- Krever global handling

FNs klimapanel la i fredag fram andre del av den fjerde hovedrapporten om klimaendringene. Rapporten tegner et dystert bilde av den framtida som vil følge av menneskeskapte klimaendringer.

Opptil 30 prosent av verdens dyre- og plantearter risikerer å bli utryddet hvis den globale temperaturen stiger med 1,5 til 2,5 grader, ifølge FN-eksperter.

Ifølge rapporten er det de fattige landene som vil lide mest under klimaendringene.

Omfanget av sultkatastrofer vil øke. Flere millioner mennesker vil være sårbare for flom, spesielt i Asia.

– Det haster å få på plass nye avtaler som kan sikre tilstrekkelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser. Slike avtaler må omfatte både i-land og u-land, fastslår Bjørnøy.

Radikale øeleggelser

Smeltende isbreer og forlengede vekstsesonger i jordbruket er ingen tilfeldighet, mener Ellen Hambro, sjef for Statens forurensingstilsyn.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX

Rapporten viser at miljøet allerede er og fortsatt vil bli utsatt for radikale ødeleggelser,  mener sjefen for Statens forurensningstilsyn (SFT).

– For første gang dokumenterer forskerne sammenhengene mellom klimaendringene og episoder vi har opplevd i Europa. Hetebølgen i 2003 var ingen tilfeldighet, det er heller ikke den forlengede vekstsesongen i jordbruket eller isbreer som smelter, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Hun viser til klimapanelets konklusjon om at menneskeskapte klimaendringer allerede påvirker og har påvirket natur og samfunn.

- Må bevilge mer

- Vi må øke bevilgningene til klimaforskning, slik at vi kan tilpasse oss klimaendringene, mener KrF.

– Nok en gang har vi fått bekreftet at vi står overfor store utfordringer, og at klimaendringene vil slå skjevt ut geografisk, sier KrFs miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Holten Hjemdal.

Leder for Stortingets energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim (V)  mener at Norges nøling med å sette klimamål blir stadig mer pinlig i lys av rapporten.

Han mener at Norge nå er i ferd med å bli en internasjonal klimasinke.

– Snart er Norge det eneste landet i Europa uten et tallfestet mål om å få ned utslippene. Vi er i ferd med å fremstå som annerledeslandet. Sett på bakgrunn av dagens FN-rapport framstår den norske nølingen som stadig mer pinlig ovenfor alle de fattige som vil bli rammet hardt av klimaendingene, sier han.

- Haster enda mer

Også statsminister Jens Stoltenberg mener at det er uakseptabelt ikke å handle.

- FNs klimarapport viser at det haster enda mer med å redusere klimautslippene. Rapporten viser at dette er det mest alvorlige miljøproblemet verden har stått overfor, og at risikoen er stor for at vi kan gjøre ubotelig skade på blant annet verdens matproduksjon, sier han til NTB. 

- Norge må gå foran og bidra til å få ned utslippene.  Vi må presse på for å få til en enda mer ambisiøs klimaavtale som kan bidra til større reduksjoner i utslippene enn dagens Kyoto-avtale, og der flere land er med, sier Stoltenberg, men uten å tallfeste målene.

Norge må gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner her hjemme, satse mer på vindmøller og bioenergi,  gjennomføre et kvotesystem som gjør at industrien reduserer sine utslipp,  legge om avgiftene i en mer miljøvennlig retning og i tillegg gjøre mye for å redusere utslippene i utviklingsland som Kina, eksemplifiserer han.