørere fortsatt kjemper mot Gaddafis 41 år gamle regime.
Utsagnene fra Ban Ki-moon har imidlertid ikke fått noen umiddelbare reaksjoner fra hverken demonstrantene eller regjeringen.
Til tross for at Gaddafis regime har gitt gjentatte lovnader om våpenhvile, har de fortsatt angrepene i byen Misrata og i andre opprørsstyrte byer, skriver Reuters.
NATOs bombeangrep i hovedstaden Tripoli og nordvest i byen Misrata fortsatte også i dag, men hverken opprørerne eller Gaddafi ser ut til å trekke seg tilbake.
Les også: – Skyter granater mot demonstranter

Gateselgere i Benghazi. Både EU og NATO skal opprette poster i byen for å få bedre kontakt med det libyske folket.
Foto: Rodrigo Abd/ApFakta om opprøret i Libya
- Startet i Benghazi 15. februar, og spredde seg snart til en rekke byer, inkludert hovedstaden Tripoli.
- Opprørerne dannet 2. mars et nasjonalråd som har hovedkvarter i Benghazi i øst, mens Gaddafi fortsatt kontrollerer hovedstaden Tripoli i vest.
- 17. mars: FNs sikkerhetsråd ga grønt lys for bombing av Gaddafis styrker for å beskytte sivilbefolkningen. Norge deltar i NATO-bombingen.
- Siden 28. mars har situasjonen utviklet seg til en stillingskrig.
- Mer enn 746.000 har flyktet fra Libya under borgerkrigen ifølge tall fra FN. I tillegg er rundt 58.000 mennesker internt fordrevne, mens 5.000 står fast på grensa.
NTB
EU åpner kontor i Benghazi
EU har i dag opplyst at de vil åpne et kontor i byen Benghazi for å støtte det libyske folket, forteller EUs utenriksminister Catherine Ashton.
Der skal det jobbes for å støtte de sivile, hjelpe det midlertidige nasjonalrådet, og hjelpe til med sikkerhet og oppbygging av landet.
– De ønsker helse og utdanning, sykehjelp, sikkerhet ved grensene - støtte som vi har muligheten til å gi dem, og ønsker å gi dem, sier Ashton ifølge nyhetsbyrået AFP.
Hjelper de sivile og opprørerne
I dag skal opprørslederen Mahmud Jibril, som leder et overgangsråd i Libya (National Transitional Council, NTC), ha møtt amerikanske lovgivere.
Frankrike, Italia, Qatar og Gambia har allerede anerkjent NTC som den legitime representanten for det libyske folket.
I tillegg til det europeiske kontoret i Benghazi, har også NATO bestemt seg for å opprette en sivil post i byen for å styrke den politiske kontakten med opposisjonen i landet.

En mann får medisinsk hjelp etter å ha blitt skadd i kamper i Misrata.
Foto: Ricardo Garcia Vilanova/AfpBåde Storbritannia, Frankrike og Italia har sendt flere militære rådgivere inn til Benghazi.
Les også: Livsfarlig å være libysk flyktning
Kamper siden februar
Opposisjonen har kjempet mot Gaddafis regime siden midten av februar, og internasjonale myndigheter har nylig blitt enige om å etablere et fond for å hjelpe opprørerne. De har også lovt å tømme fryste formuer og eiendeler som tillhører Gaddafis regime.
Til tross for at opprørerne har bedt om våpen fra det internasjonale samfunnet for bistand i kampen mot Gaddafi, er det delte meninger om hvorvidt det skal skaffes tilveie.
Onsdag klarte opprørerne å okkupere flyplassen i Misrata etter kamper mot Gaddafis styrker, forteller en AFP-reporter på stedet.
Libya
- Minst 17 drepne i angrep i Libya
- Libya utestenger Gaddafi-folk
- Væpnede menn omringer departement
- Bilbombeangrep i Tripoli
- Britiske hjelpearbeidere voldtatt
- Libya: Regjeringen sviktet
- Libya stenger grensene
- – Vestlige bør komme seg vekk
- - Vesten bygde opp Mali-opprørarar
- Clinton advarer mot radikalisering
- WSJ: Benghazi-angrepsleder pågrepet

Hizbollah-soldater drept i Syria


