Hofmann framstilte LSD for første gang i 1938, mens han forsket på den medisinske bruken av sopp funnet på korn.
Til å begynne med håpet han at stoffet kunne brukes til å kurere mentale sykdommer, før han selv fikk det i seg ved et uhell et par år senere.
- Jeg måtte dra hjem fra jobb fordi jeg plutselig be svimmel og urolig. Alt jeg så var forvrengt som i et skjevt speil, og jeg så fantastiske bilder og former med kaleidoskopiske farger, skrev Hofmann i et notat til sjefene sine ved Sandoz-laboratoriet.
Han syklet hjem fra jobb, og beskrev også denne turen i notatet.
- Jeg trodde jeg sto helt stille, men assistenten min forteller meg at vi syklet svært fort, skrev han.
Populært på 60-tallet
Tre dager senere eksperimenterte Hofmann med en større dose, og endte opp med en mye verre rus. I journalen sin skrev han at han trodde en demon hadde tatt over kroppen hans, at nabokona var en heks, og at møblene truet ham.
LSD ble svært populært på 60-tallet, og var et sentralt dop i hippiemiljøet. Men etter flere LSD-relaterte dødsfall og skrekkhistorier om kroniske sinnslidelser, ble stoffet forbudt i de fleste land på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.
Hofmann fortsatte imidlertid å ta LSD i mindre doser i mange år. Han forsvarte oppfinnelsen sin, og sa det ikke var hans feil at folk misbrukte det.
Hofmann døde av hjertestans i sitt hjem i Basel.
