Hopp til innhold

Hvordan stanse ny-nazistene?

Hvordan skal vi stanse nynazister og andre høyreekstremister som er på offensiven i Tyskland og andre europeiske land?

 

Mügeln

Ambulanse i Mügeln frakter bort skadde.

Foto: JENS SCHLUETER / AFP

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Spørsmålet er reist med fornyet tyngde i Tyskland etter at åtte indere i sommer ble mishandlet av 50 berusede nynazister i den lille byen Mügeln i delstaten Sachsen.

Med slagord som "Kom dere ut av Tyskland" og "Lenge leve den nasjonale motstand" angrep nynazistene de indiske tekstilselgere, som forsøkte å søke tilflukt i en pizzeria. Men mobben kom seg inn og tilførte inderne alvorlige skader. Det var inngripen til 70 tungt bevæpbnet opprørspoliti som hindret dem fra å bli drept.

Skarpe reaksjoner

Episoden førte til skarpe protester fra den indiske ambassadør i Berlin, og EUs justiskommisar, Franco Frattini, krevde at det høyreekstremistiske partiet NPD (Tysklands Nasjonaldemokratiske Parti) ble forbudt.

Det er forholdene i fem medlemsland som bekymrer oss spesielt, sa Frattini, og han navngav dem: Frankrike, Belgia, Danmark, Italia og Tyskland.

Han kunne også ha tilføyd Ungarn og Polen og flere andre sentral- og øst-europeiske land. Over store deler av Europa er populistiske partier med fremmedfiendtlige appeller på offensiven, og i deres kjølvann er nynazister blitt mer aktive. I Ungarn skal de nå organisere seg i egne kampgrupper.

Høreekstrem grafitti

Høyreekstrem grafitti i Mügeln. Tallet åtte står for bokstaven H, og 88 for Heil Hitler.

Foto: HANNIBAL HANSCHKE / REUTERS

Stadig flere rasistiske overfall

Amal, som er en anti-nazistisk gruppe som følger utviklingen i Øst-Tyskland, sier at det har vært 137 alvorlige ny-nazistiske angrep bare i Sachsen det første halvår 2007, men tilføyer at sannsynligvis er tallet langt høyere.

Det er store mørketall. Ikke alt blir rapportert. Disse rasistiske overgrep blir spesielt alvorlige når man ser på en ny meningsmåling fra det anerkjente Forsa-insitituttet.

Den viser at annen hver tysker mellom 14 og 25 år mener at nasjonalsosialismen hadde sine "gode sider", dette til tross for at Den tyske forbundsrepublikk mer enn noe annet land i Europa har tatt et oppgjør med sin fortid i form av undervisning i skolene, fjernsyns- og presseomtale og klare utsagn fra politikere og samfunnstopper.

Dessuten er Tyskland det europeiske land der overvåkingspolitiet prioriteter kampen mot nynazisme høyest.

Antisemittisme og fremmedfiendtlighet

Nynazistene opererer først og fremst i det tidligere DDR, i de såkalte "nye forbundsstater", men de er også aktive enkelte steder i vest. De hater jøder, men siden det er vanskelig å finne en jøde i det tyske bybildet, går de i stedet løs på synagoger, jødiske barnehjem og skoler og kulturhus.

Men også moskeer og andre islamske institusjoner blir angrepet. Farvede personer blir antastet på åpen gate og i offentlige kommunikasjoner som tog og S- Bahn. Det er mange steder i det østlige Tyskland der det er direkte livfarlig å bevege seg ute for mennesker som har en annen annen hudfarve og ellers ser annerledes ut.

Også fysisk handikappede blir angrepet, i pakt med den gamle nazistiske tradisjon. Selv ble jeg mobbet av noen skinnskaller da jeg hadde beveget meg inn i et spesielt område av Øst-Berlin i min rullestol den gang jeg hadde brukket ankelen.

Nynazistisk propaganda vanskelig å stoppe

Overvåkingen og kriminalpolitiet er hele tiden på vakt mot slike overgrep. Myndighetene i Tyskland tar dette mer alvorlig enn i mange andre europeiske land. Nazistiske og rasistiske slagord og symboler er forbudt etter tysk lov. Det er kriminelt å benekte det jødiske holocaust - Shoa.

