19.05.2013

– Gaddafi må gå - uten militærmakt

Gaddafi jubler og vinker i Tripoli (Foto: LOUAFI LARBI/Reuters)

Libyas leder, Muammar al-Gaddafi vinket og smilte han kjørte gjennom Tripoli 10. april i år.

Foto: LOUAFI LARBI/Reuters

USA, Frankrike og Storbritannia sier NATO må fortsette å bombe helt til Gaddafi går av. Men UD nekter for at militærmakt skal tas i bruk mot diktatoren.

Libyske regjeringsstyrker angrep søndag opprørssoldater i nærheten av den opprørskontrollerte byen Ajdabiyah øst i Libya.

Også rakettangrepene mot Misrata fortsetter og minst seks personer mistet livet. 47 skal være såret.

LES: – 100 raketter skutt mot Misrata

USA, Storbritannia og Frankrike sier at det er umulig å tenke seg Libyas framtid med Muammar al-Gaddafi, og at NATO må fortsette de militære operasjonene i Libya til han presses til å gå av. Men flyforbudsonen var for å beskytte sivile, ikke å fjerne Gaddafi fra makten.

LES: Vil bombe helt til Gaddafi går av

(Saken fortsetter under bildet.)

Misrata (Foto: PHIL MOORE/Afp)

Leger forsøke å redde en mann etter harde kamper i Misrata.

Foto: PHIL MOORE/Afp

Bør gå av ved å bruke politisk prosess

Espen Barth Eide (NRK)

Statssekretær Espen Barth Eide.

NRK
Forsvarssjef Sverre Diesen (Foto: Jens Kyed/NRK)

Sverre Diesen er tidligere forsvarssjef.

Foto: Jens Kyed/NRK
Cecilie Hellestveit ekspert folkerett og Midtøsten (Foto: Privat)

Forsker Cecilie Hellestveit.

Foto: Privat

– I FN-resolusjonen står det at formålet med de militære operasjonene ikke er å kaste Gaddafi, men at landene som støtter resolusjonen ønsker at Gaddafi går av. Det har vi fra norsk side sagt lenge.

– Det at Gaddafi bør gå av må være en del av en politisk prosess, og ikke den militære, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide.

Eide mener det er viktig å huske at det er to resolusjoner.

– Resolusjonen fra 1973 er den som autoriserer militærmakt i Libya. Den er robust når det gjelder militæroperasjonen og presis når det gjelder hva målet er. Vi ønsker ikke at den militære operasjonen skal fjerne Gaddafi, men vi ønsker å få til en politisk prosess med alle parter i Libya til stede.

– Uproblematisk

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier det er uproblematisk at det militære mandatet ikke er å fjerne Gaddafi.

– Spørsmålet er om det er realistisk å beskytte sivilbefolkningen kun ved bruk av luftmakt. Det er vanskelig med de begrensningene mandatet gir. Man skyter bare på Gaddafis styrker når man ser de er i ferd med å skyte på sivile.

Diesen mener det er en restriktiv holdning sammenlignet med den USA, Frankrike og Storbritannia hadde innledningsvis.

– Før NATO tok over ble Gaddafis styrker betraktet som et legitimt mål. I det lange løp bør å fjerne Gaddafi fra makten være en del av å beskytte sivile, sier han.

Hvem er de sivile?

Cecilie Hellestveit er folkerettsjurist og forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI). Hun mener FN-mandatet har få begrensninger.

– Den eneste begrensningen i resolusjonen er at man ikke skal ta i bruk okkupasjonsstyrker på bakken. Spørsmålet i denne konflikten er hva det betyr å beskytte sivile. Dette er en borgerkrig hvor man ikke har den tradisjonelle internasjonale konflikten hvor sivile er utenfor hæren.

– I denne krigen er ikke sivile uskyldige kvinner og barn. Det er først og fremst de som er opposisjonelle til Gaddafis regime som trenger beskyttelse, sier hun.

SE VIDEO: Norske fly bomber luftvernkommandosentral i Libya.

Militæroperasjon i Libya

  • 17. mars sa FNs sikkerhetsråd ja til en flyforbudssone og bruk av andre midler for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. 19. mars vedtok et internasjonalt toppmøte i Paris å implementere resolusjonen. Frankrike bombet kort etter regjeringshæren ved Benghazi.
  • USA, Storbritannia og Frankrike var de viktigste bidragsytere. Italia og Hellas stilte militærbaser til disposisjon.
  • Norge stilte seks F16-kampfly til rådighet. Flyene hadde base i Souda Bay på Kreta.
  • Koalisjonen bombet mål en rekke steder i Libya, deriblant Tripoli, Sirte, Benghazi, Zuwarah og Misrata.
  • 31. mars tok NATO over kommandoen. Samtidig sluttet De forente arabiske emirater seg til alliansen.
  • 5. mai vedtok NATO å etablere et fond til opprørsbevegelsen. Fondet fikk bl.a. penger fra de over 300 milliarder kronene som var låst i banker i USA og Europa og som tilhørte Libyas ledelse.
  • Det tok 32 dager fra opprøret startet til FN åpnet for luftangrep for å beskytte sivilbefolkningen, noe som er rekord i FN-sammenheng.
  • 31.oktober trakk NATO sine styrker ut av Libya. Gaddafi ble drept dagen før.

Siste utenriksnyheter

Nyheter fra verden