Oppdagelsene er publisert i tidsskriftet Earth and Planetary Science Letters, og arbeidet er ledet av forsker Adrian Brown fra Search for Extraterrestrial Intelligence Institute (SETI) i California.
Steinene er 4 milliarder år gamle, og et funn av karbonat har lenge blitt lett etter som det definitive beviset på at den røde planeten en gang var beboelig - at det kan ha eksistert liv der.
Men rakk liv å utvikle seg?
– Det er ikke så veldig overraskende tatt i betraktning tidligere oppdagelser, men likevel svært interessant, sier atrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
– Vi vet at forholdene på Mars har vært mye triveligere enn de er i dag. Det har vært flytende vann og tettere og varmere atmosfære. Spørsmålet er om livet hadde tid til å oppstå eller utvikle seg før klimaet forverret seg.
Karbonat er det som liv - i hvert fall de minerale delene av en levende organisme - i mange tilfeller blir til når det blir begravd.
– Funnet av dette urgamle fjellet viser et sted man kan lete direkte etter slike spor og er derfor en nøkkel til fortiden.
Studerer Mars i Australia og på Svalbard
Funnet er gjort steiner i Nili Fossae-området, en sprekk i overflaten på Mars.
Forskerne mener også å ha funnet ut at dette området på Mars er likt et område i Australia, der noen av de tidligste bevisene på liv på Jorden ligger begravet, skriver BBC.
– Flere steder på Jorden blir studert for å lære mer om Mars. Dette viser hvor like disse to planetene egentlig er. Mange landskapstrekk på Mars ligner forbløffende mye på jordiske formasjoner, sier Ødegaard.
Men man trenger ikke reise til Australia for å lære om Mars:
– Et annet sted man studerer for å lære mer om Mars, er faktisk Svalbard, sier Ødegaard.
Tror alle på liv på Mars?
Går det an å si noe om hva som er «gjengs oppfatning» blant forskere når det gjelder liv på Mars?
– Det er vel tilnærmet enighet om at forholdene en gang var gode nok til at liv kunne oppstå. Det er derimot mer uenighet om hvor lenge forholdene var livsstøttende, og ikke minst om eventuelt liv kan ha overlevd frem til i våre dager nede i bakken, svarer Ødegaard.
– Det er funnet steiner fra Mars her på Jorden. Flere av disse studeres med tanke på mikroorganismer. I løpet av høsten kan vi være sikret bevis for at det en gang fantes livsformer på Den røde planet.
Astrofysikeren legger til at det tidligere funnet atmosfæriske tegn på livsformer i berggrunnen.
Skal lande på Mars i april 2012
Doktor Brown fra SETI og mange andre forskere håper at de snart får anledning til å se steinene på nærmere hold. Nili Fossae først var foreslått som landingsplass i NASAs Mars-oppdrag.
Oppdraget skal forsøke å sende roboten Mars Science Laboratory mot Mars på høsten i 2011, og skal være fremme ved Den røde planeten i april 2012.
Men Nil Fossae ble regnet som et for risikabelt landingsområde, og i juni i år fjernet NASA området fra listen over mulige landingsplasser.
- Les også:
Det snakkes om et «space race» mot Mars. Hvem kommer det til å stå mellom? Når gjetter du mennesker lander på mars?
– Forhåpentligvis vil mange nasjoner samarbeide om å sende mennesker dit. Men de organisasjonene som aktivt satser er NASA (USA), Japan og Russland. Det kan også komme private aktører på banen, eventuelt i samarbeid med NASA, sier Ødegaard.
– Frem til nå har reise i 2030 vært et planlagt mål, men det er mulig det vil dra seg ut på 2030-tallet.