Ukens korrespondentbrev er postlagt av Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold.
Da jeg ankom Ben Gurion-flyplassen denne uken etter ferie i Norge, merket jeg igjen den litt tunge følelsen jeg ofte får her.
Jeg er et sted der jeg er mindre verdt. For i Israel er jeg goy, en ikke-jøde, en som ikke er kosher.
Ofte tror israelere at jeg er en av dem siden jeg er mørk og kjenner Israel svært godt. Når noen drister seg til å spørre om jeg er jøde, ser jeg skuffelsen i øynene deres når jeg svarer:
– Nei, jeg er ikke det.
– Hvis mine penger ikke rene nok
For noen år siden lette jeg etter en leilighet i Jerusalem. Jeg ville se på et sted i Vest-Jerusalem, og en israeler viste meg rundt i leiligheten.
– Er du jøde? spurte han.
– Nei, sa jeg.
– Åååh, det blir kanskje et problem. For eieren vil helst leie ut til jøder, forklarte mannen.
Vel, tenkte jeg fornærmet, hvis mine penger ikke rene nok, så kan det være det samme. Noen dager senere ringte jeg og sa at jeg hadde funnet noe annet.
– Så dumt, sa israeleren, for nå sa eieren ja til å leie ut til deg likevel.
– Ja, men dere ville jo ha en jøde. Jeg er ikke jøde, så nå skal jeg leie et sted av en palestiner i Øst-Jerusalem, og der var jeg mer velkommen, svarte jeg syrlig.
Smaken av å være mindre verdt fordi jeg ikke har riktig hudfarge, etnisitet eller religion, er ekkel og ubehagelig.
Men jeg synes det er viktig å kjenne på den følelsen som millioner av mennesker lever med hver dag - også i Norge.
Og dessuten er jødene blitt diskriminert, forfulgt og drept gjennom århundrer i Europa, så hvem er vi europeere til å syte når vi er i den jødiske staten? Israel er heller ikke mitt land. Jeg bor her midlertidig og høyst frivillig.
Jøder diskuterer hvem som er jøde
Langt verre er det for de 1,5 millionene israelske statsborgere som ikke er jøder - arabere, drusere, og beduiner - som har bodd her i flere hundre år, og som historiens brutale gang plasserte i den jødiske staten for 62 år siden.
Men nå er det slik at også jøder diskriminerer hverandre. For i sommer har den gamle debatten om hvem som er jøde dukket opp igjen, og med den debatten om hvem som skal bestemme nettopp det.
Er det sjefrabbininatet eller er det de folkevalgte i Knesset som skal avgjøre hvem som er ekte og ikke så ekte jøde? Og i tilfelle rabbinatet, er det de ortodokse rabbinerne eller bare de ultraortodokse?
Ifølge rabbinatet er en person jødisk når vedkommende er født av en jødisk mor. Bare en jødisk far teller ikke. Men ifølge staten Israel er en person jødisk når vedkommende er registrert som jøde i folke-registeret, som også inkluderer folk som har konvertert hos en reform eller en konservativ rabbiner.
For innen jødedommen finnes det fire hoved-retninger. Den strengeste formen er den ultraortodokse. Deretter følger den ortodokse, den konservative og så den liberale reformerte retningen.
I ortodokse synagoger sitter for eksempel menn og kvinner adskilt, slik de gjør i den norske synagogen, mens i reform-synagoger sitter de sammen. Og der kan til og med kvinner bli rabbinere. Reformbevegelsen står sterkest i USA.
Verken fugl eller fisk
Men nå er ikke jøder som har konvertert eller giftet seg hos en reform eller en konservativ rabbiner, kosher nok i Israel. Barna fra slike ekteskap kan møte store problemer når de skal gifte seg, fordi de ikke ansees som jøder, selv om de lever et helt jødisk liv i Israel.
De må dra til Kypros og gifte seg der, siden Israel ikke tilbyr borgerlig vielse.
I en solbrillebutikk i fjor kom jeg i snakk med kvinnen bak disken. På aksenten hennes hørte jeg at hun var født i det tidligere Sovjet.
– Hvordan trives du her i Israel ? spurte jeg.
– Det er veldig vanskelig for meg her, svarte den unge kvinnen med langt mørkt hår.
– Moren min er ukrainsk og faren min er jøde, så jeg er verken fugl eller fisk, jeg aksepteres ikke fullt ut. Dette til tross for at familien vår ble oppfordret av Israelske myndigheter om å gjøre aliya, immigrere til Israel.
Hun er en israeler som ikke slipper inn i det jødiske samfunnet hun ble invitert til å bli en del av.
Israel sier ja, sjefrabbinerne nei
Problemet begynner med «The Law of Return», loven som gir enhver jøde rett til å bosette seg i Israel, og få statsborgerskap, altså zionismen i praksis.
På 1970-tallet, da immigrasjonen sank, gjorde daværende statsminister Golda Meir om på loven ved å utvide den. Nå kunne også barn og barnebarn av jøder bli israelere. Målet var å møte den raske palestinske befolkningsveksten.
Da Sovjetunionen kollapset 20 år senere innvandret over 1 millioner russisktalende mennesker. Av dem var en tredel ikke jøder.
Problemet med tilbakevendingsloven er at du ønskes velkommen av staten Israel med bare en jødisk far eller bestefar. Men ikke av sjefrabbinerne som bestemmer over de viktigste ritualene i menneskers liv.
For rabbinatet er de 340 000 russisktalende ikke-jødiske immigrantene bare goyim.
Konsekvensene er hjerteskjærende. De kan hverken stå til Bar Mitzva, gifte seg i Israel eller få en jødisk begravelse ved livets slutt.
