Både statistikken og meningsmålingene taler imot president Barack Obama når USA går til urnene tirsdag.
Vil miste omtrent 50 seter i Huset
I dag har president Obamas parti Demokratene flertall i begge kamrene i Kongressen. I Representantenes hus har Demokratene 257 av 435 seter, og i Senatet har partiet 59 av 100 seter.
I gjennomsnitt ved de 17 siste mellomvalgene har partiet til de sittende presidentene mistet 28 seter i Representantenes hus og fire i Senatet.
Dette er ikke en statistikk president Obama ligger an til å pynte på. Republikanerne kommer til å ta mer enn de 39 nødvendige setene i Representantenes hus til å frata Demokratene flertallet her, og det ni seter store flertallet Demokratene i dag har i Senatet henger i en tynn tråd.
Alle 435 seter i Huset skal velges på nytt, som de gjør hvert andre år, mens 37 av 100 seter i Senatet skal i år velges på nytt.
Bedre å si nei enn ja
Ved hvert mellomvalg søker man etter forklaringer, og bortforklaringer, på hvorfor det går som det går i valgene.
De mest spennende forklaringene går på enkelthendelser, men det finnes også generelle teorier på hvorfor den sittende presidentens parti nesten alltid går tilbake.
En disse av teoriene er at mellomvalgene kan forstås som en popularitetsmåling for den sittende presidenten, som jo ikke er til valg da. Valget er likevel et valg for eller mot presidentens parti.
Det er to grunner til at de negative stemmene er tydeligere i mellomvalgene enn i presidentvalget, ifølge Samuel Kernell, professor i politisk vitenskap ved University of California i San Diego.
- Det er ingen motkandidat, og derfor er det bare den sittende presidenten som blir målt. Presidenten blir bare målt for seg selv, uten noen mulig motkandidat.
- Det er færre store hendelser som kan lede oppmerksomheten bort fra den negative oppmerksomheten en sittende president får. Det er heller ingen debatter mellom to kandidater eller to konkurrerende visjoner for hvordan USA skal være.
Følgene av dette er ifølge Kernell at det er større sannsynlighet for at de som ikke er enige med presidentens politiske linje, møter opp for å stemme ved mellomvalget enn de som er enige.
- Det å være mot en presidents politikk er en sterkere drivkraft til å stemme på det andre partiets kandidat ved kongressvalget, enn det at man er for et partis politikk er nok til å få en velger til å stemme på partiet.
- Også blant uavhengige velgere er misbilligelse en sterkere drivkraft enn anerkjennelse når det gjelder å velge parti.
Ikke sikker på at alt håp er ute for Demokratene
Bob Shapiro, professor i politisk vitenskap ved Columbia University i New York, er spent foran valget, og vil ikke si for sikkert at løpet er så kjørt for Demokratene som mange av de politiske kommentatorene i USA hevder i disse dagene.
– «Alle» virker ganske sikre på at Demokratene kommer til å miste flertallet i Huset, og kanskje også i Senatet. Men jeg er ikke like sikker. Motstanden mot president Obama kan være mindre enn det meningsmålingene klarer å fange opp, sier Shapiro til NRK.
Shapiro peker på tre hovedgrunner til at den sittende presidenten får en lekse i mellomvalgene.
– Det aller viktigste er økonomien. Det er ikke uvanlig at landets økonomi er verre ved mellomvalget enn ved presidentvalget, og Obama arvet en elendig økonomi. Men amerikanere flest har ikke fått det bedre på disse to årene. Siden president Obama inntok Det hvite hus har arbeidsledigheten som var på 7,5 prosent, økt med 2 prosent.
– Nyvalgte presidenter vil alltid komme inn med en forventning om noe, av og til ekstremt, nytt. President Obamas liberale holdninger vil etter hvert ha blitt for ekstremt for mange, og de vil stemme mot ham nå.
– Mindre grupper som ved presidentvalget ga presidenten sin stemme fordi de lot tvilen komme ham til gode, vil nå være misfornøyde. Når mange av disse smågruppene stemmer likt, gir det store utslag, sier Shapiro.
Hvis han skal peke på én ting som kan felle presidentens parti ved valget, er det at de store forventingene som Obama hadde med seg inn i Det hvite hus, er uforløste.
Flere misliker enn liker Obamas jobb
Resultatene i mellomvalgene henger nøye sammen med de sittende presidentenes «job approval», om det amerikanske folket mener presidenten har gjort en god jobb i løpet av de siste årene.
På Gallups målinger denne høsten har president Obamas godkjent-rate i gjennomsnitt vært på cirka 45 %. I gjennomsnittet som er samlet hos Real Clear Politics er det flere som synes presidenten gjør en dårlig jobb enn de som synes han gjør en god jobb. Generelt kan man si at desto mer populær en president er, desto færre seter mister partiet hans i Kongressen.
Likevel har bare to presidenter siden andre verdenskrig, president Bill Clinton i 1998 og president George W. Bush i 2002, vunnet seter i Representantenes hus i mellomvalget. Begge hadde popularitetsmålinger på over 60 % foran valget.
Det hadde også Dwight D. Eisenhower i 1954, John F. Kennedy i 1962 og Ronald Reagan i 1986 - uten at partiene deres tok flere seter i Representantenes hus i mellomvalget.
Lite hjelper det for president Obama at bare 20 % av de spurte i en måling Gallup utførte for USA Today i sommer, svarte at de synes Kongressen - der Demokratene har flertall - gjør en god jobb.
Ei heller er det godt nytt for presidentens parti at bare 23 % av alle amerikanere i en Gallup-måling svarer at de er tilfredse med hvordan tilstanden er i USA. Gjennomsnittet har siden 1979 vært på 40 % tilfredshet.
Resesjon, krig og helsereform
Når det er så liten sammenheng mellom en presidents popularitet og vinn-eller-tap i Kongressen i et mellomvalg, er det fristende å lese inn i mellomvalgene økonomiske og historiske årsaker til at presidentenes parti mister seter.
I 1946 var president Harry S Truman upopulær for måten han håndterte arbeiderstreikene etter krigen. President Dwight D. Eisenhower fikk av Demokratene skylden for resesjonen i 1958.
At president Lyndon B. Johnson mistet 48 seter i Huset i 1966 kan være på grunn av misnøyen med Vietnamkrigen og raseopptøyene i USA.
President Clinton fikk svi for Hillary Clintons forsøk på helsereform og forsøket på å begrense amerikanernes tilgang til våpen i 1994.
Uansett forklaringer: tapet er ikke bra
At økonomien var elendig da president Obama tok over ledelsen er sant, men å skylde på forgjengeren etter to år fungerer ikke. President Obama har havnet i den situasjonen at demokrater i valgkampen har kviet seg litt for å bli fotografert sammen med ham.
Det er likvel ikke sikkert eller sannsynlig at et elendig resultat nå vil ha for mye å si for presidentvalget i 2012. I en Pew-måling svarer 47 prosent at de håper presidenten stiller igjen, mens 42 sier nei - selv om spørsmålet er litt irrelevant siden Obama faktisk vil søke gjenvalg. Tallene er likevel sterkere enn det presidentene Reagan og Clinton, som begge ble gjenvalgt to år senere, hadde i henholdsvis 1982 og 1994, mens presidentene Jimmy Carter og George H.W. Bush hadde de sterkeste målingene, og tapte gjenvalgene.
Men man må likevel ikke gå i fellen og tro at et massivt tap for Demokratene nå er bra for partiet, eller at det på sikt er bra for Obama at han mister 50 partifeller og flertallet i Huset.