Hopp til innhold

Solheim frykter forverring i Haiti

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) er bekymret for utviklingen i Haiti. To menn ble drept da FN-soldater skjøt med skarpt mot demonstranter som protesterte mot det dødelige kolerautbruddet mandag.

Video Kolera og opprør i Haiti

Desperasjonen sprer seg i jordskjelv- og kolerarammede Haiti. (Dagsrevyen 16.11.2010)

– Dette viser hvor dramatisk situasjonen er på Haiti, sier Solheim som selv skal besøke det jordskjelvrammede landet om et par uker.

To menn ble drept i opptøyene i Cap-Haitien . Den ene skal ha blitt skutt av en FN-soldat da folkemengden kastet stein mot den fredsbevarende styrkens base i utkanten av byen.

Erik Solheim besøker Haiti

Erik Solheim besøkte Haiti i april etter jordskjelvet. Om to uker skal han tilbake.

Foto: Bondevik, Andreas / SCANPIX

– Dette området ligger langt fra jordskjelvområdet, og det var ingen skader der under skjelvet. Haiti var et av verdens mest dårligst stilte land før skjelvet, og det har blitt enda vanskeligere etter skjelvet. Folk er fortvilet, forteller utviklingsministeren.

Gir FN skylden

Katastroferammede haitiere gir FN-soldater fra Nepal skylden for kolerautbruddet i landet, og viser til DNA-tester som viser at kolerabakterien i Haiti er beslektet med en asiatisk variant.

FN benekter at det er funnet slike bakterier i elven som renner forbi leiren, og

Kolera i Haiti

Røde Kors frykter at så mange som 200.000 mennesker kan bli smittet av Kolera i Haiti.

Foto: Emilio Morenatti / Ap

mener at det er en forbindelse mellom de voldelige demonstrasjonene og presidentvalget i Haiti 28. november.

– Man kan ikke utelukke at tvilsomme politiske grupper utnytter situasjonen rett før valget for egne snevre formål, sier Solheim.

Demostrasjon mot kolera

En kvinne dekker til ansiktet for å unngå røyken fra de brennende bildekkene under en demonstasjon mot det dødelige kolerautbruddet.

Foto: Emilio Morenatti / Ap

Døde kropper mange steder

Solheim frykter en forverring i Haiti, til tross for den enorme hjelpeinnsatsen som er gjort av hjelpearbeidere etter skjelvet.

Fortsatt lever over én million mennesker i telt. Nær ingenting av den nedraste bygningsmassen er kjørt bort.

– All sementen og bygningsblokkene som ligger der tilsvarer en lastebilkolonne fra New York til San Francisco, og tilbake - to ganger. Det er en kolossal oppgave, forteller han.

– Når det i tillegg ligger døde mennesker og dyr mange steder, er smittefaren stor.

Helsemyndighetene i landet melder at over 1000 mennesker har dødd av kolerasykdommen. Røde Kors frykter at så mange som 200.000 mennesker kan bli smittet av sykdommen .

Må gjennomføre valget

Til tross for kolerautbruddet ønsker både regjeringen og FN-styrken å gjennomføre valget på ny president og nasjonalforsamling i slutten av måneden.

Haitis president René Préval

Haitis president René Préval har uttrykt et klart ønske om å gå av.

Foto: Carlos Barria / Scanpix/Reuters

Men mange frykter at urolighetene vil tilta frem mot valget.

– Ingen vet hvem som kan bli valgt. Det er omtrent 20 kandidater, og ingen av dem har stor støtte. Det er altså en helt uavklart politisk situasjon på toppen av de humanitære vanskelighetene, sier Solheim.

Han mener likevel at valget må gjennomføres, fordi alternativet er verre da sittende president, René Préval, har gjort det klart at han ønsker gå av.

– Man må få på plass et nytt styre som kan lede Haiti i de årene med gjenoppbygging de står foran. Men det er mange vanskeligheter med dette valget, det er helt soleklart, sier utviklingsministeren.

Skammelig av verdenssamfunnet

Over 1,3 millioner mennesker bor fortsatt i provisoriske teltleirer etter jordskjelvet som rammet Haiti i januar, og de sanitære forholdene er elendige mange steder.

Solheim mener verdenssamfunnet har sviktet det lille landet.

– Det er skammelig hvordan de lovet masse, og har levert veldig lite. Mye godt arbeid er blitt gjort, men i forhold til de løftene som ble gitt har de fått mye mindre.

– Dessuten har ikke hjelpearbeidet vært godt nok organisert. Men den mest kritiske faktoren er at landet i utgangspunktet ikke har god stat som kan lede hjelpearbeidet.

SISTE NYTT

Siste nytt