FN-sjef sjokkert over Bahrain

FNs sjef for menneskerettigheter Navi Pillay er uvanlig klar i sine uttalelser og sin kraftig fordømming av hva som nå skjer i Bahrain.

- Myndighetene er forpliktet til å beskytte sine borgeres rett til liv og helse. Etter rapportene vi får, motarbeider de dette - noe som er uakseptabelt.

For to dager siden rykket styrker fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater inn i den lille øystaten. Ved daggry ble Perleplassen - hvor demonstrantene har hatt tilhold de siste ukene - ryddet ved hjelp av stridsvogner og kamphelikoptre.

• Les: Ryddet Perleplassen med tanks

Hovedsykehuset Salmaniya ble - og er - omringet. Både leger, sykepleiere og pasienter er blitt nektet å komme ut og inn.

Leger ble banket opp i det de forsøkte å forlate sykehuset, og sårede etter aksjonen på Perleplassen ble nektet adgang.

Ifølge myndighetene er sykehuset blitt et hovedkvarter for demonstrantene.

• Les: Over 200 skadet i Bahrain-uro

- Dette er ulovlig

Den forklaringen holder ikke for FNs menneskerettighetssjef.

- Det rapporteres om tilfeldig arrestasjoner, drap, demonstranter og leger angripes og bankes opp. Og vi har fått meldinger om at sikkerhetsstyrker har tatt over sykehus og medisinske sentre.

- Dette er en ulovlig og sjokkerende oppførsel, fastlår Pillay.

Den sørafrikanske FN-sjefen forteller at hennes kontor nå mottar både telefoner og e-poster fra fortvilte bahrainere som er forskrekket over hva de væpnede styrkene foretar seg, og hva som virker å være intensjonene.

• Les: Over 200 skadet i Bahrain-uro

I dag ble fem opposisjonelle arrestert, anklaget for å ha kontakt med utenlandske makter og oppfordringer om å styrte regimet. I tillegg er de anklaget for å ha oppmuntret til drap og ødeleggelser på offentlig og privat eiendom.

Ifølge opposisjonen er det seks ledere fra ulike miljøer som er pågrepet. To av dem er fra Haq-partiet, som ønsker at kongedømme skal bli en republikk. To andre representerer Wefaq-partiet som ønsker reformer, skifte av regjering og slutt på undertrykkelse og korrupsjon, men krever ikke kongens avgang.

Det er erklært unntakstilstand i landet de kommende tre månedene. I dag kom beskjeden om at portforbudet nedkortes, og nå gjelder fra klokken 20 om kvelden til 04 om morgenen.

Kuwait vil ikke bidra

Samtidig nekter Kuwait å sende politistyrker til landet, slik Bahrain har anmodet om.

Saudi-Arabia derimot sendte inn 1000 soldater, mens De forente arabiske emirater kom med 500 politifolk for å hjelpe til med å gjenopprette «ro og orden».

Saudi-Arabia har forlangt at de bahrainske styresmaktene må få en slutt på protestene, redd for at uroen skal spre seg til Saudi-Arabias østlige - og oljeproduserende - provins, hvor sjiaene er i flertall, i likhet med Bahrain.

De er også trolig redd for smitteeffekten - hvis tilnærmet demokrati i Bahrain fører til at sjiaene der får mer makt.

Saudi-Arabia er øystatens nærmeste allierte, og flere analytikere tviler på om Bahrain hadde noe annet valg enn be om styrkehjelp. Oposisjonen i Bahrain mener det mer eller mindre er en okkupasjon.

Saudia-Arabias aktive bidrag tok USA på sengen. Det amerikanske utenriksdepartementet ble mildt sagt rasende, og utenriksminister Hillary Clinton har uttrykt både bekymring og protest til sin nære allierte. Bahrain huser marinebasen til USAs femte flåte.

Kuwait har en stor sjiaminoritet på rundt 25 prosent av den innfødte befolkningen. Sabah-dynastiet som styrer, er i likhet med Saudia-Arabia og Bahrain, sunnier.

Et bidrag til Bahrain kunne uløst uro i landet, som fortsatt ikke har fått de samme protestene som andre land i regionen.

Mange av sunniregimene i Gulfen frykter iransk innflytelse, hvis sjiaene i disse landene får økt innflytelse og makt gjennom demokratiske reformer.

Splittelse i kongefamilien

Ifølge BBC er det nå tegn til intern splittelse i al-Khalifah-dynastiet som styrer det lille kongedømmet Bahrain med 800.000 innbyggere.

Kronprinsen, sjeik Salman, som har tatt orde for reformer og samarbeid med med opposisjonen, synes å tape maktkampen mot sin onkel sjeik Khalifah bin Salman al-Khalifah, som er statsminister og som har vært det i over 40 år.

Sjeik Salman var klar med forslag som kunne ha fått til en dialog med demonstrantene - som hittil har nektet å møte den styrende kongefamilien.

Kronprinsen lanserte innføringen av en nasjonalforsamling med reell lovgivende og bestemmende makt, en regjering som er legitim i forhold til befolkningen og representerte dens vilje samt slutt på tilpassede valgdistrikter som hittil har vært en garantist for at sjiabefolkningen, som er i flertall, alltid ender opp med et mindretall av plassene i det valgte kammeret i nasjonalforsamlingen.

Ifølge hva en kilde opplyste til BBCs korrespondent, var sjeik Salman i ferd med å få aksept for denne planen på søndag. Mandag morgen kom de saudi-arabiske styrkene rullende inn i landet.

Statsministeren regnes som langt mer konservativ og tilhenger av en hardere linje enn kronprinsen.

Kongen selv, sjeik Hamad bin Isa al-Khalifa, blir «beskrevet som et sted i mellom».

Han lot sønnen ta føringen i søken etter løsninger da protestene - inspirert av Egypt og Tunisia - førte til sju drepte. Kronprinsen fikk dempet sikkerhetsstyrkenes opptreden og bad om dialog med opposisjonen, men han blir nå tydeligvis overkjørt av den mer konservative delen av kongeklanen.

Reformerte litt

Kongen, sjeik Hamad bin Isa al-Khalifa, reformerte selv kongedømmet da han overtok i 1999.

En ny liberal forfatning ble vedtatt gjennom en folkeavstemning i 2002, og landet er ifølge lovteksten et konstitusjonelt monarki. Nasjonalforsamlingen, som ble oppløst 27 år før, ble gjenopprettet.

Nasjonalforsamlingen består av et representanthus, hvor 40 medlemmer velges gjennom valg, og et konsultativt råd, hvor 40 medlemmer utpekes av kongen.

Politiske partier er formelt forbudt, men såkalte partilister tillates.

Ved valget i 2006 fikk en sjialiste 17 av de 40 folkevalgte plassene, selv om sjiaene utgjør 70 prosent av befolkningen.

I forbindelse med endringene ble tittelen på statsoverhodet også endret, fra emir til konge.