Dette er Lashkar-e-Taiba

Målet var at Kashmir skulle bli en del av Pakistan, og Lashkar-e-Taiba (LeT) fikk innledningsvis betydelig støtte fra pakistanske sentralmyndigheter da de kjempet mot samme fiende.

På det tidspunkt på 1990-tallet var de fleste pakistanske geriljasoldatene på den indiske siden av grensen verdslige nasjonalister, mens LeT hadde et mer omfattende fundamentalistisk mål.

De ønsket å erobre Kashmir for så å etablere en islamsk stat i Sør-Øst Asia som kunne forene regionens muslimer.

Les: Het og blodig sommer i Kashmir

Det bor om lag en halv milliard muslimer i Pakistan, Bangladesh og India til sammen. 160 millioner indiske muslimer utgjør en religiøs minoritet på 13 prosent av landets befolkning.

Les: Den gjenlevende mumbaiterroristen

Lashkar-e-Taiba har utpekt hinduismen som fiende av islam, og dermed India som en fiende av Pakistan. LeT har stått bak en rekke terrorangrep i nabolandet.

Gruppen ble forbudt i Pakistan i 2002, men får etter alt å dømme både hjelp, trening og økonomisk støtte fra ISI, den mektige pakistanske etterretningstjenesten.

Angrepet på Mumbai i november 2008, skal nærmest ha vært en påskjønnelse fra ISI til tålmodige LeT-aktivister, ifølge indisk etterretning, fordi kampen om Kashmir har kommet i bakgrunnen og ikke prioriteres så lenge det er krig i Afghanistan og væpnet konflikt i stammeområdene i det vestlige Pakistan.

Les: Indias amerikanske hodepine

Organisasjonen har vist at den har en viss oppslutning på grunnplanet i Pakistan. Ved naturkatastrofer har LeT vært både tidlig ute med - og svært effektive til - å drive nødhjelp, bl.a. ved flomkatastrofen i høst.

Lashkar-e-Taiba har også enkelte små celler «bak fiendens linjer” i India, der muslimske sympatisører samler inn penger og bistår LeT i planlegging av aksjoner på indiske jord.

Lashkar-e-Taiba står på de fleste vestlige lands lister over terrororganisasjoner.

Selv om Kashmir er hovedarenaen for LeT, har Lashkar-e-Taiba samarbeidet med andre grupperinger, blant annet Al Qaida på andre fronter som i Afghanistan.

India, Pakistan og Kashmir

63 år senere er de to landene bitre fiender. Stikkordet er Kashmir, den omstridte grensedelstaten.
Kashmir er et muslimskdominert område, men er også historisk og kulturelt viktig for hinduene. Det finnes i tillegg en enklave i nordøst med buddister.
Da det britiske India ble delt, var imperiet et lappeteppe av britisk-administrerte områder og 565 formelt selvstendige fyrstedømmer.
Flere av fyrstedømmene kunne velge om de ville tilhøre India eller Pakistan.
Den hinduistiske maharadjan av Kashmir valgte etter tvil, å søke militær støtte fra India i urolighetene som oppstod under og etter imperieoppløsningen.
India forlangte som motytelse at Kashmir ble en formell del av India, noe Pakistan protesterte mot.
Jammu og Kashmir er nå en egen delstat i India.
Det har siden 1947 vært utkjempet tre kriger om Kashmir.
Etter den første krigen ble området i 1949 delt av FN i en våpenhvileavtale, hvorav den største delen tilfalt India.
Grensen går under navnet Kontroll-linjen og overvåkes fortsatt av FN-styrker.
I tillegg har Kina siden 1962 okkupert et område i nordøst av den indiske delen.
FN har i flere omganger anmodet Pakistan om å trekke sine militære styrker fra den pakistanske delen og India om å holde folkeavstemning og la kashmirerne selv bestemme hvilken nasjon de ønsker å tilhøre - uten at anmodningen har blitt etterkommet.
Kashmir har i perioder hatt delvis selvstyre.
Etter krigen mellom India og Pakistan i 1971, som førte til at Bangladesh ble opprettet, ble man enige om forhandlinger for å løse Kashmir-problemet - uten at man har kommet særlig lenger.
Det har i årene etter 1949 variert hvilket ønske om tilhørighet som har vært sterkest; pakistansk, indisk eller selvstendighet.
To proindiske partier styrer nå den indiske delen av Kashmir.