Eritrea: En hel befolkning i fengsel

Eritrea har blitt en av de mest lukkede og undertrykkende stater i verden.

Tusenvis av politiske innsatte er internert i fengsler og underjordiske celler. Det er ingen uavhengige organisasjoner, uavhengige medier har blitt stengt, leder av den eritreiske ortodokse kirke er i fullstendig isolasjon, og evangeliske kristne
tortureres på regelmessig basis.

18-måneders nasjonaltjeneste

President Isayas Afewerki, som ledet Eritrea gjennom store deler av kampen for
uavhengighet, bruker nå en uløst grensetvist med Etiopia til å holde Eritrea på
permanent krigsfot, ifølge Human Rights Watch.

For store deler av den voksne mannlige og kvinnelige befolkningen, strekker den obligatoriske 18-måneders nasjonaltjenesten seg i praksis over mange år.

Personer under 50 år får sjelden utreisetillatelse til å forlate landet. De som forsøker og flykte uten dokumentasjon risikerer fengsel og tortur- eller blir skutt på grensen.

• Les også: Landet som sluknet i tyranngrepet

Den eritreiske regjeringen straffer familiene til dem som rømmer fra nasjonal tjeneste med bøter eller fengsel.

Til tross for disse risikoene, er Eritrea nå blant de nasjoner som produserer flest flyktninger i verden.

Brudd på menneskerettigher

En rapport fra Human Rights Watch dokumenterer den eritreiske regjeringens ansvar for alvorlige menneskerettighetsbrudd: vilkårlig arrest og fengsling, tortur, tvangsarbeid, umenneskelig forhold i forvaring, rigide restriksjoner på bevegelsesfrihet og ytringsfrihet og religiøs forfølgelse.

Se rapport om menneskerettighetssituasjonen Eritrea

I løpet av de første årene av uavhengighet var ikke utsiktene så dystre. Uavhengige medier blomstret, hæren begynte demobilisering for noen av dem som hadde kjempet under den lange krigen mot Etiopia.

I 1997 ratifiserte nasjonalforsamlingen en ny grunnlov med demokratiske prinsipper og grunnleggende menneskerettigheter.

• Les også: – Eritreiske asylsøkere i Norge presses til å bli informanter

Så i 1998 utløste en grensetvist med Etiopia en usedvanlig blodig og
kostbar toårig krig. Valgene ble utsatt.

Etter krigen ventet mange at overgangen til demokrati skulle fortsette. I stedet, i
september 2001, ble ledende medlemmer av regjeringen som offentlig hadde bedt om betydelige reformer inkludert «frie og rettferdige valg» arrestert.

Tidsubestemt verneplikt

Massearrestasjoner av journalister og motstandere av regimet skjedde samtidig, sammen med nedleggelse av alle uavhengige medier.

Les også: Høyre: Norge bør vurdere å kutte Eritrea-bistand

Siden 2001 har utbredt systematiske krenkelser av menneskerettighetene blitt rutine, herunder vilkårlig arrest og fengsling, tortur, utenomrettslige drap, og strenge begrensninger på ytringsfrihet, religionsfrihet, og bevegelsesfrihet.

I 2002 ble den lovpålagte nasjonale tjenesten på 18 måneder utvidet til ubestemt tid, slik at alle mannlige og kvinnelige voksne må være tilgjengelig for arbeid for staten til han eller hun fyller 50 år.

Den tidsubestemte verneplikten er kraftig upopulær. Et nasjonalt nettverk av fengsler er på plass for dem som prøver å unngå nasjonal tjenesten sammen med politiske fanger og de som er fengslet utelukkende for sin religiøse tro.

Blir skutt på grensen

Tortur, grusom og nedverdigende behandling og tvangsarbeid er rutine. Forholdene er ifølge Human Rights Watch umenneskelig; fanger holdes ofte i underjordiske celler eller i containere i farlig høye temperaturer.

Medlemmer av ulike kristne kirker har møtt særlig forfølgelse under den eritreiske
regjeringen. Vernepliktige, som blir funnet mens de leser Bibelen, eller ber i treningsleire er internert og ofte torturert.

Politi og militære arresterer regelmessig mistenkte kristne og raider bønnemøter i private hjem. Tusenvis er nå bak murene.

De som prøver å flykte fra landet er fengslet eller risikerer å bli skutt på grensen.
Flyktninger som flyktet til Malta, Sudan, Egypt, Libya og andre land og ble tvangsreturnert til Eritrea, har møtt arrestasjoner og tortur ved retur.