Som bryter fikk Vjatsjeslav Datsik økenavnet «Den røde Tarzan» fordi han aldri holdt seg til reglene under kampene.
Datsik meldte seg tirsdag for politiet i Oslo etter å ha rømt fra en lukket psykiatrisk avdeling i St. Petersburg.
Les mer:
Som medlem av det forbudte, nynazistiske partiet «Slaviske forbund» ble han i fjor dømt til forvaring i St. Petersburg.
Retten fant at han led av schizofreni og Datsik ble først plassert i den rettspsykiatriske avdelingen ved det beryktede, største fengselet i St. Petersburg «Kresti», som betyr «Korset».
Bevæpnet flukt til Norge
Fra Kresti ble Datsik sendt til forvaring og behandling på Druznoselskaja psykiatriske sykehus utenfor St. Petersburg, hvor han rømte fra.
Mediene her i Russland har slått opp hans flukt til Norge hvor han ønsket politisk asyl og hans påfølengde arrestasjon.
På hjemmesiden til det forbudte «Slaviske forbund» har Datsik skrevet at han ønsket politisk asyl i Norge.
Han skrev at flukten fra asylet gikk via Estland med båt til Norge og han var bevæpnet under reisen. På et bilde vifter han med en øks, og på hjemmesiden skrev Datsik at han befant seg hos stabsjefen for «Det slaviske forbund» i Norge.
Da Datsik ble arrestert, var det gått ut internasjonal etterlysning fra politiet i St. Petersburg på den tidligere verdensmesteren i fribryting. I det nynazistiske «Slavisk forbund» er han naturligvis en frontfigur fordi han er landskjent i Russland.
Russiske nynazister
Om kveldene i parken Tavritsjeskij sad i St. Petersburg midt i sentrum går skinheads med sine ølbokser og roper «Russland for russere».
Drap på åpen gate på fargete og på menn fra de tidligere sovjetrepublikkene i Sentralasia er ikke bare vanlig i St. Petersburg, men i hele Russland.
Grobunnen for nynazismen ligger i at samfunnet aldri tok et oppgjør med de autoritære sider ved nazismen etter andre verdenskrig fordi stalinismen og nazismen brukte noe av det samme «verktøyet»: Hemmelig politi, vilkårlighet og konsentrasjonsleirer.
I 1995 sa den tidligere operative sjefen for KGB, Generaloberst Viktor Gruzhko, at KGB bar et medansvar for den lukkethet, fortielsene og hemmelighetskremmeriet som førte Sovjetunionen i avgrunnen.
KGB holdt rasistene i sjakk
Men KGB holdt de mest bisarre rasistene i sjakk. For mange jøder jobbet i KGB og ikke minst i ledelsen for Sovjetunionens kommunistiske parti under 1920-tallet.
Dette fikk befolkningen i Ukraina til å gå amok mot jødene for eksempel i byen Tutsk i kjølvannet på den tyske invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941.
I fjor kom den internasjonale bestselleren «The Kindly Ones» av Jonathan Littel, som beskriver grusomhetene ukrainske nasjonalister begikk mot jødene sammen med de tyske SS-troppene hvor også nordmenn deltok.
Felttog mot jødene
Den norske filosofen Arild Haaland skrev i sin doktorgrad «Nazismen i Tyskland» på midten av 1950-tallet om ukrainernes ledtok med de mest brutale representanene for det tredje rike i deres felttog mot jødene.
Ukrainske nasjonalister deltok også i den verste enkelt-massakren i Babij Jar, da SS myrdet 50 000 Kiev-jøder ved nakkeskudd høsten 1941.
Ikke alle døde med det samme…Og helt frem til Mikhail Gorbatsjovs regime nektet sovjetiske myndigheter å skrive inn i minnepåskriften at det var jødene som ble myrdet i Babij Jar.
«Det slaviske forbund» er et produkt av gammel xenofobi eller fremmedfrykt, bakteppet for jødehatet som har maret Russland, Ukraina og Polen i hundrevis av år.
Nasjonalister i politikken
Etter at Sovjetunionen ble oppløst, klatret noen slike nasjonalister nesten til topps i politikken.
For eksempel nevnes Russlands informasjonsminister Boris Mironov som President Boris Jeltsin lot fungere i 1994/95. Mironov skrev: «Når det russiske folk utarmes, sulter og dør, så berikes det jødiske folk – se dèt er jødisk fascisme.»
Sitatet er hentet fra boken «Jødisk fascisme i Russland» som ble utgitt av forfatteren G. Pugatsjov i 2000.
Mironov ble sparket av Jeltsin på grunn av sin utilslørte antisemittisme. Men når rollemodeller som en russisk informasjonsminister først har opptrådt slik, gir det en absurd form for legitimitet til krefter som det forbudte «Slaviske forbund».
Russlands president Boris Jeltsin snakket stadig om «de rød-brune krefter» i samfunnet alt tidlig på 1990-tallet. Blant disse finnes langt mer tenksomme individer enn den rettslig erkjente schizofrene Vjatsjeslav Datsik.