Afghanistan: Hvem er venn og hvem er fiende

Terrorregimet mellom 1996 og 2001 kan i moderne historie best sammenlignes med Røde Khmer-regimet på 1970-tallet i Kambodsja.

Dagbladreporteren Carsten Thomassen ble fraktet i et pansret kjøretøy som denne pansrede SISU-ambulansen fra Serena Hotel i Kabul, til det tsjekkiske feltsykehuset på flyplassen i Kabul i går.

Afghansk etterretningstjeneste meldte i dag at èn mann i politiuniform er arrestert etter terrorangrepet mot Serena Hotel i Kabul i går.

Arbeidet med å reformere afghansk politi har vært ledet av Tyskland, men er kritisert av USA for å ha gått for langsomt. Korrupsjonen i afghansk politi er beryktet, og det meste kan man bestikke seg til. Spørsmålet er, om slikt hjalp Talibans selvmordsgruppe frem forbi sperringene til Serena Hotel i går.

Fiendebildet i Afghanistan er flyktig. ”Vi sloss mot skyggene i Afghanistan!” skrev den russiske general Aleksandr Kjakhòvskij i sine memoarer ”Afghanistan – heltemot og tragedie”. Han var russernes siste stabsjef etter ti års krigføring der i 1979.

Afghanistan er et etnisk lappeteppe. Sviket som faktor i spill om makten i denne kulturen gjorde den norske antropologen Fredrik Barth verdenskjent da han beskrev fenomenet sist på 1940-tallet.

Alle statskupp i Afghanistan fra og med Kong Zahir og frem til kommunistregimets fall besto i svik mellom familemedlemmer og slektninger. Det er i dette samfunnet tungt for ISAF-styrkene å bygge allianser man kan stole på.

I Kabul møtes de store folkegruppene, pashtuner, uzbekere, tadsjikere, turkmenere, hazarer, kirgizere og kazakher. For NATO-landene vil det være ugjørlig å stabilisere Afghanistan uten at vanlige folk ser at det vestlige nærvær betyr en forskjell til det bedre i deres liv.

I dag beveger Talibanaktivister seg i stadig videre sirkler, og sier til folk at de hadde det bedre under Taliban. Når Talibans folk blir trodd, har ISAF-styrkene og NATO et troverdighetsproblem.

Da et upansret norsk kjøretøy av denne typen ble sprengt med en nordmann drept i Meymaneh i fjor høst, innvarslet det tøffere tider også i Nord-Afghanistan.

Åpenbart må den relative ro der brukes til å ”rulle sivilisasjonens teppe” fra nord til sør gjennom massive, sivile hjelpeprogrammer. Uten slike er en militær seier alene utenkelig i kampen om å stabilisere Afghanistan, har også forsvarssjef Sverre Diesen sagt gjentagne ganger.

Alternativt må nok upansrede kjøretøy parkeres og nordmenn gjøre som tyskerne når de er ute av garnisonene: Kun kjøre i tungt, pansret materiell.

Dermed svekkes ”den myke linje” som norske ISAF-styrker har fulgt. Linjen går på å ikke fremstå som altfor tungt og dystert militært utstyrt i møtet med afghanske sivile.