Ga Blair etterretning før Irak-krigen - får trolig vitne bak stengte dører

Sir Richard Dearlove var leder for MI6 da invasjonen av Irak begynte i mars 2003, og til tross for at medlemmer av alle partier i den britiske nasjonalforsamlingen mener vitnemålet bør være offentlig, vil Dearlove trolig sitte alene med høringskomiteen.

Det var Dearlove som ga statsminister Tony Blair etterretningen som var grunnlaget for beslutningen om å bli med USA på invasjonen.

George W. Bush og Colin Powell brukte opplysningene fra «Curveball».

Foto: Evan Vucci/Scanpix/AP

• Les også: Blair: – Jeg hadde gjort det igjen

Falske opplysninger fra falsk agent

Etterretningen kom opprinnelig fra en agent kjent som «Curveball», og gikk ut på at Saddam Hussein kunne produsere atomvåpen fra flyttbare produksjonsfasiliteter.

Blair vitnet foran høringskomiteen på fredag, og innrømte at etterretningen «gjorde inntrykk på meg da, selv om akkurat denne opplysningen senere viste seg å være feil».

«Curveball» jobbet for den tyske etterretningstjenesten, før det kom på det rene i 2004 at han egentlig var en fantast, skriver den engelske avisen Guardian. Britene fikk aldri lov til å snakke med agenten selv da han kom med opplysningene om hva Saddam Hussein hadde av utstyr.

«Curveball» het egentlig Rafid Ahmed Alwan, og hadde rømt fra Irak i 1999. Da han kom ut hevdet han at han hadde jobbet som ingeniør på et mobilt biologisk våpenlaboratorium.

Og selv om den tyske etterretningstjenesten advarte USA og Storbritannia om sannheten ved opplysningene til «Curveball», ble de brukt i president George W. Bush sin tale om rikets tilstand i 2003 og i Colin Powells Irak-presentasjon til FNs sikkerhetsråd.

Mobilt våpenanlegg slik Colin Powell presenterte det for FNs sikkerhetsråd.

Foto: www.state.gov

Sjokkert om Dearlove ikke vitner åpent

Dearloves vitnemål vil trolig ikke bli hørt før etter valget i Storbritannia. Ifølge kilder i regjeringen jobbes det fremdeles med formen for vitnemålet til Dearlove.

– Dersom Dearlove mener han kan la deler av vitnemålet være åpent for publikum, vil han oppfordres til å gjøre det. Men det kommer trolig ikke til å skje, sier en regjeringskilde til Guardian.

Andrew Mackinlay, parlamentsmedlem for Labour og tidligere medlem av utenrikskomiteen, sier at han vil være sjokkert dersom Dearlove ikke vitner offentlig.

Tidligere statsminister Tony Blair vitnet på fredag.

Foto: Stefan Rousseau/Scanpix/AP

– Det er en utrolig respekt som vises overfor etterretningstjenesten her i landet, og resultatet av det er at det er de som bestemmer, sier Mackinlay.

Han sammenligner forholdene med USA, der etterretningssjefer stadig deltar i offentligheten, og at lederen for Irak-høringen sitter på en «sikkerhetsknapp» som kan kutte direkteoverføringen dersom de ønsker det.

– Kan undergrave hele høringen

Han får støtte fra De liberales utenrikspolitiske talsmann Ed Davey, som mener Dearlove i det minste må la deler av vitnemålet være offentlig.

– Dersom det ikke er en åpen høring med personen som mer enn noen andre formidlet etterretning til statsministeren, vil hele høringen bli undergravd, mener Davey.

Høringsleder John Chilcot har allerede forsvart behovet for at noen vitnemål kanskje må høres bak stengte dører.

– Hvis høringen skal lykkes med å nå kjernen i hva som skjedde og hvilke lærdommer som kan trekkes fra dette, mener vi at enkelte vitnemål må skje privat, sa Chilcot da høringen begynte.

Så lang har ett vitne, en general som tjenestegjorde i Basra, gitt sitt vitnemål bak stengte dører. Likevel, å tillate Dearlove å vitne uten at offentligheten får tilgang til hva som blir sagt på grunn av rikets sikkerhet, vil være lang mer kontroversielt.