Det var ventet at de Klerk kunne komme med en en eller annen kunngjøring i forbindelse med åpningen av nasjonalforsamlingen, og at han skulle skissere opp veien videre for de politiske reformene som var innført.
Men ingen visste helt hva.
Parianasjon
I tre år hadde det hersket unntakstilstand i landet på grunn av uro og politisk vold.
Landet var boikottet på grunn av raseskillepolitikken. Mandela var det fremste svarte symbolet og sangen «Free Free Nelson Mandela» kjent verden over.
I 27 år hadde ikonet sittet fengslet.
Nasjonalistpartiet som styrte, var presset. Fra de som mente reformene var for vidtrekkende og ønsket status quo og fra de som sloss mot raseskillet.
De Klerk, som opprinnelig hørte til Nasjonalpartiets høyrefløy, hadde tatt over som president i 1989. Han hadde markert seg som reformpolitiker i langt større grad enn flere tiltrodde ham på forhånd. Likevel, mange var misfornøyd og mente de Klerk var for tafatt.
- Ingenting tyder på at de Klerk har den visjon eller mot som skal til for at begivenheten fredag virkelig skal kunne gå inn i historien, sier anti-apartheidlederen Allan Boesak før de Klerk skulle tale.
Revolusjon
Svært få kjente detaljene i hva de Klerk ville si fra talerstolen.
Utenfor nasjonalforsamlingen gikk flere enn 50.000 mennesker i en stille marsj, ledet av Nelson Mandelas kone Winnie. Politihelikoptrene hang tungt over demonstrantene og et stort oppbud av politifolk voktet inngangen.
- Les:
- Forbudet mot den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen ANC er opphevet, og ANC-lederen Nelson Mandela vil bli løslatt uten betingelser, sa Fredrik William de Klerk.
Det var en revolusjonerende liste han la frem:
- Forbudet mot ANC skulle oppheves.
- Forbudet mot den mer radikale panafrikanske bevegelsen PAC oppheves.
- Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, som hadde vært forbudt i over 40 år, ble igjen lovlig.
- Totalt 36 anti-apartheid organisasjoner og partiet, blant dem den omfattende anti-apartheid bevegelsen UDF, ble lovlige.
- Politiske fanger skulle frigis. Unntaket var fanger som sonet dommer for drap, terrorisme og brannstiftelse.
- Henrettelser ble utsatt.
- Unntakslover for pressesensur ble opphevet. Men det ville fortsatt ikke være lov å vise "scener med uro", på TV og gjennom foto.
ANC hadde vært forbudt siden 1960, Nelson Mandela var blitt fengslet i 1962 og dømt til livsvarig fengsel i 1964.
- Det er på tide for oss å bryte ut av voldens syklus og slå oss gjennom til fred og forsning, sa de Klerk.
Alternativet karakteriserte de Klerk som vold, spente situasjoner og konflikter.
Han kunnegjorde ikke opphevelse av raseskillestaten. Unntakstilstanden ble det heller ikke slutt på. Og dato for løslatelsen av Mandela var ikke satt.
Likevel jublet de 50.000 utenfor. Til stor begeistring ble et ANC-flagg foldet ut fra statuen til nasjonalhelten Jan Smuts.
De Klerk håpet Mandela ville spille en positiv rolle i forhandlingene, og inviterte de svarte lederne til samtaler for å stake ut en ny framtid for Sør-Afrika.
- Den hvite dominansen vil være over i Sør-Afrika, uttalte utenriksministeren Pik Botha, som hadde støttet de Klerk i reformkampen innad i Nasjonalistpartiet - og som senere søkte medlemskap i ANC.
ANC hadde avslått samtaler før kravet om løslatelse av Mandela var innfridd. Nå var det spørsmål om dager før de satte seg til forhandlingsbordet.
Visste dagen før
Nelson Mandela selv var blitt varslet dagen på forhånd.
- Mr. Mandela ble informert om innholdet i talen som angår ham i løpet av gårsdagen, og han vil få en kopi av talen i dag, sa minister for grunnlovssaker Gerrit Viljoen.
VIDEO: Her blir Mandela løslatt.
Deler av ANC-ledelsen var tilfeldigvis samlet i Stockholm, hvor lederen Oliver Tambo ble behandlet ved et sykehus.
- Seieren er i sikte, mente ANC-veteranen Walter Sisulu.
De Klerk sa forhandlingene med de svarte lederne skulle strebe etter en ny, demokratisk grunnlov med allmenn stemmerett, likhet for loven og beskyttelse av individets og gruppers rettigheter.
Men det var ikke klart da hva det lå i allmenn stemmerett utover «en person, en stemme».
Det lå i kortene at de 30 millionene svarte også ville få stemmerett. Men det var ikke gitt at de fikk stemme på de samme listene som andre rasegrupper.
- Det vil bli avgjort under forhandlingene, sa undervisningsministeren Stoffel van der Merwe.
En ny fremtid
President Fredrik William de Klerk høstet stor internasjonal anerkjennelse for sin beslutning.
- Historisk, kalte den britiske statsministeren Margaret Thatcher det og lovet lettelser i enkelte av sanksjonene.
- Jeg betrakter den sørafrikanske beslutningen som positiv, og jeg tror de fleste gjør det samme verden over, sa USAs president George H.W. Bush - som la til at Mandela måtte løslates før USA opphevet de økonomiske boikottiltakene.
VIDEO: Bush om Nelson Mandela.
Biskop Desmond Tutu, som hadde fått Nobels fredspris for sin fredelige kamp mot raseskillet, var også fornøyd.
- Han har ikke gitt oss alt, men han har gått et langt stykke på veien, sa Tutu om de Klerk på sin milde karakteristiske måte og mente presidenten utviste stort mot.
Sør-Afrikas konservative parti, som ønsket å opprettholde apartheid-styre, likte ikke det de hørte. De kalte forslagene for sjokkerende og revolusjonære, og mente regjeringen måtte skrive ut nyvalg, slik de hvite velgerne kunne si hva de ønsket.
Men det var ingen vei tilbake.
Den 11. februar 1990 ble Nelson Mandela kjørt fra fengselet og ut i friheten.
Tre år senere stod han side med side med de Klerk og mottok Nobels fredspris. Året etter, i 1994 ble Mandela landets første svarte president - og de Klerk utnevnt til hans annen visepresident.
Rollene var byttet om - for godt.
- Se:
- Les:
- Les:
