Jackson er, ifølge USA Consumer Product Safety Commission (forbrukerkommisjonen for produktsikkerhet), kun én av svært mange.
66 prosent av alle «katastrofale skader»
Cheerleading er i de siste årene blitt den
hos unge kvinnelige idrettsutøvere.Les også:
Ifølge
har antall skader økt fra 5000 i 1980 til nærmere 28 000 i de siste årene.I tillegg til at antall skader har økt, representerer disse skadene også de verste. Ifølge nasjonalt forskningssenter for katastrofale sportsskader, står cheerleading for 65 til 66 prosent av alle «katastrofale skader» hos kvinner ved ungdoms- og videregående skoler.
Ekstremsport
Økningen i antall skader er ikke kun et resultat av en økende deltagelse. Cheerleading er også blitt en ekstrem- og ikke minst en risikosport i USA.
Konkurranser mellom ulike lag fører til en økning i vanskelighetsgraden og mer akrobatikk og stunt i lufta, noe som igjen fører til en høyere risiko for alvorlige skader.
Rapporterte tilfeller i USA har inkludert hode- ryggskader som har ført til invaliditet, og i noen tifeller dødsfall. Det er også et økende antall skader som hoderystelser og alvorlige bruddskader som man aldri blir helt frisk fra.
Dette skyldes i stor grad en endring i idretten, fra å være et heialag som stod på siden av en annen idrett, til å være en individuell konkurransesport.
Det forventes i større grad av deltakerne at de skal inkludere risikable stunt, kast og hopp for å bli invitert til konkurranser mellom ulike cheerleading-lag.
– Jeg landet rett på hodet
– Jeg gjorde meg klar, tok den baklengse saltoen og landet rett på hodet. Jeg husker at jeg lå der, og mistet pusten umiddelbart, forteller Jackson om ulykken i 2003.
14-åringen brakk nakken, og skadet ryggmargen i fallet.
– Hvis man sammenligner hva cheerleading var for 10 år siden og hva det er i dag, ser man at det er totalt forskjellig.
Se videoen av Jackson her:
– Ikke nok sikkerhetstiltak
Ifølge
, professor i sportsmedisin ved University of Michigan, foregår mye av treningen til denne sporten ved skoler som ikke tar nok forholdsregler og sikkerhetstiltak. Dessuten øver mange av utøverne i hager, på harde gulv og parkeringsplasser som ikke har underlag egnet til å ta for fall.Miller Bohn tror også at mange av trenerne ikke er erfarne nok til å drive med slik undervisning.
Les om rådene:
– Sikkerhet i høysetet
Generalsekretær i Norges Amerikansk Fotball og Cheerleading Forbund, Tone Sparby, er enig i at idretten har blitt tøffere.
– Men i den forstand at de får til mer, de lærer også hvordan de skal gjøre det. Det er andre elementer i norsk cheerleading i dag enn det var for fem år siden.
Per i dag driver i underkant av 1500 utøvere i Norge med konkurranseidretten. Deltagerne er fra seks til 24 år gamle. Hvert år melder fire til fem nye klubber seg inn i forbundet.
Ifølge Sparby går treningen i Norge i veldig stor grad på sikkerhet.
– Noe av det vi jobber mest med er trenerutdanning. Vi gjennomfører grunnkurs og sikkerhetskurs hvor nettopp sikkerhet i idretten står i høysetet. De som jobber hos oss skal være sertifisert. De skal kunne alt om kast, grep og mottak og vite hva de må gjøre til enhver tid.
– Norge beste nasjon i Europa
Sparby forteller imidlertid at forbundet ikke kan overvåke alle klubber ved hver trening.
– Men vi prøver å få sertifiserte trenere i alle klubber. Det er å anbefale at de blir medlemmer hos oss, så de kan kurses og ha en mulighet til å tegne forsikring.
For å drive konkurranseidrett må klubbene ha lisens, som går gjennom forbundet.
Norge er, ifølge Sparby, i dag beste nasjon i Europa, og lagene konkurrerer både der og i USA.
– Amerikanerne ligger fortsatt langt foran i idretten, men der er det jo millioner av utøvere.
– Jenter går i gulvet
Når det kommer til skader, er det ifølge generalsekretæren, få alvorlige skader her hjemme.
– Det er jo en risikosport, men ikke veldig mye som rapporteres inn. Jenter går i gulvet, men skader forekommer i alle idretter, sier Sparby.
I april neste år sender Norges Amerikansk Fotball og Cheerleading Forbund fire lag til VM i Orlando i USA.
I tillegg til verdensmesterskapet deltar de norske lagene på NM, og det nasjonale
.– Ikke verdt det
Det er seks år siden ulykken rammet amerikanske Laura Jackson. Hun håper utøvere tar sine forholdsregler før de gjør de mest ekstreme stuntene.
– Jeg håper folk kan lære fra det jeg har gjennomgått. Mest av alt må man være sikker på det man holder på med. Dersom du ikke føler deg komfortabel med enkelte av tingene, ikke gjør det. Om du føler deg presset, er det ikke verdt det, forteller Jackson.
– Å komme inn på cheerleading-laget i fire til åtte år er kanskje moro. Men å sitte i en rullestol og med respirator er ikke så moro som det ser ut til.
Les mer: