Somalia, Afghanistan og Irak havner som i fjor helt nederst på årets «Corruption Perception Index».
- Undersøkelsen viser også i år at det er land preget av fattigdom, krisesituasjoner, krig og konflikt som har størst problemer. Videre ser vi at land med store naturressurser sliter med korrupsjon. Rikdommen i disse landene kommer som regel ikke befolkningen til gode, skriver
i en pressemelding.Afghanistan trekkes frem som spesielt utsatt, skriver
. Presidentvalget var , mens USA fortsatt til landet.Disse ti landene kommer dårligst ut:
Norge bak Sverige og Danmark
New Zealand er ifølge undersøkelsen det minst korrupte landet i verden, mens Danmark, som tronet øverst på lista i fjor, ligger på andreplass foran Singapore og Sverige.
Norge ligger på 11. plass, rett bak Island.
Norge har ligget dårligst an blant de nordiske landene helt siden undersøkelsen startet i 1995. I fjor havnet vi på
.Disse landene kommer best ut:
Se hele lista hos
.- Hvorvidt Norges plassering skyldes høyere bevissthet om korrupsjonsproblemene på hjemmebane, eller om det faktisk er mer korrupsjon i Norge enn land vi liker å sammenlikne oss med, er usikkert. Det avsløres imidlertid stadig nye korrupsjonsskandaler i Norge, og det er ingen tvil om at vi har reelle utfordringer, skriver Transparency International på sine norske nettsider.
- Et tankekors
Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International understreker at lista er basert på en tillitsmåling.
- Dette er befolkningens oppfatning, og sier ikke nødvendigvis noe om den faktiske tilstanden. Man kan kalle det en tillitsoppfatning, sier Slettemark til NRK.no.
Men hvorfor Norge havner bak de andre nordiske landene, tror ikke Slettemark det finnes noe godt svar på.
- Det stiller vi også spørsmål ved. Vi liker jo ofte å tro at vi ikke er noe dårligere enn de andre nordiske landene, men vi kommer dårligst ut igjen. Vi synes det er et tankekors at vi er bak Island, der det meste har gått galt det siste året, sier Slettemark.
- Norge har ansvar i fattige land
Organisasjonen mener norske bistandsmyndigheter, humanitære organisasjoner og norsk næringsliv har et spesielt ansvar når de opererer i fattige land.
- Man må være bevisst på at korrupsjon er helt uakseptabelt. Man må også begynne å stille vilkår til at landene selv må arbeide aktivt med korrupsjonsproblematikk. Det er mange ekspempler på at bistandspenger ikke havner der de skal, sier Slettemark.