Dette er Kinas nye superby

I byplanmuseet forteller begeistrede guider i røde uniformer om nye toppmoderne havneanlegg, himmelskrapende høyhus, gigantiske industriparker for alt fra flyproduksjon til petrokjemi, en flyplass for frakt av enorme dimensjoner - og lag på lag med high-tech og miljøvennlig infrastruktur.

Ikke minst er fraktrutene til og fra hele verden lagt opp her, til det som skal bli Nord-Kinas økonomiske senter.

Som Shenzhen i Perleelv-deltaet ble bygget ut i 1980-årene, Pudong i Shanghai i 1990-årene slik er Tianjin, som ligger en halvtime med ekspresstog østover fra Beijing, på vei inn i det 21. århundre.

Helt forandret

På to år forandrer byen seg til det ugjenkjennelige.

- De siste fire årene har det vært stor byggevirksomhet her. Hadde jeg kommet hit for to-tre år siden og så igjen i dag, hadde jeg ikke kjent meg igjen.

- Og jeg er herfra, sier Chen Wei Ming, visedirektør i Tianjin-regjeringens eget utenrikskontor.

Han kan nesten ikke styre sin stolthet.

Den økonomiske fremgangen er godt synlig i bybildet, både på bygninger og biler.

Foto: Wikimedia Commons

- Tianjin skal bli det økonomiske senteret i det nordlige Kina. Byen skal også være logistikkknutepunkt for frakt til hele verden - og vi ønsker å utvikle dette videre til å bli en internasjonal havneby.

- Og - ikke minst - vi skal bygge byen som en øko-by, sier Chen Wei Ming.

En egen film om det nye Tianjin er laget, hvordan byen skal bli øko-byen, der forurensing ikke skal forekomme men hvor miljøet skal tas vare på - midt i industrieventyret.

Det er i seg selv en imponerende plan her i Kina, hvor forurensing av luft og vann er ett av de aller største samfunnsproblemene.

Femårsplanene

Det er i kraft av Kinas økonomiske femårsplaner at Tianjin nå er øremerket som mega-by for fremtiden, når Kinas bruttonasjonalprodukt skal firedobles.

• Les: Kina inngår nye avtaler med Afrika
• Les: Kina forbi USA som oljeimportør

De siste tre år er det investert over 250 milliarder dollar i byen, forteller Chen Wei Ming.

Den økonomiske veksten har vært enorm, siden Kinas kommunistparti for 10 år siden bestemte at Tianjin skulle spille den strategiske hovedrollen i arbeidet med å jevne ut den økonomiske forskjellen mellom nord og sør.

Gulou-strøket har bevart noe av sin tradisjonelle stil. Ellers er mye av byen svært vestlig i arkitekturen.

Foto: Wikimedia Common

16 prosent vekst årlig er ikke å kimse av.

- Vi er den raskest voksende byen i Kina, sier visedirektøren.

Jordskjelvet tok alt

Nye Tianjin fremstår med parker og innsjøer og kunstsentre, til og med en egen fransk bydel, og et italiensk kvarter vil kineserne ha, for å understreke identiteten som internasjonal by.

Det har ikke vært vanskelig å bygge, for jordskjelvet i 1976 som tok livet av en kvart million mennesker her og i nabobyene, la 80 prosent av Tianjin i ruiner.

- Jeg husker selv jordskjelvet, alt var ødelagt. Det meste man nå ser i byen, er bygget etter 1976, sier Chen Wei Ming.

Jernbanstasjonen var en av få bygninger som ble stående etter jordskjelvet i 1976.

Foto: Wikimedia Commons

På Tianjins byplanmuseum har de hver eneste bygning, nåværende og fremtidig, plottet inn som konkrete miniatyr-modeller. Hvert eneste pariserhjul, hvert museum, hver jernbanebro, vei, fabrikk og innsjø er på plass.

På veggkartet er Tianjin inntegnet som senter for verdenshandelen, alle skipsruter fører til Nord-Kina.

Til og med skipsleden nord for Russland, opp mot Arktis, er staket ut, selv om isen enn så lenge ikke er smeltet. Men når den gjør det, er Tianjin klar for business - den veien også.

Bildene er hentet fra Wikimedia Commons, under lisensavtalen GNU FDL.

Kart