Hopp til innhold

De skal bli fremtidens Sverige

- Jeg tror ikke de er så annerledes. Kanskje litt, men ikke mye. To klasser - den ene etnisk svensk, den andre multikulturell - skal teste ut en ny integrasjonsmodell.

Video INTEGRERING-150910-DR1900_MXF_Innboks.MP4

Reporter Anders Børringbo. Video: Trond Stenersen.

Du finner ikke mer ulike områder i Stockholm enn Bromma og Rinkeby.

I Bromma er det villaer, eplehager, engelske rekkehus og nesten alle som bor der er hvite.

I Rinkeby er det 9 villaer og 5500 blokkleiligheter og 90 prosent kommer fra et sted på kloden utenom Sverige. I hvert fall foreldregenerasjonen. På skolen er det over 100 nasjonaliteter og det snakkes over 70 ulike språk.

Bromma er ett av Stockholms mer velbemidlede områder, Rinkeby en av de fattigere.

I Sverige som i Norge diskuterer man hvordan man skal løse den økende segregeringen. Men der debatten raser for åpen mikrofon og i avisspaltene i Norge om bussing og døende norsk kultur, ties temaet i hjel i den svenske valgkampen.

Hensikten for de etablerte partiene å hindre Sverigedemokraterna i å få oppslutning. De store partiene frykter argumentasjonen fra partiet som vil ha tilbake Sverige slik det var før.

Men virkeligheten er vanskelig å løpe ifra. Hver femte svenske har nå en annen bakgrunn en svensk. Om de ikke bor i Bromma, så bor de andre steder.

«Statlige venner»

I et nytt integrasjonsprosjekt skal to sjetteklasser fra Askebyskolan i Rinkeby og Äppelvikenskola samarbeide. To gutter og to jenter fra hver klasse får hvert sitt næringslivsoppdrag å løse. Entrepenørskap for å fremme integrasjon kalles det.

- Jeg håper bare ikke det blir slik som i 1987, hvor staten bestemte at vi skulle bli venner. Vi ble sendt på besøk hjem til hverandre. Vi hadde aldri tenkt over hvor ulike vi var, men vi ble det i alle fall da, sier lærer Hanna Sundström ved Äppelviken skole. Hun ser frem til erfaringene med det nye.

Gruppeprosjektet skal sørge for at elevene møter hverandre i en naturlig setting.

Hensikten er ikke at de skal bli perlevenner for livet, men at man skal lære å samarbeide i et Sverige som ikke lenger er som på 1960-tallet.

Litt annerledes, mest like

NRK møtte begge klassene på hver sin skole, før de møtte hverandre og spurte om hva de tenkte om «de andre».

- Jo, de er nok litt annerledes, men det kommer til å bli moro å samarbeide med noen fra et annet miljø. De har nok ikke vår brytning på språket som i Rinkeby. De bruker kanskje ikke så mange slangord som elever her, mener Alp Aslan (12).

Naima Ozims

Naima Ozims (t.v.) er spent foran møtet med Bromma-barna

Foto: Laila Bakken / NRK
Alp Aslan og Cham Safar

Det samme er Alp Aslan (t.h.).

Foto: Laila Bakken / NRK

Alp er plukket ut til å delta på det første møtet mellom fire av elevene. Resten av klassene skal møtes om to uker.

- At de vil samarbeide, er bra for oss, mener han.

- Jeg gleder meg til å treffe elevene fra Bromma, se hvordan de er, legger sidemannen til.

- Jeg tror de er ganske lik oss, sier Naima Ozims. Hun skal sammen med Alp treffe to av Bromma-elevene aller først.

Hun gleder seg mest til mikrobedriften de skal danne, og oppgaven de skal løse.

- Jeg håper å bli økonom når jeg blir stor, og kanskje starte en egen bedrift. Derfor er det artig å få prøve seg allerede nå. Og kan jeg lære noe fra Bromma-elevene, er det bare fint.

Kreative og verdensvante

- Det blir interessant å treffe noen fra en annen del av Stockholm. Og vi får kanskje noen nye kompiser. For jeg tror de er ganske like oss, konkluderer Felix Kågelius fra 6G fra Äppelviken skole.

I likhet med Naima på Askeby gleder han seg stort til prosjektet.

Felix Kågelius

Felix Kågelius er blant Bromma-elevene som drar igang fellesprosjektet.

Foto: Laila Bakken / NRK

- Det skal bli kult, mener han.

- De er nok like på visse ting og annerledes på andre, mener klassekameraten Sara Lunning, som sammen med Felix skal møte Naima og Alp.

- Jeg tror de er mer kreative enn oss, men jeg vet ikke helt hvorfor jeg tror det.

Sara kom hjem til Sverige for et halvt år siden, etter å ha bodd i Malaysia i to og et halvt år. Hun har også bodd i Kina og er vant til å forholde seg til andre kulturer. Men hun har aldri vært i Rinkeby.

- De som har foreldre fra mange land, er nok mer verdensvante enn oss, mener hun.

Ordet som går igjen blant barna i begge klassene er «kult». Ingen synes prosjektet verken er dumt eller skummelt.

Lærer å knekke kodene

- Alt handler om å kunne kodene, sier Geronimo Unia.

Han er flyktninggutten fra Argentina som har fått med seg sjefene i Sveriges største selskaper til å drive integrering gjennom Rinkebyakademien.

