22.05.2013

Gruvearbeidere dør hver dag

Å redde 33 gruvearbeidere i Chile kostet omtrent 100 millioner kroner. Daglig dør det gjennomsnittlig 33 gruvearbeidere rundt i hele verden. Se Dagsrevyens sak fra onsdag 13. oktober. Reporter: Peter Svaar.

Mens verdens øyne er rettet mot redningsaksjonen i Chile, dør det gjennomsnittlig 33 mennesker hver dag i gruver i hele verden, de fleste i Kina.

Rundt om i verden dør minst 12.000 gruvearbeidere på jobb hvert år, ifølge beregninger fra ICEM, Den internasjonale kjemi-, energi-, gruve- og fabrikkarbeiderforeningen.

Fakta om gruveulykker i Kina

Gruveulykke i Kina
Foto: TEH ENG KOON/AFP
  • Ingen andre steder i verden lever gruvearbeidere så farlig som i Kina. Landets gruveindustri er beryktet for sine mange ulykker, som hvert år koster anslagsvis 10.000 mennesker livet. De offisielle tallene er langt lavere.
  • Ulykkene skyldes ofte mangel på nødvendig sikkerhetsutstyr, eller at dette utstyret er foreldet. Mange av gruvene som rammes, mangler offentlig driftstillatelse.
  • Arbeiderne i gruvene er ofte fattigfolk som flakker om fra jobb til jobb og mangler rutine. De blir utnyttet i et system preget av korrupsjon og kameraderi på ledernivå.
  • Kinesiske myndigheter har lovet å ta tak i problemet. Ifølge det offisielle nyhetsbyrået Xinhua falt tallet på ulykker i gruvene med 2008 til 2009.
  • Myndighetene hevder også at stadig flere gruveledere stilles til ansvar for forsømmelser. I 2008 ble 3500 slike ledere etterforsket og 425 arrestert, sier tjenestemannen Luo Lin.
  • Kilder: BBC/DPA/NTB

– Hvis dette hadde skjedd i Kina, ville gruvearbeiderne overlevd så lenge? spør en av brukerne på den kinesiske mikrobloggtjenesten Sina Weibo, ifølge CNN.

Kina er en av verdens største produsenter og forbrukere av kull, og har en av verdens høyeste dødsrater i sine gruver.

Krever at sjefer i gruven - men de kjøper seg ut

I 2009 døde 2631 kinesiske kullgruvearbeidere ifølge den offisielle statistikken, og året før døde 3215 kullgruvearbeidere, ifølge avisen China Daily.

Siden rekordåret 2002 da hele 6995 mennesker ifølge offisiell statistikk døde i gruvene, har kinesiske myndigheter stengt flere ulovlige gruver. Til sammenligning døde 34 mennesker i gruveulykker i USA i 2009.

Den kinesiske kullindustrien er viktig for landets økonomi, og landet tredoblet uttaket av kull fra 1 milliard tonn i 1999 til 3 milliarder i 2009.

Etter flere store og alvorlige ulykker innførte kinesiske myndigheter den 7. oktober et nytt regelverk som krever at gruve-ledelsen jevnlig må være sammen med arbeiderne under jorden. Med dette initiativet håper myndighetene at sjefene skal bedre sikkerheten og bidra til at gruveselskapene tar større ansvar for sine arbeidere.

Det er innført bøter hvis sjefene hopper over gruvebesøkene med opptil 80 % av sjefenes lønn året før. Men det har likevel kommet meldinger om at gruvearbeidere har blitt forfremmet for kun å gjennomføre de regelmessige inspeksjonene på vegne av sjefene, skriver China Daily.

En typisk arbeidsmåned for en kinesisk gruvearbeider består av 21 dager på jobb, der hver vakt varer i 12 timer.

En leder i Beijing News skriver i dag at redningsaksjonen i Chile «bør inspirere oss og gi oss et referansepunkt for arbeidssikkerhet og katastrofeberedskap». Ifølge China Daily dør det over 30.000 i arbeidsulykker i Kina hvert år.

