Bevegelsen oppstod tilsynelatende ut av ingenting. Nå er demonstrantene den største trusselen president Hosni Mubarak (82) har stått overfor i de 30 årene han har sittet ved makten i Egypt.
Les også:
Les også:
Les også:
Ifølge den amerikanske avisen Washington Post er bevegelsens mangel på symboler, plattform, klare lederskikkelser og en klar infrastruktur som er kjernen i demonstrantenes suksess.
Det gjør at bevegelsen kan utnytte en bred folkelig misnøye med dagens ledelse samtidig som de slipper å gli inn i interne fraksjonsstridigheter. Organiseringen gjør det også umulig for Mubarak og myndighetene å slå ned på sentrale skikkelser for gjennom det å stoppe opprøret.
Ingen står klar til å ta over
Spørsmålet alle stiller seg er hvem som kan lede Egypt fra dagens styresett til et fungerende demokrati.
– Det finnes flere talentfulle mennesker som kan lede dette landet, Bare det ikke er Mubarak og hans folk, sier 31 år gamle økonomen Ahmed Allam til Washington Post.
Samtidig klarer ikke den offisielle opposisjonen i landet å samle demonstrantene til å støtte dem. Til det kom de alt for sent på banen da urolighetene begynte, og de mangler en samlende lederskikkelse folket på Tahir-torget oppfatter som en mulig overgangsfigur.
Étt av navnene som har blitt nevnt i vestlige medier, er tidligere fredsprisvinner Mohamed ElBaradei. Han har også selv fremstilt seg som en mulig overgangsleder med både politisk og folkelig støtte, og han har signalisert at han er klar til å gå i dialog med det sittende regimet om en overgang til demokratiet.
Da ElBaradei talte til demonstrantene tidligere i uken var det imidlertid mange som ikke engang tok seg bryderiet med å stoppe.
Ekstrem opposisjon
En annen grunn til at opposisjonen ikke har klart å samle bevegelsen som har reist seg mot det sittende regimet, er at opposisjonen har en tendens til å være orientert mot ekstreme ideologier.
Les også:
De har også vist at de tidligere ikke har klart å samarbeide.
– Demonstrasjonene signaliserer ikke bare slutten på Mubaraks regime. De signaliserer også slutten på Mubaraks tradisjonelle opposisjon fordi de feilet totalt når dette toget forlot plattformen. Den bevegelsen vi ser i dag er høyst reell og ikke i nærheten av den karrikaturen av en opposisjon vi tidligere har sett i Egypt, sier den egyptiske politiske analytikeren Hisham Kassem.
Venter på redningsmannen
Forsker Amr Hamzawy ved Carnegie Middle East Center i Beirut mener imidlertid at en klar leder er mindre viktig enn en god plan for hvordan man skal klare å bevege det egyptiske samfunnet fra å være et diktatur til å bli en velfungerende demokrati.
– Og hvem kunne vel ane at en mann i olabukse i Tsjekkoslovakia skulle tre frem som en leder, sier Kassem pekende på Vaclav Havels rolle under kommunismens fall i Øst-Europa rundt 1990.
Én mann utmerker seg
Og det er ikke helt uten håp om å finne en lederskikkelse som kan ta Egypt inn i demokratiet.
Det finnes nemlig én person som trekkes frem som en mulig leder. Det er lederen av Den arabiske liga, Amr Moussa (74). Han er en høyt respektert mann i den arabiske verden, og er populær for å ha vært skarp i sin kritikk mot Israel og deres behandling av palestinerne.
BBC skriver at Moussa har blitt omtalt som den presidenten egypterne ville ha valgt om de hadde et reellt valg, og Time Magazine har beskrevet ham som en av de best likte personene i den arabiske verden.
Moussa ble avsatt som utenriksminister i 2001 etter å ha sittet i Mubaraks regjering i ti år. Siden har han fremmet interessene til 22 araberland i Den arabiske ligaen. Det spekuleres i at Mubarak avsatte ham fordi han ble for populær.
NRKs reporter Sidsel Wold sier at folk hun møter på gata i Kairo roper på Amr Moussa som deres nye leder.