Hopp til innhold

Chirac klar for rettsak og dom

Jacques Chirac møter - som den første franske presidenten siden Philippe Petain ble dømt for landsforræderi i 1945 - i en fransk rettssal, tiltalt for underslag og misbruk av offentlige midler.

Jacques Chirac

Ekspresident Jacques Chirac ankommer sitt kontor i dag morges, timer før rettssaken mot ham startet.

Foto: JACKY NAEGELEN / Reuters

Rettsaken omfatter forhold fra tiden da Chirac var borgermester i Paris, fra1977 til 1995.

Saken startet i dag, men den 78 år gamle tidligere presidenten er ikke ventet å dukke opp før i morgen.

Rettssak Jacques Chirac

Presseoppbudet er stort. Her er en av forsvarerne Jean-Yves Leborgne omringet av fotografer.

Foto: CHARLES PLATIAU / Reuters

Saken har rullet i franske medier og forberedende rettsinstanser i en årrekke. Men straffeforfølgelsen måtte imidlertid vente til Chirac ikke lenger hadde immunitet som president.

Falske ansatte

Saken som nå er for retten, er to sammenslåtte saker.

Chirac er tiltalt for å ha fabrikkert 21 arbeidskontrakter for ikke-eksisterende jobber i Paris by.

I stedet ble lønnsutbetalingene brukt på rådgivere og medarbeidere som arbeidet for Chiracs parti RPR (Rassemblement pour la République - eller Samling for republikken).

Gaullist-partiet RRP er forløperen til dagens regjeringsparti UMP (Union pour un Mouvement Populaire eller Union for en folkebevegelse). UMP ble dannet i forkant av presidentvalget i 2002.

I tillegg er Chirac anklaget for å ha misbrukt sin stilling når det gjelder sju andre stillinger. Dette gjelder forhold i forstaden Nanterre, og personene skal ha arbeidet med å forberede Chirac sin presidentvalgkamp i 1995.

Den tidligere presidenten er ikke anklaget for å ha beriket seg selv.

Video 90676efa-d6af-40d1-9882-2dc792c4c972.jpg

VIDEO: - Det er en enorm interesse her i Frankrike for rettssaken mot landets forrige president Jacques Chirac, forteller NRKs Europa-korrespondent Hege Moe Eriksen.

Betalte seg ut

Deler av saken ble droppet i fjor, da Paris by trakk tilbake søksmålet mot Chirac etter å ha kommet fram til en avtale med den tidligere presidenten og partiet UMP om tilbakebetaling av 2,2 millioner euro.

Chirac personlig betalte vel en halv million euro, uten å innrømme noe skyld.

For Chirac har hele tiden avvist at han kjente til den kreative bokføringen med tilhørende lovbrudd, selv om han ikke benekter at det skjedde. Men det skjedde altså uten hans viten.

Hans forsvarere spiller på at det ligger en skjult politisk agenda bak tiltalen. Etter at Paris by frafalt sitt søksmål, tvilte etterforskningsdommeren på at det ville være klare nok bevis igjen til en domfellelse. Men rettssaken er presset frem av sivile interessegrupper.

Med seg på tiltalebenken har Chirac ni andre, blant annet sin tidligere stabssjef Remy Chardon. Hans forsvarere hevder det er lovstridig å slå sammen to saker til en, og skulle dommeren ønske å utrede dette, kan rettssaken nå bli utsatt i flere måneder.

Bernadette Chirac

Tidligere førstedame Bernadette Chirac avviser at det er noe i veien med mannen.

Foto: JEAN-PIERRE MULLER / Afp

Ifølge fransk lov kan retten ikke kreve at Chirac forklarer seg, men det er ventet at han møter opp i morgen.

Det har vært rykter om at Chirac lider av demenssykdommen Alzheimer, men dette er tilbakevist av hans kone Bernadette.

Ifølge ektefellen er det hørselen og beina som er mest svekket, ikke hukommelsen.

Gjenvalgt med tette franske neser

Allerede under Chirac siste presidentvalgkamp i 2002 hang anklagene tungt over ham, og mange trodde han ville tape for sin antatt sterkeste motkandidat, Lionel Jospin. Jospin var da statsminister og Chirac sittende president i et velgerpåtvunget politisk samboerskap.

Til Frankrikes store sjokk ble Jospin stemt ut i første valgrunde, beseiret av Front National og Jean-Marie Le Pen.

Millioner av franskmenn, selv på venstresiden, holdt seg for nesen mens verden holdt pusten og stemte på Chirac.

Fransk presidentvalgkamp i 2002

En sosialistvelger går gjennom en desinfisering etter å ha stemt på Jacques Chirac 5. mai 2002.

Foto: JEAN-PHILIPPE ARLES / Reuters

Flere av Sosialistpartiets velgere møtte da også bokstavelig opp med neseklyper og gummihansker på valgdagen. En svært uvanlig allianse av kommunister, kirken, fagforeningene og næringslivet samt media fant sammen for å holde Le Pen ute av Elysee-palasset.

For en ting var ulovlig partifinansisering og misbruk av offentlige midler, noe annet var å få en høyreekstrem rasist som president.

Chirac endte opp med godt over 80 prosent av stemmene. Og fem nye år med immunitet.

Juppé betalte prisen

Mens Chirac styrte Frankrike, måtte flere av hans medarbeidere møte i retten.

Tidligere statsminister og nå nylig utnevnt utenriksminister Alain Juppé, som var Chiracs høyre hånd, er en av tilsammen 21 personer som er dømt i sakene rundt PRP og pengesnusket.

I tillegg til saken som nå er oppe for retten, ble Chirac, Juppé og partiet beskyldt for å ha mottatt store pengegaver fra hemmeligholdte givere, i strid med fransk lov.

Frankrikes utenriksminister Alain Juppe

Alain Juppé er tilbake i fransk politikks førstedivisjon.

Foto: ERIC FEFERBERG / Afp

Juppé hadde vært både finansbyråd i Paris og generalsekretær i PRP mens Chirac var borgermester. I tillegg var han landets statsminister fra 1995-1997 og utenriksminister før det (1993-1995).

Da dommen kom i 2004, først på 18 måneders ubetinget fengsel, siden 14 måneders betinget fengsel etter anke, måtte han gå av som borgermester i hovedstaden og som partileder for UMP.

Han ble også fradømt retten til å drive politisk virksomhet i ett år, etter først å ha blitt fradømt retten i 10 år.

Fallet var stort og hardt for den politiske wonderboyen. Mange mente Juppé, som var Chiracs håndplukkede mann, måtte ta støyten for sjefen.

Juppé har siden reist seg politisk igjen, med nye ministerposisjoner selv om det ble Nicolas Sarkozy, som Chirac hadde et svært anstrengt forhold til, og ikke Juppé, som ble president, partiformann og etterfølger.

Spørsmålet er hvilken dom og ettermæle Chirac selv får. Blir han funnet skyldig, risikerer den gamle statsmannen opptil 10 års fengsel og bøter i en størrelsesorden opp mot 150.000 euro.

Men juseksperter tviler på om den tidligere presidenten kommer til å måtte sone, selv om han skulle bli dømt.

SISTE NYTT

Siste nytt