Chilenske gruvearbeidere sliter etter mirakelredning

De 33 gruvearbeiderne ble verdenskjente, og millioner fulgte gledesscenene da de ble hentet opp fra dypet i fjor høst. Men nå har hverdagen vendt tilbake, og den er vanskelig å forholde seg til for arbeiderne etter de harde påkjenningene.

Ifølge legene lider alle unntatt én av dem av psykiske problemer, ifølge TV-kanalen CBS.

Mario Sepulveda går på sterke medisiner. Alex Zega blir skremt av høye lyder og tør ikke gå inn i trange rom, mens Victor Zamora sier han ikke klarer å ha et normalt forhold til familien sin.

Detaljene om hva de skal ha opplevd, blir nå brettet ut i en ny bok av journalisten Jonathan Franklin, som dekket hendelsene for avisene The Washington Post og The Guardian.

• Les også: Gruvearbeiderne hjem til jubel
• Les også: «Drukner» i gavetilbud

Mareritt

Franklin forteller til TV-kanalen CBS at flere av gruvearbeiderne i dag sliter med mareritt, men at mange av dem ikke benytter seg av tilbudet om psykologhjelp.

– De liker ikke psykologer. Psykologene forstår dem ikke så godt, det er en kulturkollisjon. Det de trenger, er gruppeterapi. De trenger at noen sender dem på stranda, betaler regningen og gir dem beskjed om å snakke ut, mener Franklin.

Flere overlevende opplever nå at sykepengene de har fått, blir stanset, men de tør ikke dra tilbake til arbeidet, ifølge forfatteren av den ferske boka 33 Men.

• Les også: Alle gruvearbeiderne er reddet ut
• Les også: Gruvearbeiderne mister retten til sykepenger

Ville slippe lidelse

Sepulveda forteller at han vurderte kannibalisme da han satt innesperret.

– Mat eller ikke mat, jeg var fast bestemt på å komme meg ut derfra. Hvordan? Jeg måtte tenke på hvilken gruvearbeider som ville stryke med først, og så begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne spise ham, sier han til CBS.

Ifølge Victor Zamora, en annen av gruvearbeiderne, vurderte flere av dem sterkt å ta sitt eget liv.

– Dersom vi skulle fortsette å lide, ville det være bedre for oss alle å gå til tilfluktsrommet, starte en motor og bare gi slipp ved hjelp av karbonmonoksid, var hans tanke.

Gruvearbeiderne satt innesperret i 16 dager før redningsarbeiderne fikk kontakt med dem. Først etter 69 dager slapp de ut, i oktober i fjor.

Redningsaksjonen ble fulgt av TV-seere kloden rundt, men ifølgeFranklin var det en barnevennlig versjon av begivenhetene verden fikk høre.

– Det var mye mer kaos i virkeligheten, sier Franklin til CBS.

Mario Sepulveda (t.v.), en av gruvearbeiderne som satt innesperret i 69 dager dypt under jordoverflaten i Chile, gir autografen sin under et arrangement i byen Concepcion.

Foto: PHELAN EBENHACK/Reuters

Hasj og porno

I boka hevdes det at gruvearbeiderne fikk sendt ned hasj og porno med brevene de fikk ovenfra, for å gjøre ventetiden mer til å holde ut.

Men da en velgjører ville sende ned ti oppblåsbare sexdukker, sa legen som bisto i redningsarbeidet, nei. Han fryktet at de ville skape sjalusi og konflikter mellom gruvearbeiderne, skriver flere medier.

Ifølge Franklin var gruva svært utrygg, og det falt stadig vekk steiner fra taket. Et skred kuttet fiberkabelen som sendte bilder fra dypet opp til overflaten.

– De måtte lage et juksesignal til omverdenen som så på, for å gi inntrykk av en perfekt redning. Noe av det var opptak av tidligere bilder, på grunn av rasene i tunnelen, sier Franklin til CBS News.