Kina og USA i ny klimakrig

København-toppmøtet ble en skuffelse for deltakere og tilskuere, og en av hovedårsaken til det negative resultatet var manglende tillit og et dårlig forhold mellom rike og fattige land.

Denne uken har det dårlige klimaet mellom landene på ny blusset opp.

– Mindre enighet enn man hadde håpet

Utviklingslandene mener de rike må gi større kuttlovnader og stille med sterkere forpliktelser dersom det skal være aktuelt for dem å være med i en ny klimaavtale.

Ettersom det er de industrialiserte landene som har bidratt til størsteparten av klimagass-utslippene fram til nå, mener de at det også er disse som må ta størsteparten av belastningen med opprydningen.

– Det er mindre enighet enn man hadde håpet på dette stadiet, sier klimautsending Jonathan Pershing fra den amerikanske delegasjonen til AFP.

Les også: – Må bli enige om å bli enige

– En håndfull land er sinker

For forhandlerne har ikke mange dager igjen med diskusjoner før de skal møtes til et nytt toppmøte i Cancun i Mexico.

Denne uken er utsendte fra 177 land samlet til et siste møte i Tianjin nord i Kina for å komme nærmest mulig en enighet som de kan ta med til Mexico i desember.

Det er de rikes tiltak og forpliktelser som bør være i fokus, mener sjefforhandler for Kina, Su Wei.

– Mange av de industrialiserte landene, spesielt en håndfull av dem, har vært sinker når det kommer til egne klimatiltak, og dette har ført til svikt i de store gjennombruddene eller framgangen i forhandlingene.

Kina er størst på utslipp

Kina har de senere årene tatt over USAs posisjon som verdens største utslippskjempe, men har så langt nektet for direkte kutt i sine utslipp fordi de mener det vil urettmessig skade deres økonomiske utvikling.

De har imidlertid lovt å bedre energieffektiviteten, eller karbonintensiteten, som er målet på utslipp av klimagasser per produserte enhet, noe de selv mener er tegn på velvillighet i klimaforhandlingene.

Les: Kineserne klare for kutt

– USA har ikke satt inn konkrete tiltak for kutt, men resten av oss kan ikke bruke det som en unnskyldning for å si at «USA gjør ingenting, så da vil ikke vi heller gjøre noe». Vi kan ikke vente på amerikanerne, sa Su.

Les også: Derfor haler amerikanerne ut sin egen klimalov

Utfordringene man så forut for klimatoppmøtet i København i fjor, er med det ikke drastisk endret (se under).

USA provoserer

– Ting beveger seg veldig sakte. Det er som om vi beveger oss rundt og rundt som i en malstrøm, sier en afrikansk delegat til nyhetsbyrået Reuters.

USA krever et felles regelverk for hvordan klimagassutslippene og reduksjonsmålene skal overvåkes og kontrolleres. Men samtidig som de ønsker et rammeverk for både rike og fattige land, nekter de å diskutere mekanismer for å sikre at også deres egne forpliktelser overholdes.

Andre rike land har akseptert dette gjennom Kyoto-protokollen, som USA ikke er en del av. Til tross for dette bruker de sine krefter på å inkludere utviklingslandene i en ny avtale.

– Det kommer til å kreve mye arbeid for å få et betydningsfullt resultat innen slutten av denne uka, som igjen kan gi et godt resultat i Cancun, sa Pershing etter dagens møter i Tianjin.

USAs steile tilnærming provoserer flere utviklingsland, og de har svart med å utsette diskusjoner om hvordan utslippsmålene skal beskrives i vedtakene som forberedes til toppmøtet i Cancun.

– Undergraver klimaarbeidet

Erik Solheim uttalte for få dager siden at stemningen mellom de rike og fattige landene hadde hatt en god utvikling siden København-toppmøtet, og at vertslandet Mexico kunne se ut til å nære et bedre forhold mellom de to blokkene.

Etter denne ukens utvikling i Tianjin ser det imidlertid ut til at Cancun-toppmøtet kommer for brått på forhandlerne.

Klimarådgiver i Naturvernforbundet mener USAs ønske om å unngå bindende forpliktelser undergraver klimaarbeidet.

Langt på flere punkter

Diskusjoner på flere punkter som skal til behandling under klimatoppmøtet i Cancun er kommet ganske langt.

Blant annet er de fleste enige om å etablere et nytt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Også i USA arbeides det nå for å sikre støtte til opprettelsen av et slikt fond.

Det er også større enighet omkring regnskogbevaring, under REDD-avtalen, som Norge står i front for, klimatilpasning i utviklingsland og teknologioverføring.

FNs klimasjef, Christina Figueres, ba tidligere denne uken om at forhandlerne måtte fremskynde søket etter felles mål og vise fleksibilitet og kompromiss for å nå et balansert utfall.

– Hvis man håper på et håndgripelig utfall i desember, er dette tiden for å klargjøre hva en oppnåelig og politisk balansert pakke vil inneholde.

Les også: Hva vi vet og ikke vet om klima