- Det er en uendelig kamp for å holde motivasjonen oppe

Madrassene er rullet sammen, og kullstifttegningene på veggene er vasket bort. I det ene hjørnet i cella har French sine medisiner som han bruker i sin klinikk. En form for leger med grenser praksis som har hjulpet flere av de innsatte, og som har bidratt med at dødeligheten i fengselet har blitt redusert siden de to kom dit.

De to nordmennene er slitne og nedstemte. Tiden går sakte, veldig sakte.

– Det siste halvåret har vært uendelig langt. Jeg klarer nesten ikke skille forrige fredag fra uken før, eller måneden før for den sakens skyld. Alt går i ett, og alt blir likt. Man mister helt tidsberegningen, sier French til NRK.no inne på cella.

Les: Ett år siden drapet i Kongo

For å få dagene til å gå har Moland og French sine faste rutiner. Trening er en av dem.

– Det er en uendelig kamp for å holde motivasjonen oppe. Det krever en enorm selvdisiplin og trene hver dag. Men en god fysisk helse hjelper på det mentale, sier en lavmælt Moland, som har kommet seg etter hjernemalariaen som nesten tok livet av ham under forrige rettsrunde.

De to nordmennene forteller også om et fengsel med veldig dårlige hygieniske forhold. Man skal helst ikke ta på veggene, og dusjen er eldgammel og soppbefengt.

–Før eller siden blir en av oss alvorlig syk igjen. Det er helt garantert, sier French.

Les: - Moland er for syk for retten

Tiden står stille

Tiden har nesten stått stille for de to etter at dommeren klubbet i bordet og dømte dem til fem ganger dødsstraff og bunnløs gjeld 3. desember i fjor.

– Nåtiden går sakte, og jeg klarer nesten ikke å skille det som har skjedd i fortiden fra hverandre. Man husker enkelte besøk og hendelser, og deler tiden inn etter før og etter det bestemte besøket eller den hendelsen, forteller French.

På sin kanskje 15 kvadratmeter lille celle sitter de to på sine blå plaststoler og forteller om livet i fengselet. I en hylle langs den ene veggen finnes en etter hvert presentabel boksamling, ved siden av den en radio.

– Det vi savner aller mest er mental og sosial stimuli. For all del, vi liker de 300 vennene våre her i fengselet, men mange av dem har ikke vært utenfor denne byen. Og det de snakker mest om er damer, mat og marihuana, sier French.
 Når strømmen er her får vi inn BBC, så vi hører endel på radio og leser bøker, men det sosiale savner vi.

Les: Delte ut julegaver i fengselet

– Forskjell på tro og håp

Søndag starter ankesaken fra den første rettsrunden opp igjen. Denne gangen har Høyesterett i Kinshasa bestemt at de lokale dommerne skal byttes ut med nasjonale. Det kan være positivt for saken mot de to draps- og spiondømte nordmennene. Selv er de ikke veldig optimistiske.

Les: Forsvarer: Veldig fornøyd med avgjørelsen

– Alt er usikkert her i Kongo. Jeg håper det blir litt mer sivilisert, at man tar hensyn til etterforskningen og slikt, men det er forskjell på tro og håp, sier Joshua French.

Deres norske advokat Marius Dietrichson, som er tilstede i Kongo, tror ikke rettssaken vil by på de store overraskelsene. Denne gangen starter saken i andre rettsinstans, det vil si at det kun blir en rettsrunde før en eventuell anke til landets høyesterett.

– Anklagen er uforandret. Vi venter at bevisene fra de militære påtalemyndigheten vil være de samme, og de kongolesiske forsvarerne vil også legge vekt på det samme, sier Dietrichson.

– Det eneste som er nytt, er dommerne, sier han.