Livsvarig fengsel for indisk menneskeretts-aktivist

Menneskerettighetsaktivisten ble funnet skyldig i å ha samarbeidet med – og hjulpet – maoistgeriljaen i delstaten Chhattisgarh.

«Sjokkerende»

Arrestasjonen av Binayak Sen i 2008 vakte internasjonal oppsikt. Dommen på livsvarig fengsel vil gjøre Dr. Sen til en martyr og i India er den allerede kalt en skandale.

Den anerkjente avisen The Hindu kaller på lederplass i dag rettsavgjørelsen for «sjokkerende».

Dommen er «så uakseptabel og skandaløs at den sår tvil om helt grunnleggende prinsipper ved det indiske juridiske system».

Det er klart at dommen vil bli anket, den har «rystet nasjonens samvittighet», som The Hindu skriver. Andre karakteriserer dommen som en skamplett for Indias demokrati.

Anklagene

Binayak Sen skal ha bistått den maoistiske Naxalitt-geriljaen i det såklate ”røde beltet” i det østlige sentral-India.

Han ble funnet skyldig i kriminell sammensvergelse for å føre krig mot staten. Men i følge Sens forsvarer var bevisene særdeles svake.

Ingen bestrider at han har besøkt en maoist-leder i fengsel, men det skal i følge Sens sympatisører ha vært for å gi maoist-fangen medisinsk behandling.

Det understrekes også at hvert besøk skjedde i henhold til fengslets egne regler for den slags og at det alltid var fangevoktere til stede.

At han har vært i besittelse av et eksemplar av Karl Marx: Kapitalen er ingen forbrytelse i India påpeker hans forsvarer.

Andre «bevis» virker heller ikke overbevisende. Han skal også ha mottatt «takkebrev» fra en maoist-leder for sin innsats.

Politiets forsøk på å knyte ham til det hemmelige pakistanske politiet ISI falt også i fisk. Det viste seg at den «avslørende» korrespondansen med ISI var med India Social Institute, samme forkortelse, annen institusjon.

Prisbelønnet

Den anerkjente legen sa opp en lovende akademisk stilling i hovedstaden New Delhi på slutten av 70-tallet for å bruke sin medisinske kunnskap til beste for de fattige innbyggerne på Indias landsbygd.

Han har fått en rekke internasjonale priser for det forebyggende helsearbeidet han har organisert i delstaten Chhattisgarh. Dr. Binayak Sen har sett mye urett på den indiske landsbygda og han har kritisert myndighetenes politikk i alminnelighet og de militæres fremferd i særdeleshet.

Dette skal han ha gjort ut i fra sitt humanistiske – og ikke et politisk – ståsted. Han har fått støtte fra Amnesty International og den kjente amerikanske menneskerettighetsaktivisten Noam Chomskey har fått med seg en rekke internasjonale aktivister og Nobel-prisvinnere og protestert på behandlingen av Dr. Sen.

Overrasket

På grunn av sin kritikk har Dr. Sen ikke vært noen populær skikkelse blant statlige myndigheter i Chhattisgarh. Familien sier at de lenge har følt seg som «et mål», men trodde at mer enn 2 år i varetekt var straff nok.

Ilina Sen, gift med Binyak Sen, sier hun fryktet en lengre straff, men at de var uforberedt på en dom på livsvarig fengsel.

Familien mener at enkelte «bevisene» var plantet av politiet og at mange av de 185 vitnene – de fleste av dem politifolk – ikke kom med noen opplysninger som underbygget påstanden om sammensvergelse og foræderi.

Umiddelbart etter at dommeren hadde dømt Dr. Binayak Sen til livsvarig fengsel ble han ført ut av rettslokalet i Raipur og kjørt vekk.

– Jeg trodde ikke dette kunne skje i India, sa Ilina Sen.

– Men det har skjedd og jeg er lei meg på vegne av landet mitt.

Demonstrasjoner

Saken vil bli anket til en høyere rettsinstans, men siden det er rettsferie i India til over nyttår vil ingenting skje de første par ukene.

Det er reist krav om at Dr. Sen må bli løslatt mot kausjon, mens anken behandles og det er tillyst flere demonstrasjoner til støtte for den internasjonalt kjente legeaktivisten i hovedstaden New Delhi i romjulen.

«Krisen i det indiske demokratiet kan ikke bli farligere enn dette», skriver forfatteren Arundhati Roy i en kommentar.

Hun er selv tiltalt for «foræderi» etter å ha stilt spørsmål ved Kashmirs status som en del av India.

India kaller seg verdens største demokrati – og er det også, men landet sliter med å tillate kritikk av myndigheten på områder som er politisk følsomme.