Håpets by for fremtidens Palestina

Selv om det virker langt frem til en fredsavtale mellom Israel og palestinerne, råder det optimisme på Vestbredden.

• Les: Problemene står i kø for USAs mann i Midtøsten

Økonomien har fått et oppsving under styringen til den nåværende palestinske statsministeren Salam Fayyad - som Vesten mer eller mindre forlangte innsatt.

Det er nå en årlig økonomisk vekst på fem prosent, det har kommet flere arbeidsplasser og infrastrukturen er i ferd med å bli forbedret. Det gjør at også investorene satser.

En ny by

Nord for Ramallah er gravemaskinene i ferd med å gjøre klart for byggingen av en helt ny by. Navnet blir Rawabi, og den skal etter planen huse 30-40.000 mennesker.

Det er første gang en palestinsk by planlegges og bygges helt fra grunnen av. Normalt bygges det videre på tusen år gamle by- og landsbysamfunn.

Entreprenøren Bahsar Al Masri er mannen bak Rawabi - helt og holdent.

- Ideen oppstod etter at vi hadde suksess med eiendomsutvikling andre steder. Jeg tenkte at hvis vi kan lykkes utenfor Palestina, så bør vi også lykkes innenfor Palestina. Det er jo her vi hører til, så vi burde i alle fall prøve, mente jeg, forteller Al Masri til NRK.

- Vi så på ulike konsepter i eller i nærheten av eksisterende byer, men så besluttet jeg å bygge noe helt fra grunnen av - og jeg oppdaget dette stedet, sier han og skuer utover det typiske bølgende Vestbredden-landskapet.

- Det ligger vakkert til, gjør det ikke, sier han stolt.

For middelklassen

Over 800 millioner dollar, eller 5 milliarder kroner, er prislappen.

Utbyggingen skjer i et samarbeid mellom et eiendomsselskap fra Qatar - som ser dette som et utviklingsprosjekt for det fremtidige Palestina - og Al Masris eget investorselskap, Estate Investement Company.

Ingen offentlige instanser - verken internasjonale eller nasjonale - er inne med støtte.

Alt i byen blir nytt, boligene, veiene, torvene og møteplassene. Leilighetene bygges for ulike husholdninger; for store familier, gjennomsnittsfamilier og små familier - og for enslige yrkesaktive som det blir stadig flere av også blant palestinerne i middelklassen.

Det er også avsatt arealer til næringsliv - for meningen er å skape en levende by hvor folk bor og arbeider.

Tusenvis av trær som skal omgi og forskjønne byen er allerede plantet.

- Det er for å skape et signal til våre egne, om at også vi kan bo i pene omgivelser - og som vi setter pris å holde vedlike - midt oppe i alle vanskelighetene vi møter daglig -. Byggingen av byen er ment å modernisere tankegangen og oppgradere den generelle levestandarden, sier byggherren.

Han er ingen blåøyd idealist, men tror omgivelsene påvirker både selvtilliten og kan skape en trygghet i det å være en vellykket palestinere - ikke en lidende palestiner.

For det er ikke å komme forbi at det til dels er stor forskjell på omgivelsene i Israel og på Vestbredden - etter mange års konflikt med tilhørende herjinger.

De fleste som vil flytte hit, vil trolig være yngre mennesker, tror Al Masri.

- Jeg håper Rawabi kan bli en modellby for det fremtidige Palestina, moderne, trygt og utadrettet. Vi må skape vår egen fremtid, sier han - og høres nesten ut som statsministeren.

Fakta på bakken

For statsminister Salam Fayyad, som har bakgrunn som økonom fra Verdensbanken, besluttet da han tok over makten i den palestinske selvstyreregjeringen, ikke sitte med hendene i fanget og vente på at en fredsavtale.

Han la i stedet frem en plan for en palestinsk stat innen utgangen av 2011. Det første han gikk i gang med, er å «etablere fakta på bakken» - kopiert av israelernes taktikk på Vestbredden:

• Palestinerne må bygge hus, mange hus, også like i nærheten av jødiske bosettinger.
• Vestbredden må få lånefinansiert infrastruktur, kommunale tjenester, skattefordeler for utlendinger som vil investere, eget oljeraffineri og flere internasjonale flyplasser.
• Israel må trekke seg ut av okkuperte områder, eventuelt med unntak av bosettinger der landområdene byttes mot israelske landområder.
• Jøder på Vestbredden vil ha samme rettigheter som arabere i Israel, men det vil være en palestinsk stat.

Bahsar Al Masri passer som hånd i hanske inn i denne taktikken - og han setter pris på initiativene til Salam Fayyad.

- Det å bygge ut for å skape en stat er selvsagt en politisk handling og en politisk beskjed til okkupasjonsmakten, bosetterne og omverdenen.

