EUs ledende kvinne, forbundskansler Angela Merkel, .
Hun ønsker tøffe tiltak for å dra EU ut av den økonomiske krisen: Automatiske sanksjoner for land med store budsjettunderskudd og fjerning av stemmeretten for de som ikke greier å få has på underskuddene har vært Merkels medisin.
Men stilt overfor Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, har Merkel måttet modere seg.
Krever endringer i Lisboa-traktaten
I forkant av disse dagers EU-toppmøte presenterte de to mektige statslederne sitt kompromiss. Begge gikk inn for opprettelsen av en permanent redningspakke, lik den som reddet Hellas fra konkursens rand tidligere i år.
Merkel fikk også gjennom forslaget om å fjerne stemmeretten for land i økonomisk trøbbel, men måtte oppgi kravet om at det skulle være automatikk i sanksjonene.
Problemet er bare at Merkel mener et permanent redningsfond krever traktatsendringer i EUs nylig vedtatte Lisboa-traktat.
Dermed spredte panikken seg blant EUs-sjefer på toppmøte i Brussel.
Høy temperatur på toppmøte
«Kun en tåpe frykter ikke traktatsendringer» er et velkjent mantra blant diplomater i Brussel.
De vet hva de snakker om. Det tok ti år og flere negative folkeavstemninger før Lisboa-traktaten ble vedtatt.
Nå, et drøyt år senere, er det altså allerede endringer på gang. Ifølge dagens ordning er hvert EU-land ansvarlig for egen gjeld. En permanent redningspakke vil medføre ifølge Merkel medføre en traktatsendring, og hun får nå støtte fra mange av EUs regjeringssjefer.
De håper alle at saken kan ordnes uten å utløse et skred av folkeavstemninger.
«Traktatsspøkelset går gjennom Europa» skrev danske Kristeligt Dagblad. I Danmark utløser for eksempel enhver suverenitetsavståelse en folkeavstemning.
Debatten er allerede i gang om Lisboa-traktaten kan endres uten at folket får si sitt, selv om endringen er aldri så liten. Inntill videre har EUs sjefer overlatt til EUs president, Herman Van Rompuy, å utrede mulighetene videre. Saken er allerede satt opp på dagsordenen til det kommende toppmøtet i desember.
Én seier og ett tap
Med støtte til det permanente redningsfondet har Merkel vunnet en viktig seier i EU. Slik vil hun slippe å måtte forklare tyske borgere hvorfor de må ta mesteparten av regninga dersom fremtiden skulle bringe nye greske tragedier i eurosonen.
Men fjerning av stemmeretten var det verre med.
Forslaget møtte massiv motstand blant regjeringssjefene. Tanken på at ens eget land risikerer umyndiggjøring dersom budsjettene går i underskudd, er lite tiltalende for statsoverhoder i krisetider, og Merkels tøffe linje får liten støtte på toppmøtet.
Andre sanksjoner diskuteres, som for eksempel muligheten for å tilbakeholde utbetaling av midler fra EUs fond. Det er bred enighet om at noe må gjøres. Mange land har kommet ut å kjøre med store underskudd og for mye statsgjeld.
Stikkord for fremtiden er budsjettdisiplin, overvåking og kontroll. Så gjenstår å se om den foreskrevne medisinen er sterk nok til å hale Europa ut av krisen.