«Forlot du alt i orden? Er sengene oppredd? Du glemte å slukke lyset før du dro.»

En kollega til redningsarbeider Manuel Gonzalez

900 private selskaper, 18 inspektører

Store gruvekatastrofer

  • Kina 26. april 1942: 1549 mennesker dør i en gasseksplosjon i en gruve i Liaoning-provinsen, som da var under japansk okkupajon.
  • Frankrike 10. mars 1906: 1100 dør i en kullstøveksplosjon i en gruve i Courrières i Nord-Frankrike.
  • Japan 9. november 1963: En eksplosjon i en kullgruve drepte 447 mennesker i Omuta, sør i landet.
  • Wales 14. oktober 1913: 438 mennesker dør da en kullgruve kollapser i Senghenydd.
  • India 28. mai 1965: 375 gruvearbeidere dør i en gruvebrann i Dhanbad øst i India.
  • Kina 14. februar 2005: 203 mennesker mister livet etter en gasseksplosjon i kullgruven i Fuxin i Liaoning-provinsen i det nordøstlige Kina.
  • Kina 28. november 2004: Alle de 166 gruvearbeiderne omkom etter en eksplosjon.
  • Russland 19. mars 2007: 108 personer blir drept i en matangassekplosjon i en kullgruve i Uljanovskaja i Sibir.
  • Russland 8. mai 2010: Over 90 personer mister livet da en kullmine i Raspadskaja i Sibir eksploderer.
  • Kilde: Dagsavisen og Wikipedia

Chilenske myndigheter har brukt opp mot 100 millioner kroner på redningsaksjonen som har fått de 33 gruvearbeiderne tilbake til overflaten. I dag tidlig kunne president Sebastian Pinera endelig forselge toppen av redningssjakten og avslutte aksjonen.

President Pinera forsikrer om at hver eneste peso var vel anvendt, men prislappen kunne vært langt mindre hvis Chile, i likhet med en rekke andre land, hadde hatt et lovverk som sikret at det fantes minst to nødutganger til gruvene.

– Jeg håper dette aldri vil skje igjen sa gruvearbeiderenes leder Luis Urzua, den siste gruvearbeideren som kom opp fra San Jose-gruven i Copiapo i Chile, mens han ble omfavnet av presidenten.

Fakta er at Chile, med over 900 privateide gruveselskaper over hele det 4300 kilometer lange landet, bare har 18 gruveinspektører. Ifølge ICEM er det ingen hemmelighet at det går an å betale litt under bordet for å sikre videre drift i en usikker og ulovlig gruve.

– Vi ser at det er andre hensyn, og da gjerne økonomiske, som blir prioritert foran tiltak for å bedre arbeidernes rettigheter. Chiles regjering har brukt 100 millioner kroner på redningsaksjonen. Å bygge nødutganger i gruven ville blitt langt billigere, sier Trond Erik Thorvaldsen, informasjons- og samfunnskontakt i Norsk arbeidsmandsforbund til Dagsavisen.

Redningsarbeideren Manuel Gonzalez, det første menneske som noen sinne har blitt sendt nesten 700 meter ned i jorden i en kapsel, var også den siste som forlot gruven etter at alle gruvearbeiderne og de andre redningsfolkene var ute. Han vinket og bukket til kameraet som var plassert i dypet før han for siste gang klatret inn i kapselen.

Kollegene hans jublet da han kom til overflaten, mens en i forsamlingen spøkte:

– Forlot du alt i orden? Er sengene oppredd? Du glemte å slukke lyset før du dro.

Video: Gruveulykken fra A til Å

Dagsrevyen har gått gjennom ulykken fra 5. august til de 33 gruvearbeiderne ble reddet etter 69 dager under jorden. Reporter: Eirik Veum.

Pinera: Vi vil inngå en ny pakt

Men situasjonen var kanskje ikke så spøkefull likevel. Også Gonzalez oppfordret presidenten om å jobbe hardere for å sikre Chiles gruvearbeidere.