- Samtidig burde det ikke være «en stor greie» - for vi bygger kun på det som har vært vårt gjennom århundrer. Men et prosjekt som dette, hadde ikke vært realisertbart uten den nå avklarte sikkerhetssituasjonen på Vestbredden, sier han.

Brevet i Basra

Han har gått en lang vei - før gravemaskinene kunne rykke inn.

Landet som byen bygges på, tilhørte 3000 innbyggere i den opprinnelige landsbyen som en gang stod her. Halvparten av familiene som eider jorda bor nå utenlands, spredd over hele verden.

Det har derfor en intens jakt Bahsar har drevet, for å kjøpe opp jordstykke for jordstykke - fra Australia, Europa og USA til de arabiske nabolandene.

- Det tok oss nærmere 2,5 år. Blant annet måtte vi vente et halvt år for å få papirene fra en kvinne som nå bor i Basra i Irak. Det var nærmest umulig få få salgspapirene ut derfra. Så det har vært et stort puslespill, sier Bahsar og ler.

For han fikk det til - med en stor posjon tålmodighet.

Ingen vei

Det neste hinderet er en vei.

Rawabi ligger innenfor det palestinskkontrollert området på Vestbredden, mens Israel kontrollerer området rundt.

Og veispørsmålet viser bare kompleksiteten mellom Israel og et fremtidig selvstendig Palestina.

Selve byen ligger i det som i henhold til Oslo-avtalen kalles sone A, som er helkontrollert av palestinske selvstyremyndigheter. Den 2,8 kilometer lange veien, som de ikke kommer utenom for å bli tilknyttet andre veier inn til Ramallah, som er palestinsk, ligger i sone C, som Israel har myndigheten over.

• Les: Israel - grensene og bosettingene

- Vi var svært nøye med hvordan vi planla byen, men vi trenger altså en strekning på 2,8 kilometer, sier Bahsar.

Og israelske myndigheter vil ikke uten videre gi fra seg land.

- Vi fikk prinsipptillatelse til å bygge veien av lokale myndigheter for to år siden. Vi har brakt saken inn for selvstyremyndighetene, og diskuterer gjennom dem med Israel om å få overført de 2,8 kilometerne til palestinsk jurisdiksjon. Jeg tror godkjennelsen er rett om hjørnet, sier Bahsar - og sier han aldri hadde startet på utbyggingen hvis han ikke trodde på et ja også fra Isarel.

Han nekter å bli pessimist, selv om han innrømmer at uten veien faller prosjektet. Mange har medt seg for å kjøpe leiligheter, men Al Masri vil ikke selge før den en ny tilkomstvei er på plass.

- Den gamle veien som nå eksisterer kan brukes, men den monner ikke for hele byen, sier han.

Bosetterne i dalen

Et tredje problem, er israelske bosettere. Tvers over dalen for Rawabi er det en liten jødisk «sukkertopp-bosettning». Bosetterne, som verken er underlagt israelske eller palestinske lover, har forsøkt å stikke kjepper i hjulene for utbyggingen.

De mest fanatiske blant bosetterne holder fast på at alt gammeltestamentlig bibelsk land tilhører jødene, gitt av Gud, og at ingen andre har noe der å gjøre.

• Les: Med hilsen fra jødiske bosettere

- De har gitt oss noen utfordringer, ja, men jeg skjønner ikke helt hvorfor de gidder, sier Bashar Al Masri og trekker på skuldrene.

Han sier han ikke er politiker, men vil likevel gi et klart signal til bosetterne - og Israel - at også palestinerne makter og ønsker å bygge ut landet sitt slik Israel gjør.

- Dette prosjektet er ikke politisk motivert, det stanser ikke de bosetterne som ønsker å erobre palestinsk land. Det gjør de uansett.

- Prosjektet er skapt utifra behovene til den palestinske befolkningen. Det trengs 200.000 nye boliger på Vestbredden, folk bor trangt og dårlig - og behovet er bare økende.

- Men selvsagt, byggingen skjer fordi også vi har rett til å være her. Det er vår rett til å bygge på land som tilhører oss - når vi ønsker det, sier entreprenøren - og legger til:

- Det er nok av land her, så jeg håper ikke bosetterne prøver seg på akkurat dette stedet.

Han er klar over at prosjektet følges med argusøyne.

- Det er mange investorer som sitter på gjerdet for å avvente utviklingen i Palestina. Lykkes vi med Rawabi, kommer andre etter, mener han.

Sjefsingeniør Maher Zawalha, også han palestiner, er ikke mindre stolt enn sjefen.

- Vi skaper nå historie, og det er stort å være med på å forme fremtiden for min egen familie og mitt eget folk, sier han - og har allerede lagt inn bestilling på en leilighet.