Slik opererer og dreper Mossad

Mossad er mistenkt å stå bak drapet på lederen av Hamas' væpnede fløy Mahmud al-Mabhuh på et luksushotell i Dubai. Politisjefen mener at sporene med 99 prosent sikkerhet peker mot den israelske sikkerhetstjenesten.

• Les: Fire nye mistenkte identifisert
• Les: Brukte også falske diplomatpass
• Les: - Alle spor leder mot Mossad
• Les: Etterlyser forkledd dødspatrulje etter drapet på Hamas-leder

Skal man dømme etter tidligere aksjoner, kunne Mossad like godt lagt igjen visittkort på hotellrommet til al-Mabhuh. Stikkordene er kald beregning, freidighet og vold.

Maktfaktor

Fra hovedkvarteret i en forstad til Tel Aviv, styrer tjenestens hovedkvarter operasjoner over store deler av verden.

Mossad som etterretningstjeneste ble stiftet i desember 1949 under navnet Sentralinstituttet for koordinering, ett år etter opprettelsen av staten Israel.

Fra før hadde den nyopprettede nasjonen den militære etterretningen «AMAN», sikkerhetstjenesten «Shin Bet» og utenriksdepartementets politiske avdeling.

Det nye leddet skulle forbedre samarbeidet og samordningen mellom de tre andre. I 1951 ble Mossad direkte underlagt statsministerens kontor, og tjenestens sjef står kun ansvarlig overfor statsministeren.

Selv om den er en sivil organisasjon uten militære titler, har de fleste ansatte bakgrunn fra det israelske militæret.

Flere nåværende og tidligere regjeringsmedlemmer har vært fremtredende Mossad-agenter, blant dem tidligere utenriksminister Tzipi Livni. Også nåværende forsvarsminister Ehud Barak har vært sentral i flere Mossad-operasjoner.

Tjenesten skal være delt inn i åtte ulike avdelinger. Den mest spektakulære av dem er «Metsada», som er avdelingen for spesialoperasjoner. Ansvarsområdet er likvideringer, paramilitære operasjoner, sabotasje og psykologisk krigføring.

Og det er fantasifullheten i denne avdelingen som har gitt Mossad det ryktet organisasjonen har.

Stjernekuppet i Buenos Aires

En av de første og største fjærene i etterretningshatten, var oppsporingen og kidnappingen av den tyske SS-offiseren Adolf Eichmann.

Eichmann hadde vært sentral i nazistenes jødeutryddelse, og han ledet avdelingen under Heinrich Himmler som hadde til oppgave å forestå «den endelige løsning» av jødespørsmålet.

I kaoset i sluttdagene i 1945 lyktes det Eichmann å flykte fra Tyskland til Argentina, hvor han levde under navnet Richardo Klement. I 1960 ble han sporet opp av Mossad-agenter.

I spissen for operasjonen stod Peter Malchin, sjefen for tjenestens spesialoperasjoner. På en gate i den argentinske hovedstaden oppsøkte han Eichmann.

Med ordene «ett øyeblikk, sir» fikk Malchin avledet oppmerksomheten og dyttet Eichmann inn i en ventende bil. Deretter ble han brakt videre Israel hvor han ble stilt for retten.

I desember 1961 ble nazi-offiseren funnet skyldig i alvorlige forbrytelser mot Europas jøder, dømt til døden og henrettet.

Mossad jaktet i tillegg på dødslegen Joseph Mengele, som også hadde flyktet til Argentina.

Under operasjonen mot Eichmann, ble Mengele sporet opp, men fordi agentene holdt Eichmann skjult i et hus utenfor Buenos Aires, tok de ikke sjansen på at operasjonen skulle mislykkes ved å gape over for mye. Så de konsentrerte seg om å få Eichmann til Israel.

Da agentene returnerte til Argentina, var Mengele flyktet til Paraguay og senere til Brasil, hvor han levde under ulike falske navn. Mossad skal etter hvert ha sittet på opplysninger om at Mengele befant seg der.

Men etter Seksdagerskrigen i 1967 ble de arabiske motstanderne definert som hovedfiende.