– Jeg håper vi har lært av dette og at Chiles gruveindustri vil endre seg. Jeg håper at alt vil bli gjort korrekt, særlig når det gjelder slike små gruveselskaper. Det er alt jeg ønsker, sa Gonzalez til president Pinera.

Luis Urzua forlater gruven som sistemann (Foto: POOL/Reuters)

Luis Urzua forlater gruven som sistemann. Oppe ber han president Sebastian Pinera om å sikre at noe slikt aldri skjer igjen.

Foto: POOL/Reuters

Pineras svar var at denne gruven aldri skulle vært i drift slik den var, og at den hadde en lang rekke brudd på sikkerheten.

– Jeg vil si til alle chilenske gruvearbeidere og deres arbeidsgivere at vi kommer til å inngå en ny pakt der livet, æren og sikkerheten til arbeiderne vil være det viktigste for myndighetene, sa president Pinera.

Representanter for det aktuelle gruveselskapet, Compania Minera San Esteban Primera, har tidliger sagt at de vil samarbeide med chilenske myndigheter i undersøkelsene etter hva som gikk galt. Men etter at gruven har vært stengt i over to måneder er det trolig at selskapet, som først ikke ville love de innestengte arbeiderne lønn mens de satt fast i dypet, vil gå konkurs.

Sjokkerende dårlig forberedt på ulykke

Gruveulykker er ikke sjeldne nok, men at det chilenske gruvetilsynet var så uforberedt på ulykken i Copiapo, kom som et sjokk på folk i Chile.

Et av resultatene var at president Pinera 11. august - seks dager etter at gruven kollapset og ennå 11 dager før det ble oppdaget at gruvearbeiderne var i live - sparket sjefen for det nasjonale gruvetilsynet Sernageomin.

Chiles president Sebastian Pinera med beskjeden fra gruven (Foto: Hector Retamal/Ap)

Chiles president viser frem lappen som var festet til et bor, der gruvearbeiderne gir beskjed om at alle er i live.

Foto: Hector Retamal/Ap

Ulykken avslørte den mørke baksiden av en industri som - feilaktig - ble regnet som trygg for arbeiderne. Presidenten har etterpå introdusert lovforandringer og har økt budsjettet til gruvetilsynet.

Små og mellomstore gruver har allerede fått føle vreden fra myndighetene, som raskt stengte flere gruver i hele landet på grunn av sikkerhetsforholdene. Investorene i disse gruvene beskylder på sin side myndighetene for å drive en heksejakt på uskyldige selskaper, bare for å skjule regjeringens tidligere feil som førte til ulykken i San Jose-gruven.

Den over 100 år gamle San Jose-gruven har en lang histore med dødsulykker og alvorlige skader bland arbeiderne, også de siste årene. Blant annet har det blitt brukt dårlige treplanker for å sikre utgravde tunneler i stedet for å bruke sikre stålkontruksjoner.

Gruveselskapet Compania Minera San Esteban Primera, eierne av San Jose-gruven, får skylden for ulykken fra både det chilenske folket, gruvearbeiderne og flere offentlige tjenestemenn.

Flere familiemedlemmer av gruvearbeiderne har allerede tatt ut søksmål mot selskapet, og ber om erstatninger på omtrent 60 millioner kroner. I tillegg vurderer de lokale myndighetene å anlegge sak mot eierne.

