Carl I. Hagens kone Eli spiller en politisk rolle og er hans mediestrateg.
Kona og sekretæren Eli er slett ikke bare konsulent for klær og hårspray. Hun spiller en politisk rolle og er Hagens mediestrateg. Eli er den eneste han virkelig stoler på. I Redaksjon EN her i NRK presenterte de to seg i går kveld som politikerpar.
Politikerparet
Hagen har alltid drevet amerikanserte valgkamper. I går kveld var han også som en amerikansk presidentkandidat, med "first lady" ved sin side. All aggresjon og politisk provokasjon var visket bort. Her var det bare snille og ordentlige uttalelser. Litt av en forvandling. Men som Eli Hagen påpekte, det nytter ikke å være klovn når Fremskrittspartiet er blitt så stort. Hagen søker ansvarlighet. Ambisjonen og drømmen er en gang å komme i regjeringsposisjon. Det er dette politikerparet Hagen nå satser alt på.
Seig og smart
Han har bygget Fremskrittspartiet fra å være et bittelite protestparti på høyre flanke til et av de største og viktigste i norsk politikk. Få har så sterk politisk kondisjon som Carl I. Hagen. Få klarer å snu seg rundt så raskt som han. Hagen er både seig og smart.
Carl I. Hagen har styrt Fremskrittspartiet i 25 år.
Hagen har overlevet svingninger i det politiske markedet og harde interne maktkamper og oppgjør. I 25 år har han styrt Fremskrittspartiet - som partiets eier. Det er veldig lenge, og han har slett ikke tenkt å gi seg. Fremskrittspartiet er et særnorsk, ja sær-europeisk fenomen. Det er ingen klare paralleller til et populistisk parti på høyresiden som er så stort og har vært så stabilt, så lenge.
Noe av hemmeligheten er Carl I. Hagens evne til å snu seg rundt. Han har vekslet fra å være samfunnsrefser til å fremstå som statsmann. Han beveger seg fra side til side i politikken, og har et avslappet forhold til idelogi. Hagen er en populist på den måten at han søker bred folkelig støtte for sine saker. Han er opptatt av sakene, av å løse problemer. Hagen følger sine politiske instinkter. Han kjenner hva som rører seg i folkedypet, enten det er innvandringsmotstand eller at folk er lei skatter og avgifter.
Som leder er han karismatisk. Han snakker et veldig klart språk. Han treffer folk hjemme. Han er full av følelser.
Samtidig er Hagen en ensom ledertype. Han styrer alene og har alltid gjort det.
Oppgjørene
Hagen kan være rå og brutal når han mener det er nødvendig. Fremskrittspartiet har vært gjennom noen grufulle maktkamper og oppgjør. Vi husker den store utrenskningen av liberalistene på Bolkesjø i 1994. Den gang var det et politisk og ideologisk oppgjør, der Hagen fryktet at de unge liberalistene Ellen Wibe, Ellen Christine Christiansen, Tor Mikkel Wara og Pål Atle Skjervengen ville gjøre partiet for innvandringsvennlig, internasjonalt - ja for liberalt. Det neste store slaget gjaldt på motsatt side, da var de mest ekstreme populistene som måtte ut, verstingene. Oppgjøret om Jan Simonsen og Vidar Kleppe var farligere. For her rørte Hagen ved sin egen grasrot, tjenerne hans. Men Hagens mål var å vinne politiske venner i andre partier. Hagen ville ha regjeringsmakt. Det er fortsatt prosjektet.
Carl I. Hagens Frp tas nå på alvor av alle partier i Stortinget.
Før landsmøtet i 2001 var Fremskrittspartiet så skandalisert at mange motstandere hadde begynt feiringen av partiets undergang. Men Hagen fikk raskt kontroll over landsmøtet, han tok på seg rollen som samfunnsrefser igjen og talte mot skatter og avgifter for alle penga - på Youngstorget. Hagen kom seg opp fra dypet.
Senere har Fremskrittspartiet stadig sendt sjokkbølger inn i norsk politikk med noteringer på meningsmålingene på tretti prosent.
Protestparti best?
Derfor tar også nå de andre partiene Hagen på alvor. Noe annet er ikke mulig. Fremskrittspartiet og Hagen legger mye av premissene for den politiske debatten også. Regjeringen Bondevik styrer på Hagens nåde. Men det er også en svøpe for Hagen. For det viser seg at velgerne straffer ansvarligheten. Så langt har Fremskrittspartiet vært dømt til et liv i opposisjon. Akkurat nå vaker han i kulissene. Hagen holder seg unna konflikten om Irak. EU-saken overlater han til velgerne. Han provoserer ikke Regjeringen unødig, ingen andre heller. Akkurat nå passer det Hagen best å vente litt før han slår til.