Samarbeidet skal gjelde sikkerhets-, forsvars-, beredskaps- og redningsspøsrmål i det nordatlantiske områet.
I praksis innebærer dette at de to landene skal holde jevnlige konsultasjoner og legge til rette for et mer omfattende samarbeid for å bidra til en bedre beredskap i de aktuelle områdene.
Dette skal skje innenfor de rammer som NATO-medlemskapet forutsetter for begge landene.
USA forlot Keflavik
Norge og Island har en rekke felles interesser i det nordatlantiske området. Da USA trakk sin fly, helikoptere og soldater bort fra Keflavikbasen, oppsto det et tomrom.
Island har etter at dette skjedde, hatt kontakt særlig med Norge, Danmark og Canada for å prøve å bøte på skadene.
Selv om USA forlot Keflavik, består fortsatt grunnlaget for forsvarsavtalen mellom de to land inngått i 1951. Men med amerikanerne borte fra Island ville den gamle avtalen likevel få en annen karakter.
Etter avtalen skal Norge og Island holde hverandre orientert om det som skjer i det aktuelle området samtidig som kontakten mellom landenes politi- og sikkerhetsmyndigheter styrkes. Island er også medlem av Nato, selv om landet ikke har egne militære styrker.
Styrket sikkerhet
Avtalen innebærer at Norge vil markere sin vilje til å bidra til en styrking av islendingenes sikkerhet blant annet ved besøk, øvelser og annen forsvarsvirksomhet. Det kan dreie seg om marine- og kystvaktfartøyer, norske kampfly og overvåkingsfly på Island og i islandsk luft- og sjøterritorium. Island har allerede etablert et samarbeid med Danmark når det gjelder kystvaktsamarbeid.
Da USA trakk seg bort fra Island forsvant også de redningshelikopterne amerikanerne hadde stasjonert på Keflavik. Disse var viktige også for norske interesser i det nordatlantiske havområdet.
Nå vil Norge og Island samarbeide når det gjelder blant annet. anskaffelse av nye redningshelikoptere, og de vil kunne samarbeide når det måtte være behov for redningsaksjoner på havet.
I utgangspunktet skal ikke norske militære være stasjonert på Island, men dette kan kanskje blir aktuelt i perioder dersom partene skulle finne det formålstjenlig. De to landene skal i hovedsak selv bære kostnadene for de aktiviteter de selv har i forbindelse med avtalen.
Nordområdene
For Norges del vil samarbeidet med Island ha betydning for sikkerheten til norske skip og fiskefartøyer som opererer eller trafikkerer i det nordatlantiske havområet. Selv om den kalde krigen for lengst hører fortiden til, vil samarbeidet med islendingene ha betydning for den alminnelige overvåking fra luft og sjø, ikke minst i en tid da den internasjonale interesse for nordområdene er økende.
Avtalen vil også bidra til å styrke et allerede godt samarbeid mellom de to landene, og muligens også ha en positiv innvirkning på islendingenes holdning til spørsmål i nordområdene der de to land fortsatt har forskjellig oppfatning.
Avtalen undertegnes av den norske og islandske utenriksminister i forbindelse med Nato-møtet i Oslo torsdag.