– Muslimer presses til protest

Selv om de som protesterer mot skandinaviske mediers publisering av Mohammed-karikaturene er svært forskjellig fra Taliban, har de en ting til felles: De føler at det vestlige samfunnet har gått til angrep på islam og muslimske verdier.

– Etter 11. september har muslimer blitt presset fra skanse til skanse, sier den egyptiske professoren Emad Shahin til NRK - i et forsøk på å forklare handlingsmønsteret og tankene til de som reagerer.

Emad Shahin

Shahin er professor ved Kroc-instiuttet ved Notre Dame-universitetet i Ilinois i USA. Tidligere underviste han ved Det amerikanske universitetet i Kairo. Han forsker på dannelsen av demokrati og politiske reformer innenfor en ramme av islamsk lov, filosofi og politisk praksis.

Mangler forsvarere

– Alle europeiske stater har nå sin «muslim-sak» enten det er hibjab- eller burka-debatt, karikaturstrid eller minareter, sier Shahin.

Bakteppet er kollisjon i vestlige land, mellom islamske og vestlige verdier og tradisjon.

• Les: Foreslår burkaforbud i Frankrike
• Les: Nei til burka i danske skoler
• Les: Ber muslimske land bryte med Norge

– Hovedproblemet er at det ikke finnes islamske stater som kan tale muslimenes sak, på en måte verden lytter til, sier han.

– De islamske statene som finnes, er i oppløsning. Derfor kommer raseriet og frustrasjonene til uttrykk gjennom spontane demonstrasjoner i europeiske gater eller gjennom ikke-statlige bevegelser som Taliban og Hamas, sier Shahin.

Han mener hovedproblemene ble skapt etter 11. september, og det nye trusselbildet som da oppstod. Hvor alle muslimer - selv morderate - har måttet svare for ekstremisters handlinger og mål. Og hvor reglionen islam defineres som kjernen i problemet.

– Men du kan ikke dytte og dytte og dytte en hel gruppe lenger og lenger bort i et hjørne, og så dytte litt til, uten å forvente motreaksjoner, sier han.

• Les: Angrep mot USAs ambassade
• Les: Dansk konsulat i brann
• Les: Norges ambassade i Syria nedbrent

Enklere fiendebilde før

Shahin mener amerikanske og europeiske politikere ikke forstår Midtøsten.

– Fiendebildet var enklere i Øst-Europa. Skurkene var kommunister og heltene demokratiforkjempere, sier Shanin.

– Når muslimske samfunn nå skal reformeres, uansett om det er i de europeiske moskeene, i Afghanistan eller Jemen, finnes det ingen velprøvd oppskrift.

– I 2003 møtte den amerikanske presidenten George W. Bush seg i døra, når demokrati skulle fremmes i muslimske land. For det var de anti-demokratiske kreftene som seiret i valgene i Egypt og i de palestinske selvstyreområdene, som Hamas og det muslimske brorskapet.

– Brannslukking i blinde blir da resultatet, sier han.

Han mener at amerikansk og europeisk støtte til autoritære regimer, har fremskyndet en nedbrytning av tradisjonelle islamske samfunn som kunne dannet en motvekt til ekstremistene.

– Vi har land som kunne tatt på seg en muslimsk forsvarerroll, og dermed bidratt til å minske friksjonene. Men i vestlige allierte land som Saudia-Arabia, Tunisia og Egypt eller Jemen, er det autoritære og eneveldige regimer som tjener på å ha svekkede strukturer i sine land, for å beholde makten. Et svakt samfunn er lettere å kontrollere innad.

– Men bakdelen er da at disse landene ikke har den autoriteten de kunne hatt, til å forsvare og forklare islamske verdier på verdensbasis - utifra et fornuftig islamsk styresett.

• Hør: professoren Emad Shahin om politisk islam

- Koranskolene ikke problemet

Professor Emad Shahin forsvarer også de tradisjonelle religiøse koranskolene, madrasser, som til dels ses på med frykt i Vesten fordi de ses på som en oppdragerinstitusjon for ekstremister.

Flere av de ungene muslimske mennene i Storbritannia, som er arrestert for både gjennomføring og planlegging av terror, har hatt opphold på slike skoler i foreldrenes hjemland.

I Norge har Utenriksdepartementet og bistandsmyndighetene blitt sterkt kritisert for å ha bidratt med penger til madrasser i Pakistan.

– Madrasser er en integrert del av det tradisjonelle muslimske samfunnet. De har eksistert i tusenvis av år og i ulike deler av verden. Her lærer elevene seg Koranen og andre basisfag. På det videre nivået, venter mer avansert lærdom i alt fra matematikk til korantolkning.

– Og det er ikke slik at flesteparten av skolene utdanner ekstremister. De aller fleste av elvene forblir moderate borgere. Uten disse skolene ville mange fattige barn og unge aldri ha fått noen skolegang, sier professoren.

– Det man trenger å gjøre nå, er å modernisere madrassene, ikke stenge eller ødelegge dem. Gjør man det, ville det virkelig bli oppfattet som et totalt angrep på islam. Og det ville føre til enda større konflikter.

– Var jeg i myndighetsposisjon lik deres, ville jeg ha brukt den finanasielle støtten til å presse på for moderneisering og få dem til å åpne seg opp, sier Shahin.

• Hør: Professoren Emad Shahin om koran-skolene