Cameron sparker 500.000 ansatte

Opp mot en halv million offentlige arbeidsplasser i Storbritannia vil forsvinne i løpet av de neste fire årene, rapporterer BBC.

Skylder på Gordon Brown og Labour

Det gjennomsnittlige budsjettkuttet i de britiske departementene som finansminister George Osborne i dag skal legge frem, er på 25 prosent, og er forhandlet mellom de forskjellige ministrene de siste månedene.

Frykten for å bli et nytt Hellas er stor, og det britiske budsjettunderskuddet er på 11 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Til BBC i juni år sa finansministeren:

– Hellas er et eksempel på et land som ikke tok tak i problemene sine. Det er en skjebne jeg vil unngå .

– Labour belånte Storbritannia til pipen, sa statsminister David Cameron på De konservatives landsmøte i Birmingham i tidligere i oktober. Pengene som nå går til å betale renter, kan brukes på andre ting, mener torylederen.

Får kritikk av nyvalgte Miliband

I tillegg til at 500.000 offentlige jobber nå forsvinner, må britene også vente seg kraftige kutt i velferdstilbudene.

Labours nyvalgte leder Ed Miliband er sterkt kritisk til hva Cameron nå skal gjøre, og mener regjeringen gambler med britenes økonomi.

– Det finnes alternativer. Det regjeringen burde gjøre er å komme med en plan som reduserer budsjettunderskuddet men også beskytter arbeidsplasser og sikrer vekst, sier Miliband.

– Over hele landet kommer folk nå til å frykte at jobbene deres forsvinner og at de mister mange av tilbudene de er avhengige av.

• Les NRKs utenrikskorrespondent Gry Blekastad Almås sin kommentar: Statsministeren med sparekniven

Beholder barnetrygden

De forskjellige kuttene i departementene ligger på mellom 25 og 40 prosent, bortsett fra departementene for helse og internasjonal utvikling.

I Forsvarsdepartementet kuttes det med 8 prosent. Det vil si at 42.000 arbeidsplasser, både i departementet og i militæret, vil forsvinne innen 2015.

Den britiske regjeringen har allerede annonsert at den kommer til å stanse utbetalingene av barnebidrag til høytlønnede.

Ifølge BBC kom det tidligere rapporter om at barnebidraget kunne bli kuttet helt for barn over 16 år - mot 18 år i dag, men det skal likevel ikke skje.

Kuttene som kommer:

• Kuttene går også ut over ministrene selv, som skal ha godtatt et lønnskutt på 5 prosent. Statsminister Cameron har også annonsert at det vil bli slutt på alle bonusutbetalinger til offentlig ansatte. Regjeringsmedlemmene får ikke lenger hver sin limousin med sjåfør.
• Ifølge avisen the Guardian ryktes det at 50 prosent av de ansatte i departementet for kultur, media og idrett kan miste jobbene sine.
• 42.000 ansatte i Forsvarsdepartementet eller i militæret vil miste jobben i løpet av de neste fire årene. Store planlagte forsvarsprosjekter vil bli lagt på is, og mye utstyr som tanks og tungt artilleri vil forsvinne.
• Det er ventet at budsjettene til skolene vil bli skjermet, mens det vil komme kutt i den høyere utdanningen.
• The Guardian melder at regjeringen vurderer å selge naturreservater.
• Blant kuttene i Utenriksdepartementet er ifølge the Guardian 560.000 pund som brukes til å overvåke brudd på menneskerettigheter rundt om i verden.
• I løpet av de neste fire årene kan det forsvinne så mange som 40.000 politimenn og -kvinner i England og Wales, mens det i Skottland kan ryke 2800 stillinger.

Hvorfor kommer kuttene?

Storbritannias økonomi er i en dårlig forfatning. I skatteåret 2009-2010 var budsjettunderskuddet på 155 milliarder pund. Det betyr at staten brukte adskillig mer penger enn den fikk inn i skatter.

Regjeringen måtte derfor låne penger for å dekke tapet, noe som ytterligere økte Storbritannias gjeld. Landets totale gjeld ventes å nå 900 milliarder pund i løpet av de neste årene.

Det åpenbare alternativet til å dekke forskjellen mellom inntekter og utgifter er å øke skattene. Og skatteøkninger kommer, men står for mindre enn en firedel av målet om å spare inn 86 milliarder pund.

Den forrige Labour-regjeringen, som står bak mange av skatteøkningene som den nye regjeringen har overtatt, sier at de vil dekke forskjellene mellom inntekter og utgifter med 67 prosent kutt og 33 prosent skatteøkninger.

Labour-leder Miliband mener det bør fordeles 50/50 mellom kutt og skatteøkninger, og mener i tillegg at tidsplanen er for kort. Labour-lederen mener flere år må brukes på planen for å minske smerten blant folket.

Ved å vise til Hellas mener finansminister Osborne at det er viktig å takle gjeldssituasjonen så fort som mulig.