Kart

Copiapo, Chile

Kilde: Google Maps

Gruveulykken i Chile dag for dag

  • 5. august - En kollaps fører til at 33 gruvearbeidere blir innesperret i en liten kobber- og gullgruve 700 meter under bakken ved byen Copiapo, 50 mil nord for Santiago.
  • Eieren av gruven, Compania Minera San Esteban Primera, melder først fra til myndighetene flere timer etter ulykken. Ifølge selskapet måtte de først evaluere situasjonen før de meldte fra.
  • 6. august - Gruveminister Laurence Golborne forkorter et besøk i Ecuador og flyr tilbake til Chile for å lede redningsarbeidet i Copiapo. Myndighetene klamrer seg til et håp om at gruvearbeiderne har nådd et 52 kvadratmeter stort tilfluktsrom der oksygen, vann og mat er lagret.
  • 7. august - Redningsarbeiderne som begynte å jobbe seg ned mot tilfluktsrommet gjennom en ventilasjonssjakt dagen før, må gi opp arbeidet når en ny kollaps i sjakten blokkerer veien ned.
  • President Sebastian Pinara forkorter sitt besøk til Colombia og reiser tilbake til Chile for å være sammen med familiene til de innesperrede gruvearbeiderne i den midlertidige leiren ved gruveområdet.
  • 8. august - Redningsarbeiderne begynner å bore 12 centimeter store hull ned til gruven i et forsøk på å lokalisere gruvearbeiderne.
  • 11. august - President Pinera sparker lederen for det nasjonale gruvetilsynet Sernageomin, og lover en stor gjennomgang av tilsynet, som har som oppgave å passe på sikkerheten i chilenske gruver.
  • 19. august - Et bor når ned til dybden der myndighetene antar at gruvearbeiderne oppholder seg, men treffer ikke tilfuktsrommet og finner ingen tegn til at gruvearbeiderne er i live.
  • 22. august - Tidlig på dagen når et bor en dybde på 688 meter under bakken, og redningsarbeidere hører at det slås i boret.
  • Tidlig på ettermiddagen opplyser president Pinera at gruvearbeiderne hadde festet en lapp til et bor, og at det sto «Alle 33 i tilfluktsrommet har det bra» på lappen.
  • Noen timer senere klarer redningsarbeiderne å få videobilder av gruvearbeiderne, som er i mye bedre form enn forventet.
  • Golborne og Andre Sougarret, lederen for borearbeidet, sier at det vil ta mellom 3 og 4 måneder å redde opp gruvearbeiderne fordi gruven er så ustabil, og fordi de må bore en ny 66 centimeter stor sjakt for å få gruvearbeiderne opp.
  • 23. august - Mat, vann og medisiner blir senket ned til gruvearbeiderne, som nesten er tomme for forsyninger.
  • 25. august - Gruvearbeiderne får beskjed om at det kan ta så mye som fire måneder før de kan komme til overflaten igjen.
  • 17. september - Et bor når ned til gruvearbeiderne. Det lille hullet skal utvides for å klare å bringe gruvearbeiderne opp.
  • 4. oktober - Golborne sier at gruvearbeiderne kan reddes i løpet av den andre halvdelen av oktober. De innesperrede mennene forbereder hjemreisen med å sende opp igjen gaver - som fotballdrakter med Peles underskrift og rosenkranser som paven har velsignet.
  • 8. oktober - Golborne sier at en redningssjakt kan nå ned til gruvearbeiderne allerede denne dagen, og at arbeidet med å bringe dem opp kan begynne uken etter.
  • 9. oktober - Like etter klokken 14 norsk tid er den 66 centimeter store redningssjakten fremme i gruven hos de innesperrede arbeiderne.
  • Det anslås at i løpet av ti dager vil man kunne begynne å redde opp de innesperrede gruvearbeiderne. Først må man finne ut om og eventuelt hvor mye av redningssjakten som må kles med metall - et stålrør som skal beskytte redningskapselens ferd opp og ned fra gruvedypet til overflaten.
  • 13. oktober - Klokken 05.11 norsk tid kommer den første gruvearbeideren, Florencio Avalos, til overflaten etter 69 døgn i gruven.
  • 14. oktober - Klokken 02.55 norsk tid kommer den siste gruvearbeideren, Luis Urzua, til overflaten, 21 timer og 44 minutter etter førstemann ut.
  • Etter enda noen timer kommer redningsarbeider Manuel Gonzales til overflaten etter drøyt 25 timer nede i gruven.
Siste utenriksnyheter

Nyheter fra verden