Russerne er gode nok til å være soldater i den Israelske hæren, men ofrer de livet for den jødiske staten blir de ikke gravlagt sammen med medsoldatene, men utenfor soldat-gravgården.
For å komme dem i møte har russerpartiet Israel Beiteinu foreslått en ny konverteringslov. Går loven gjennom i Knesset betyr det at sjefrabbinatet skal samordne konverteringene og gjøre prosessen enklere for russerne.
Men de amerikanske jødene er sterkt i mot loven, fordi den ikke anerkjenner deres mer liberale rabbinere. Derfor støtter ikke statsminister Benjamin Netanyahu loven nå, og har utsatt behandlingen av den i et halv år.
Må vise attester fra mor, mormor, oldemor og tippoldemor
Men ikke bare folk med en jødisk far eller farfar møter problemer i Israel om dagen. For nå i sommer er det blitt mye vanskeligere også for folk med solid jødisk stamtavle å gifte seg.
I juli bestemte sjefrabbinatet i Israel at dersom den som skal gifte seg ikke kan legge frem foreldrenes giftesertifikat utstedt fra en rabbiner som er anerkjent av sjefrabbinatet, ja, så må de gjennom en grundig undersøkelse hos rabbinatets domstol, som skal sjekke om de er helt kosher, altså ekte jøder.
De nye vielseslovene rammer hundretusener av jøder i Israel og mange flere i USA og Europa.
En av dem er USA-fødte Hillary Rubin som immigrerte til Israel i 2006. Hennes grandonkel er en kjent zionistleder, og alle hennes fire besteforeldre er jøder som greide å overlevde nazistenes holocaust.
Nå vil Hillary Rubin gifte seg, men rabbinatet tviler på hennes jødiskhet. Brevene hun har med seg fra fire konservative rabbinere i USA holder ikke, og nå krever sjefrabbinatet at hun skaffer dem religiøse vielsespapirer, og også fødsels- eller dødsattester for moren, mormoren, oldemoren og tippoldemoren for å bevise at hun er jødisk.
En fortvilet og opprørt Rubin har sagt til avisen Haaretz at besteforeldrene mistet det meste av det de eide under holocaust.
– Dessuten, alle mine besteforeldre ble forfulgt fordi de var jøder, og her blir jeg fortalt at jeg ikke er ordentlig jødisk? sier 29 åringen, som sier hun er rasende på staten Israel akkurat nå.
Hun frykter at rabbinatet vil erklære henne ikke-jøde og at hun ikke kan gifte seg på anerkjent vis i Israel. Rubin og kjæresten planlegger uansett å fly til Kypros for å gifte seg borgelig der.
Til Haaretz sier sjefrabbiner i Norge Michael Melchior at han får mange klager fra opprørte par som vil gifte seg - blant annet fra en kvinne, også hun med fire jødiske besteforeldre:
– Ingen har noen gang tvilt på at hun er jødisk, sier Melchior, men hun kan ikke dokumentere dette på en måte rabbinatet aksepterer.
De godtar ikke brevet fra det skandinaviske rabbinatet, til og med en svært ortodoks rabbiner teller ikke mer. Rabbinatet sier at kvinnen må fremskaffe fødsels og dødsertifikater til foreldre, besteforeldre og oldeforeldre.
Melchior forstår at rabbinere må ha en type dokumentasjon, men fødsels- og dødsertifikat i tre generasjoner?
– Jeg kjenner ingen som har det, sier Melchior til avisen.
Svært få har slike dokumenter. Ikke minst gikk papirer tapt under nazitiden, og under pogromer, revolusjoner og tumulter i Tsar-Russland.
Om ikke dokumentene legges frem - kan jøder bes om å konvertere til jødedommen.
De nye vielses-reglene og diskusjonen om den nye konverteringsloven øker avstanden mellom den jødiske diasporaen og den jødiske staten. Av de amerikanske jødene er bare et mindre tall ortodokse, og flertallet - som er konservative og liberale - føler at de ikke lenger er kosher nok for Israel. Reformbevegelsen har varslet kamp mot den nye konverteringsloven og de nye vielsesprosedyrene.
Clinton gifter seg med jødiske Mezvinsky
I dag gifter Chelsea Clinton seg med jødiske Marc Mezvinsky, noe som selvsagt opptar de israelske tabloidene. Vil Chelsea konvertere til jødedommen? spør israelerne seg om.
For selv om hun er datter av en av USAs mektigste familier er hun ikke kosher. Hun kan ikke føde jødiske barn. For når hun gifter seg inn i den jødiske klanen, bør det være forpliktende, vil mange her mene.
For oss som ikke er en del av det israelsk-jødiske samfunnet er denne elitistiske debatten om hvem som er ekte jøde og hvem som ikke når opp, underlig. I en tid da europeere snakker om integrasjon, og jobber for toleranse og mot segregering, er det underlig å følge ordskiftet her, der etnisitet og religion brukes for å skille folk og plassere dem i båser og på hyller - høye og lave.
Ikke minst i USA - der smeltedigelen og integrering er selve grunnlaget for nasjonens suksess - må dette være et underlig diskusjon å lytte til. Også i en tid der folk oftere gifter seg på tvers av kulturene.
Det store - og kanskje tragiske paradokset - er at loven om tilbakevending bygger på nazistenes Nurnberglover. Enhver som risikerte å bli forfulgt og drept av nazistene, skal få komme til jødenes trygge havn, i Israel.
Men jødedommens mest ortodokse voktere setter en stopper for den sikkerhetsgarantien loven var ment å være.
