– Ungdomsopptøyer er et fenomen som er kommet for å bli i Sverige, mener eksperter.
Opptøyene i forstaden Rinkeby i Stockholm denne uka, føyer seg inn i en rekke av lignende hendelser, deriblant i bydelen Rosengård i Malmo.
- Les også:
– Strukturelle forhold bak uro
Ifølge kriminologiprofessor Felipe Estrada viser forskningen at det ligger strukturelle forhold bak uro av denne typen.
– Uroen finner sted i fattige bydeler hvor mange ungdommer er samlet på
ett sted, hvor arbeidsløsheten er stor, og hvor mange opplever
at de blir urettferdig behandlet.Alle ingrediensene er til stede, sier Estrada.
Det er ingen tilfeldighet at det skjer i sosialt utsatte områder.
Ungdommer i slike områder har ofte svakere bånd til samfunnet. De har ikke noe meningsfullt å gjøre og føler seg mindre forankret i samfunnet.
Rotløs ungdom
Ifølge kriminologiprofessor Jerzy Sarnecki er det et vanlig kjennetegn for gjerningsmenn i slike saker at de opplever at de ikke har noen framtid.
– Her ser vi en oppløsning av den vertikale kontrollen i samfunnet, det vil si den som går ovenfra og ned, og en kraftigøkt betydning av den horisontale kontrollen. Det vil si at samfunnet, skolen, politikere og politiet ikke betyr noe, mens jevnaldrendes vurderinger betyr alt, sier han til Dagens Nyheter.
– Ungdommenes referanseramme går så å si på tvers av det øvrige samfunnet, sier Sarnecki.
Ifølge Estrada oppstår det en uheldig rotløshet hos ungdommer som faller ut av skolen og blir gående arbeidsløse.
Det at folk føler seg sterkt tilknyttet til samfunnet, er en svært viktig kriminalitetsforebyggende mekanisme.
- Les også:
Følger malen
Ifølge Estrada har det samtidig utviklet seg en bestemt dramaturgi som ungdommene følger når det oppstår uro. Han sier at det finnes en mal man følger med steinkasting og branner.
– Alle disse ungdommene er fullstendig klar over hvordan dette er gjort andre steder, og derfor gjør de det samme selv. Samtidig må det finnes en gnist som utløser opptøyene. Det er situasjonsmessige årsaker som tenner gnisten, og vi vet fra forskningen at det ofte er en konflikt mellom ungdommene og politiet som er den utløsende hendelsen, sier Estrada.
I slike konflikter finnes det ofte en sterk opplevelse blant ungdommene av at de blir diskriminert av politiet, tilføyer han.
- Les også:
Følger mønsteret fra uroen i Paris
Dimensjonene og konsekvensene er svært ulike, men uroen i Rinkeby følger mønsteret fra uroen i Paris for snart fem år siden.
Også i Rinkeby har det vært gnisninger mellom ungdom og politi. Uroen startet mandag kveld i forbindelse med et skoleball hvor en gruppe ungdommer ifølge politiet ikke fikk slippe inn.
Politiet skjøt et varselskudd i lufta under tumultene, og ungdommer på stedet ble provosert av det de mente var brutal framferd fra politiets side.
Flere av innbyggerne i området sier de føler politiet over tid har vært urettmessig harde mot ungdommene i Rinkeby.
– Man svelger og svelger, og til slutt eksploderer det, sier en beboer.