En slik solidaritetserklæring kan bli undertegnet på det nordiske utenriksministermøtet i Helsingfors i Finland i april.
Etter det NRK forstår presser nå både Finland og Sverige på for å få fortgang i arbeidet med et mer forpliktende sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, innefor rammene av NATO og EU-medlemskapet.
Kan undertegne til våren
Ideen om en nordisk solidaritetsgaranti er et av de mest kontroversielle forslagene i rapporten som Norges tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg la fram i 2009.
- LES OGSÅ: Foreslår nordisk sikkerhetsstyrke
- Les hele Stoltenberg-rapporten her
I høst har arbeidet med en slik solidaritetsgaranti pågått for fullt, og ifølge kilder i det finske utenriksdepartementet kan de nordiske utenriksministerene komme til å undertegne den i april neste år.
– En lang rekke forhold som miljø, terror, kriminaltiet og naturødeleggelser gjør at vi ikke er uberørt av det som foregår i et av de nordiske landene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Mer forsiktig
Fra norsk side er man noe mer forsiktig med tidsplanen enn finnene og svenskene. Støre understreker dette om erklæringen som vil være forpliktende.
– Skulle det skje noe med et nordisk land, havner Norge i et veldig uføre. Så vil vi tenke at vi stiller opp, slik som vi for eksempel stilte opp for Island da de havnet i et økonomisk uføre.
– Men hvis det handler om militære spørsmål, skal man ikke gi erklæringer man ikke har til hensikt, eller har kapasitet til å følge opp. Derfor blir måten vi formulerer oss på i denne saken, svært viktig, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
– Må ikke svekke NATO
Det har gått 20 år siden den kalde krigen tok slutt, og de nordiske landene vokser stadig tettere sammen.
– Alle samarbeidstiltak vi nå går i gang med, bør ha en utgang som handler om å markere solidaritet i en ny tid, mener Støre.
I NATO-pakten bygger samarbeidet i stor grad på artikkel fem, som binder partene til å betrakte et angrep på et av medlemslandene som et angrep mot dem alle.
Men utenriksministeren advarer mot å tolke den nordiske solidaritetserklæringen som et alternativ til «én for alle – alle for én prinsippet» som NATO bygger sitt samarbeid på.
– Nei, det har vi ikke nordiske oppsett for på den militære siden. Det er veldig viktig at vi ikke inngår forpliktelser eller avtaler som svekker Norges NATO-medlemskap, som er bunnplanken i norsk sikkerhetspolitikk.
Diskusjon i Stortinget først
Støre mener likevel at det er mulig å formulere en solidaritetserklæring mellom nordiske land som illustrerer at vi er avhengige av hverandre, at vi vil stille opp for hverandre og at vi forplikter oss selv til det.
– Men det skal også stå at dette gjør vi vel vitende om de forpliktelsene vi har via EU-medlemskap og NATO-medlemskapet, påpeker ministeren.
Saken vil bli diskutert politisk i Stortinget før Norge eventuelt undertegner en solidaritetsavtale med andre nordiske land.
– Alle saker som omhandler såpass viktige spørsmål må vi selvfølgelig innom i både regjering og Stortinget først, avslutter Støre.