OL-massakren og tabben på Lillehammer

Det spisset seg ikke minst til etter massakren under Sommer-OL i München i 1972, hvor 11 israelske idrettsutøvere ble kidnappet og drept av den palestinske frigjøringsgruppen Svart september.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, gav Israels statsminister Golda Meir Mossad klar ordre: oppspor og drep!

Operasjonene - som strakte seg over flere år - fikk navnene Operasjon bajonett, Operasjon ungdomsvår og Operasjon Guds vrede.

10. april 1973 - i en samordnet aksjon - ble de tre første Svart september-medlemmene myrdet.

I juli samme år kom tabben, internasjonalt kjent som Lillehammer-saken.

I den tro at den antatte lederen av terrorgruppen Ali Hassan Salameh hadde gjemt seg unna på Lillehammer, ble en dødsskvadron sendt til Norge for å ta livet av ham.

Det viste seg å være en fatal feil. For det var marokkaneren Ahmed Bouchiki som på kvelden den 21. juli ble myrdet på åpen gate i den 1970-talls søvnige norske småbyen, gående sammen med sin gravide norske hustru.

15 skudd ble avfyrt, av en mann og en kvinne. 14 av dem traff Bouchiki.

Seks Mossad-agenter ble arrestert og stilt for retten siktet for medvirkning til drap. Ni andre, blant annet de antatte drapsmennene, unnslapp.

I rettssaken ble én frikjent, fem dømt til fengselsstraffer fra ett til fem og et halvt år. Men de dømte ble løslatt ved benådning etter kort soning og kunne reise fra landet.

Bilbomben i Beirut

Ali Hassan Salameh selv, også kjent under kallenavnet «Den røde prinsen» på grunn av sin ekstragavante livsstil og overklassebakgrunn, endte som offer for en bilbombe i Beirut i Libanon i januar 1979 - seks år senere.

Salameh skal ha blitt lurt av en britiskfødt kvinnelig Mossad-agent kalt Erika Chamers. Hun kom gjennom bekjentskap nær nok til å lære seg hans daglige rutiner.

På vei til sin mors fødselsdagsselskap ble han drept av en 100 kilos bombe, gjemt i Chambers bil og utløst da Salameh kjørte forbi. Agenten selv skal ha stått på verandaen i et leilighetskompleks og malt på et maleri, for å bevitne at bomben gikk av.

Salamehs fire livvakter ble drept momentant, det samme gjorde fire personer som befant seg i nærheten. Salameh selv døde på sykehus under den livreddende operasjonen.

Tre Mossad-agenter, deriblant Chambers, forlot landet uten avslørende spor. Totalt 14 agenter skal ha vært involvert i aksjonen.

Da Salameh døde, var totalt åtte Svart september-medlemmer utslettet.

Det er uenighet i hvilken grad gruppen Svart september kan knyttes til Fatha, som nå utgjør de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. Men Salameh var leder for Yasir Arafats personlige milits.

Kvinneklær og sjokolade

Listen over Mossad-myrdede palestinske ledere og aktivister er lang. Enkelte av dem var mistenkt for å ha forbindelse med München-massakren, andre ikke.

Noen er tatt livet av med bomber plassert i biler, i senger på hotellrom eller av eksplosiver plassert i telefonen.

Andre er skutt gjennom hodet, midt foran hotellinnganger, eller forsøkt sprayet med gift.

Drapene er blitt utført i Frankrike, Belgia, Hellas, Kypros, Malta, Italia, Egypt, Iran, Irak, Jordan og Syria.

Felles er at gjerningsmenn og medvirkende har kommet seg unna. Svært få Mossad-agenter er blitt arrestert tatt i betraktning antallet drap de regnes å stå bak.

Nåværende forsvarsminister Ehud Barak, som også er en høyt rangert militær, skal ha vært med på flere av de høyprofilerte aksjonene.

Under ett av drapsraidene i Libanons hovedstad Beirut, for å likvidere alle som kunne ha befatning med OL-massakren, skal Barak ha vært forkledd som kvinne.

