Hopp til innhold

Obama la frem billionkutt

USAs president Barack Obama har satt som mål å redusere USAs underskudd med 4 billioner dollar innen de neste 12 årene, fortalte han i en tale i Washington onsdag kveld.

Barack Obama holder tale om budsjettet

Obama fikk tale i hele 47 minutter uten reklamepauser på alle de store TV-kanalene i USA. Saken som var viktig nok var budsjettet og det enorme underskuddet.

Foto: MANDEL NGAN / Afp

Det er snakk om enorme pengesummer som skal spares inn. 1 billion (trillion i USA) er det samme som 1 million millioner, og 4 billioner dollar tilsvarer omtrent 22.000 milliarder kroner.

– Sparer middelklassen og de eldre

President Obamas plan er å først få underskuddet ned til 2,5 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt innen 2015, og ned til to prosent innen slutten av tiåret, sa en kilde i Kongressen til nyhetsbyrået Reuters allrede før talen ble holdt.

Presidenten bekreftet selv tallene i talen, og sa at å spare inn en slik enorm sum har betydd at all USAs pengebruk har vært «på bordet».

– Men vi sparer middelklassen, vi holder våre løfter til de eldre og våre investeringer i fremtiden, sa Obama om innsparingene. I begynnelsen av talen slo han fast at debatten omkring den amerikanske økonomien handler ting som grunnleggende kan forandre livene til alle amerikanere.

– Det handler ikke om bare tall på et papir. Det handler om hva slags fremtid vi ønsker oss. Det handler om hva slags land vi tror på, sa Obama i innledningen av talen.

Og i en lang tale forklarte han hvordan USA havnet i uføret det er i nå.

De ønsker å gi folk som meg et skattekutt på 200.000 dollar, som 33 pensjonister må betale for gjennom 6000 dollar hver i økte helseutgifter. Det er ikke riktig, og det kommer ikke til å skje så lenge jeg er president.

USAs president Barack Obama

47 minutter uten reklamepauser

Det var ryddet plass til Obamas tale på alle de store TV-kanalene i USA, selv om talen varte i ca 47 minutter uten reklamepauser.

Anders Tvegård

USA-korrespondent Anders Tvegård.

Foto: Ekroll, Anne Liv / NRK

NRKs USA-korrespondent Anders Tvegård mener talen tydelig var starten på presidentens valgkamp foran neste års presidentvalg.

– Han la frem en langsiktig plan, men har samtidig ikke tatt til orde for lignende kutt i det neste budsjettet. Neste år er det som kjent valg, sier Tvegård.

NRKs korrespondent mener Obama fikk tegnet et konkret bilde av hva slags samfunn han ønsker seg, noe han har ventet lenge med å gjøre.

– President Obama kjørte på med ideologi, og fikk frem at det er stor uenighet om veivalgene blant amerikanske ledere. For hvem mener Obamas motstandere er de 50 millioner menneskene som skal lide, sier Tvegård.

– Litt kredittkortgjeld skader ikke...

President Obama sammenlignet statsøkonomien med familieøkonomien, og sa at: «Som alle familier vet, skader ikke litt kredittkortgjeld - dersom den er kortvarig».

Men, sa Obama, USA begynte å få en alarmerende høy gjeld på 1980-tallet, samtidig som at landets ledere begynte å forstå at «baby boom»-barna snart kom til å begynne å pensjonere seg. Og da ville en betydelig andel av USAs befolkning være avhengig av penger fra statlig hold.

Obama skrøt derfor av presidentene George H.W. Bush og Bill Clinton og Kongressen i disse periodene, som tok de vanskelige beslutningene for å spare penger slik at fremtiden ble sikret. Og fra 1980-tallet til år 2000 hadde USA gått fra underskudd til overskudd, og landet var på vei til å betale ned all statsgjeld.

Men i tiåret som fulgte, med blant annet to kriger, betalte ikke USA for seg. I stedet ble det foreslått skattekutt for de rikeste. Og disse skattekuttene og gjelden som ble opparbeidet betyr at USA nå årlig må låne omtrent 500 milliarder dollar i minst ti år til fremover.

1 billion dollar i året i renter

USA kommer både i dette tiåret og lenge etter til å bruke mer penger enn det får inn, sa Obama i talen. Det betyr at landet må låne penger av andre land. Og skattepengene fra arbeidende amerikanere må gå til å betale renter - renter som mot slutten av dette tiåret årlig vil ligge på rundt 1 billion dollar.