Men politiet klarer ikke å stanse flommen av nynazistisk propaganda fra utlandet. Tidligere kom den i posten eller ble smuglet inn av nynazister som arbeidet lettere i Nederland, Danmark og Sverige. Men nå foregår det meste på Internet, og det er mer komplisert. For straks man griper inn overfor en hjemmeside eller en portal, flytter nynazistene over til andre. Mye av dette svineriet kommer fra Amerika der slikt ikke er forbudt.

 

"Ikke noe NPD"

Kvinne bak banner med påskriften 'ikke noe NPD' under en demonstrasjon i Berlin mot høyreekstreme.

Foto: ARND WIEGMANN / REUTERS

 

Forbud mot NPD?

NPD og andre høyreekstreme partier samarbeider uoffisielt med de nynazistiske grupper. De gir dem et visst dekke og bruker dem. Dette er forlengst påvist. Derfor er det mange som ønsker å forby NPD. Etter voldshandlingene i Mügeln er kravet om forbudt på ny blitt reist fra menneskerettighetsgrupper og fra sosialdemokratene.

SPDs formann, Kurt Beck, vil nå ha et slikt forbud. Det er også flere jurister som mener at tiden er inne til å forby NPD. Ikke minst i de to delstater der NPD sitter i parlamentet, Sachsen og Mecklenburg-Vorpommern, er det mange som vil ha forbud.

CDU-CSU skeptiske til forbud

Men kristeligdemokratene (CDU) og de kristelig-sosiale (CSU) er skeptiske. Innenriksminister Wolfgang Schäuble (CDU) advarer mot på ny å fremme et slikt lovforslag, og forbundskansler Angela Merkel (også CDU) er skeptisk.

De har ingen som helst sympati for NPD og mener absolutt at politiet skal gripe inn overfor nynazistene, men de viser til forrige gang man forsøkte å innføre en slik lov. Det var under den sosialdemokratiske innenriksminister Otto Schily, og da gikk alt galt.

Overvåkingen innfiltrerte NPD

Dengang ble forslaget om å forby NPD stanset av Forfatningsdomstolen i Karlsruhe, ikke fordi dommerne hadde noen som helst sympati med de høyreekstreme, men fordi det ble avslørt at mange NPD-ere hadde arbeidet for overvåkingspolitiet i årevis.

Overvåkingen i de enkelte delstater (i Tyskland er dette desentralisert) hadde innfiltrert NPDs partiapparat helt til topps. Dette mente tysk høyesterett var forfatningsstridig fordi det skapte uklarhet om forholdet mellom myndigheter og politiske partier.

Tyskland stod egentlig overfor et uløselig dilemma: Det var nødvendig å innfiltrere NPD for å kunne følge med i deres virksomhet. Dersom denne spesielle overvåking opphørte, ville myndighetene ikke lenger vite hva som foregikk, og det kunne bli meget farlig. Dessuten er det mange som mener at det er bedre at høyreekstreme får organisere seg som politiske partier fremfor å gå i undergrunnen.

En utfordring for demokratiet

Dette er i en eller annen form den utfordring alle demokratiske samfunn står overfor. Hvor mye skal vi tillate av avskyelige meninger? Når skal overvåking og politi gripe inn? Er det meningene eller handlingene som er straffbare?

Et demokrati bør ikke bryte sin egne demokratiske prinsipper om rett til å hevde egne meninger, også når de er ekstreme og usympatiske. Men dersom samfunnet blir for ettergivent, kan det gi spillerom for ytterst farlige grupperinger. Her opererer populistene i en gråsone. De baserer seg på fremmedfiendtlige eller i hvert fall fremmedskeptiske holdninger i befolkningen og pisker opp slike stemninger. Det ser vi i de fleste europeiske land, også i Norge.

Spørsmålet blir da om de andre partier av frykt for å miste velgere unngår å møte denne utfordring. Da kan vi ende opp med et samfunn der det blir særdeles lite trivelig og kanskje direkte farlig for folk med annen hudfarve og forskjellig religion og kultur. Er et "Norge for nordmenn" og et "Europa for europeere" det politikere og velgere egentlig ønsker?

SISTE NYTT

Siste nytt