Barak regnes som hovedarkitekten bak drapet på PLOs militære leder Khalil al-Wazir (Abu Jihad) i Tunisia i 1987. PLO hadde sitt eksil-hovedkvarter i den tunisiske hovedstaden. Al-Wazir ble pumpet med kuler foran sitt hjem der, før gjerningsmennene flyktet via sjøveien.

Forgiftet sjokolade

I 1978 lyktes det etterretningstjenesten å få tatt livet av den kristine palestinske aktivisten Wadie Haddad på en måte som er krimdronningen Agatha Christie verdig.

Haddad ledet PFLP-EO, en konkurrerende gruppe til PLO, som stod bak angrep på israelske sivile og flykapringer.

Haddad var, ifølge en bok om hendelsen, en sjokoladeelsker av rang og fikk tilsendt bokser med belgisk sjokolade, innsprøytet med en langsom virkende og vanskelig sporbar gift.

Han befant seg i Øst-Tyskland, og legene der klarte ikke å stille noen diagnose på den mystiske og lammende sykdommen. Han døde på et hotellrom etter ukers sykeleie.

Gift i øret

Men blant rekken av mord finnes tabber og mislykkede operasjoner. Lillehammer-saken var den første store tabben. Amman september 1997 er en annen.

Da forsøkte Mossad å få has på en av Hamas' ledende medlemmer, Khaled Mashal, som sørget for islamistgruppens finanser. Han var bosatt i den jordanske hovedstaden med sin familie.

Forkledd som canadiske turister, forsøkte to Mossad-agenter å sprøyte gift inn i øret på Mashal. Mashal ble bragt til sykehus før giften rakk å virke fullt ut, og mordforsøket mislyktes.

Jordans kong Hussein, som var en av få arabiske ledere som hadde undertegnet fredsavtale med Israel, var rasende og forlangte at israelerne frigav motgiften de satt med.

Han fikk støtte av USAs president Bill Clinton, og Israel og Mossad hadde ikke annet valg enn slukøret å komme til Amman med motgiften, slik at livet til Mashal ble reddet.

De to Mossad-agentene pluss seks medhjelpere ble attpåtil pågrepet. Agentene ble truet med tiltale og dødsstraff, og i bytte for dette forlangte Jordan frigivelse av et titalls palestinske fanger.

Blant dem var Hamas sin åndelige leder sjeik Ahmead Yassin, og frigivelsen av ham var et stort prestisjenederlag for Israel.

Bedre ble det heller ikke at den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu måtte reise til Jordan for offentlig å be om unnskyldning.

I tillegg var Canada også rasende, fordi falske canadiske pass ble brukt under operasjonen, slik at det måtte en offentlig unnskyldning også dit.

Falske pass og kidnappinger

Det er altså ikke bare i Dubai falske pass fra ulike nasjonaliteter er benyttet.

Mossad-agentene som tok livet av Ahmed Bouchiki på Lillehammer, brukte da også canadiske pass, og Canada var like rasende i 1973 som i 1987.

New Zealand var så forbannet i 2004 at de brøt de diplomatiske forbindelsene, da to Mossad-agenter ble tatt på fersken med bruk av newzealandske pass.

Og i 1987 ble åtte britiske pass funnet i en bag, tilhørende en Mossad-agent, i en vest-tysk telefonkiosk. Israel måtte da love britiske myndigheter bot og bedring for passbruken - og aldri mer.

Året før hadde statsminister Margaret Thatcher forlangt Mossads kontor i London stengt, etter etter at den israelske agenten Cheryl Bentov klart å få atomforskeren Mordechai Vanunu med fra London til Roma, hvor han ble dopet ned og fløyet til Israel. Vanunu hadde fortalt verden om Israels atomprogram.

• Les: Ba om å bli strøket fra Nobel-listen
• Les: - Ikke aktuelt å gi asyl til Vanunu

Den nåværende Mossad-sjefen Meir Dagan, som ble utnevnt av Ariel Sharon i 2002, ble bedt om å lede etterretningstjenesten med en kniv mellom tennene. Og gav ham tillatelse til å utføre likvideringer utenlands.

• Les: Sjokkert over rett til å drepe

Ønsket var et tøffere Mossad, som hadde holdt en lavere og roligere profil i noen år.

Det var før de muligens bestilte billetter til Dubai.