Men det går an å snu, mener Obama. Det viktigste nå er derfor at alle er ærlige om hva som faktisk er grunnen til at USA går med et slikt dundrende underskudd.

To tredeler av USAs statsbudsjett går med til Medicare, Medicaid, trydeytelser og nasjonal sikkerhet. Arbeidsledighetspenger, studielån, penger til krigsveteraner og skattefordeler til arbeidende familier tar enda 20 prosent. Etter at renter på statsgjelden er betalt, står bare 12 prosent igjen.

Disse 12 prosentene skal sørge for alt annet - som utdanning, ren energi, forskning, matsikkerhet, rent vann, ren luft og så videre.

Å bare kutte blant disse 12 prosentene, som det stort sett snakkes om blant politikerne i Washington, vil ikke løse problemene i USAs økonomi. Så hvor kutter man? Å kutte 70 prosent i ren energi, 25 prosent i utdanning, 30 prosent i offentlig transport vil til slutt kanskje ikke gjøre landet noe bedre? spør president Obama.

Kritisert for mangel på deltagelse

USAs president, som tilhører Demokratene, har blitt kritisert av både partifeller og motstandere for å ha tatt en for tilbakelent rolle i debatten om hvordan landet skal klare å få gjeld og underskudd under kontroll.

I talen onsdag kveld svarte Obama på kritikken ved å legge frem et forslag om at budsjettet skal strammes inn gjennom en blanding av kutt i pengebruken og økte inntekter gjennom skattehevinger.

Dette er pilarene i president Obamas innsparingsplan:

  • Mindre pengebruk innenlands
  • Mindre bruk av penger på Forsvaret
  • Kutt i Medicare og Medicaid
  • Fjerning av skattelettelsene for de rike

Obamas slutt på skattefordelene som USAs rikeste fikk under president George W. Bush, og innsparingene i prestisjeprosjektene Medicare og Medicaid, er de mest kontroversielle tiltakene for å redusere statsunderskuddet og -gjelden.

Men ifølge president Obama sank gjennomsnittslønnen til 90 prosent av arbeidende amerikanere de siste ti årene, mens USAs rikeste én prosent økte inntektene sine gjennomsnittlig med over 250.000 dollar. Så hvem trenger egentlig skattekutt, spurte Obama i talen.

– De ønsker å gi folk som meg et skattekutt på 200.000 dollar, som 33 pensjonister må betale for gjennom 6000 dollar i økte helseutgifter. Det er ikke riktig, og det kommer ikke til å skje så lenge jeg er president, sa Obama.

Gir Biden forhandler-rollen

Visepresident Joe Biden - som sammen med blant annet finansminister Tim Geithner var til stede da Obama holdt talen ved George Washington University - vil bli tildelt oppgaven med å lede samtaler mellom Republikanerne og Demokratene i begynnelsen av mai. Samtalene skal ha som mål å enes om hvordan Obamas økonomiske mål skal nås.

Joe Biden

USAs visepresident Joe Biden skal forsøke å få partiene til enighet.

Foto: Evan Vucci / Ap

Det amerikanske underskuddet har blitt blandet sammen med en kongressavstemning som vil komme i løpet av noen uker, som handler om USAs låneramme skal heves eller ikke. Republikanerne har sagt at de vil stemme nei til å øke grensen for statsgjeld uten at det også kommer langsiktige forpliktelser om hvordan underskuddet skal reduseres.

USA statsgjeld forventes å nå taket på 14,3 billioner dollar i midten av mai i år, og dersom grensen ikke heves kan den amerikanske økonomien på nytt stå overfor en kollaps, mener økonomieksperter.

Krangel allerede før talen

Lekkasjene fra talen skal ha kommet etter at Obama tidligere i dag delte detaljer fra hva han kom til å si med ledere fra begge partiene.

Men med lekkasjene kom også reaksjonene, og Obamas plan skal ikke bare ha blitt møtt med åpne armer.

En talsmann for Senatets demokratiske leder Harry Reid uttalte allerede før talen at «Republikanernes grunne og automatiske reaksjoner beviser at deres meninger om underskuddet bare er et forsøk på villede om deres egne tåpelige ideer».

SISTE NYTT

Siste nytt