Gjennom akademiens mentorskap åpner de kontordøren og slipper inn Rinkeby-barna. Entreprenørskap kalles det. Elevene lager sine små bedrifter og får praktisk hjelp av sjefene i 220 ulike svenske selskaper.

âppleviken

Sara Lunning og Alfred Björklund gleder seg til prosjektet Geronimo Unia har satt i gang.

Foto: Laila Bakken / NRK


- De lærer barna og ungdommene helt elementære ting: Som hvordan man svarer i telefonen, hvordan man oppfører seg, hvordan man kler seg, hva snakker man om på pauserommet, kort sagt hvordan ting foregår på arbeidsplasser. Mange av barna har foreldre som aldri har fått innpass i det svenske arbeidslivet, hvordan skal de kunne vite slikt?

- Vi hjelper dem med å knekke kodene i praksis. Det er i Sverige de skal leve og da må de kunne dette for å få seg en ålreit fremtid, sier Geronimo Unia, som selv har vokst opp i Rinkeby.

Hensikten er også å spore til motivasjon, slik at ungdommene tar høyere utdannelse og blir en ressurs for Sverige. Derfor er både handelshøyskolen og universitetet med som mentorer.

- Mine foreldre, som drev anti-analfabetsprosjekter i slummen i Buenos Aires, ante ikke at høyere utdannelse var gratis i Sverige. De kom hit som flyktninger fra militærjuntaen, fikk seg vaskejobber og trodde de ikke hadde penger til å gi fem barn utdannelse.

- En lærer tok meg med til universitetet og fortalte at dette hadde også jeg adgang til, fordi mine foreldre betalte retten til utdannelse gjennom skatt. Og at det fantes noe som het studielån. Fortsatt finnes det foreldre i Sverige som fortsatt tror det samme som mine.

- Det har ingen parter råd til. Sverige trenger all den arbeidskraften landet kan få, og innvandrerne trenger et Sverige som vil ha dem, sier Unia.

Bredere perspektiv

Problemstillingen er ikke like relevant i Bromma, hvor flesteparten har høyere utdannelse og ikke finnes i arbeidsledighetskøen. De trenger heller ikke innføring i de svenske kodene.

Likevel mener rektor Arne Landström ved Äppelviken skole at også hans elever har noe å lære.

- Alle elever, uansett bakgrunn må lære seg å våge, ha mot til å utfordre seg selv og satse på seg selv. Derfor syntes jeg entreprenørskapet var en spennende ide isolert sett for våre elever. At det i tillegg kan hjelpe til med å skape fremtidens Sverige, er bare bra, sier Landström.

Anna Örnberg

Anna Örnberg underviser på begge skoler og ser to forskjellige verdener.

Foto: Laila Bakken / NRK

Lærer Anna Örnberg underviser i spansk på begge skolene, foruten å være klasseforstander for 6G ved Äppelviken.

- Äppelviken er en veldig bra skole, men elevene ser bare en del av Sverige, en privilegert del. Da jeg foreslo dette samarbeidsprosjektet overfor foreldrene, var jeg spent om de syntes det var unødvendig.

- Men alle mottok det med entusiasme og syntes det var bra at barna lærte å forholde seg til en virkelighet som ikke finnes i Äppelviken og få et bredere perspektiv.

- Mens foreldrene i Rinkeby er takknemlig for at barna loses inn i et Sverige mange av dem selv ikke har adgang til. De er ikke redde for at de skal bli for svenske, tvert om, supplerer rektor Börje Ehrstand ved Askebyskole.

Han går i bresjen for praktisk integrering, og har gjennom mange år gått opp en løype som nå kopieres av andre. Han har maktet å skape en god skole for elever med over 100 nasjonaliteter.

Bra for alle

Det svenske næringslivet tar også imot prosjektet med åpne armer. For i bytte for sin innsats nå, får de om noen år mange velutdannede ungdommer som kan flere språk flytende og har bakgrunn i kulturer hvor eksportrettede svenske bedrifter driver business.

Og når man også får etnisk svenske ungdommer, som er vant til å forholde seg til alle og vet at det ikke er så farlig å være ulike, er opptil flere hindre passert, mener de involverte.

- Bedriftene ser at dette er en vinn-vinn-situasjon. Derfor gidder de å være med, de gjør det ikke bare utifra snillhet, sier Geronimo Unia.

Foran tre norske journalister, to kameraer og tre andre voksne, møtes de fire elevene i Stockholm sentrum. Litt usikre og nølende tar de hverandre i hånda og presenterer seg. Det er vanskelig å bli kjent på utstilling.

Elever fra Askebyskolan og Äppleviken skola

De er enige om at de gleder seg stort, f.h. Felix Kågelius, Sara Lunning, Alp Aslan og Naima Ozims.

Foto: Laila Bakken / NRK


Men så fort voksne snur ryggen til, er kontakten der. Naima og Sara finner tonen, og Felix og Alp starter en forsiktig tilnærming.

- Dette skal bli gøy, er konklusjonen i det de fire løper av gårde til ventende biler.

Sammen skal de delta på utdelingen av Mangfoldprisen, som hvert år gis til en svensk bedrift som går foran på området.

- Forhåpentlig er det det nye Sverige som løper der, håper ildsjelen fra Rinkeby.

Side om side, ikke helt like, men heller ikke så ulike.

SISTE NYTT

Siste nytt