I dag avgjør verden framtiden for disse barna

Konferansen i USA er på ingen måte første gang FN-medlemmene møtes for å samle penger til Haiti.

– Men vi håper vi får det til denne gang, sier FNs spesialutsending Edmund Mulet.

Stor respons på hasteappell

Allerede samme dag som katastrofen var et faktum lanserte FN en hasteappell for å skaffe til veie 562 millioner dollar, 3 467 millioner norske kroner, til landet. Halvparten av dette skulle gå til mat.

I februar gikk FN på ny på pengejakt, denne gang til hjelpearbeid og for å starte gjenoppbyggingen av landet.

USAs president Barack Obama offentliggjorde dessuten tidligere denne måneden at han donerer 200.000 dollar til «Clinton Bush Haiti Fund».

De to tidligere presidentene Bill Clinton og George W. Bush opprettet fondet på oppfordring fra Obama, og har som mål å bidra til hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Haiti på lang sikt.

Les mer om Nobel-pengene: Disse får Obamas Nobel-penger

Men FN-sjefen for humanitær virksomhet, John Holmes, sier det har vært vanskelig å skaffe penger etter den første appellen.

– FN har bare mottatt halvparten av de pengene vi trenger, og vi merker minskende interesse og givervilje, forteller Elisabeth Byrs som er talskvinne for FNs humanitære byrå Ocha.

Holmes ønsker nye tall på blokka når blant andre FNs generalsekretær Ban Ki-moon og USAs utenriksminister Hillary Clinton møtes i New York i morgen.

– Haitierne må få bestemme

Etter et forberedende møte i Santo Domingo tidligere denne måneden ble det konkludert med at 3,8 milliarder dollar var nødvendig i de nærmeste 18 månedene for å starte gjenoppbyggingen av landet. Summen tilsvarer 23,5 milliarder norske kroner.

Mulet i FN legger vekt på at haitierne må være en del av beslutningsprosessen om hvordan disse pengene skal fordeles og brukes, til tross for en historie med dårlig ledelse og liten ansvarsfølelse.

– Regjeringen i Haiti skal sitte i førersetet og arbeide sammen med det internasjonale samfunnet for å produsere et rammeverk for rask levering og felles ansvar, sier Mulet.

Det er ennå ikke avgjort hva pengene skal øremerkes til, men det er sannsynlig at de vil brukes til å gjenoppbygge veier, havner, regjeringsinfrastruktur som presidentpalasset og parlamentet. Det er også sannsynlig at pengene vil brukes til å reparere noen av de 1300 læringsstedene og 50 sykehusene og klinikkene som ble ødelagt i skjelvet.

Skrikende ujevnheter

Den jordskjelvrammede øya har lenge hatt skrikende ujevnheter. Små huller av rikdom blant ekstrem fattigdom. I forstaden Pétionville har de økonomiske forskjellene lenge vært synlige i gatebildet. Fattige familier har lenge levd nært de rikes villaer og utenfor portene til herskapshusene.

Hele 80 prosent av Haitis befolkning levde, forut for jordskjelvet, på $2 per dag, skarve 12 norske kroner.

Men katastrofen som rammet 12. januar har gitt nytt fokus til det store gapet mellom rik og fattig.

På slettene til en privat golfklubb ligger Pétitionvilles største teltleire, der nå over 40 000 mennesker holder til.

President med en plan

President René Préval legger i morgen fram en plan for gjenoppbyggingen av infrastrukturen og økonomien i det jordskjelvrammede landet.

Planen forutsetter et budsjettet på 3,8 milliarder dollar, 23,5 milliarder kroner, skriver The Washington Post.

– Gjenoppbygging av Haiti betyr ikke å finne tilbake til situasjonen slik den var før jordskjelvet. Det vil isteden være å ta fatt på arbeidet med de utsatte områdene slik at lignende katastrofer ikke ender i like store skader og tap, står det skrevet i det 53 sider lange dokumentet.

Les også: FN sliter med å skaffe penger til Haiti

– Situasjonen er ikke desperat

I dokumentet står det planer om å renovere flyplassen og hovedhavna, nybygging av to havner og legging av 600 kilometer med veier gjennom landet, for å fremme handel, turisme og bedre tilgang til helsetilbud.

Forslaget er bygget på en studie og gjennomgang av haitiske og internasjonale rekonstruksjons-spesialister.

– Situasjonen landet står overfor er vanskelig, men ikke desperat, understreker de.

– På mange måter er det en mulighet til å forene haitiere fra alle bakgrunner og sosiale klasser i et felles prosjekt for å gjenoppbygge landet på nye grunnlag.

– Total, nasjonal fornyelse

Giverlandskonferansen vil se deltakelse fra rundt 100 land, og er ledet av Brasil, Canada, EU, Frankrike og Spania i tillegg til USA.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon skrev i et innlegg i Washington Post i går at Haiti trenger «intet mindre enn en fullstendig, nasjonal fornyelse».