Hopp til innhold

Bob Marley blir frontfigur for marihuana-firma

Etterkommerne etter reggaekongen har inngått en avtale med et amerikansk firma om å lansere produkter under varemerket «Marley Natural».

Bilde av bob Marley ved siden av tavle

Et bilde av Bob Marley var satt opp på en tavle med en meny over marihuana-produkter på California Heritage Market i California 11. juli i år. California Heritage Market er et marked i Los Angeles der dyrkere av marihuana for medisinsk bruk kan selge varene sine.

Foto: David McNew / Reuters

Hvis du skulle lett gjennom en person i historien som spesielt assosieres med dette produktet, er det Bob Marley. Han har en global rekkevidde.

Brendan Kennedy / Financial Times
Bob Marley

Bob Marley under en konsert i Paris i 1980. Han døde av kreft året etter og er fortsatt et av musikkverdenens største ikoner.

Foto: Ap

Det er investeringsselskapet Privateer Holdings som har inngått avtalen med de etterlatte etter Bob Marley.

Produktene som skal selges under varemerket «Marley Natural» inkluderer en krem som inneholder cannabis og forskjellige typer «tradisjonell jamaicansk marihuana».

Samtidig satser selskapet også på å selge forskjellige effekter som knytter Marley opp mot marihuana.

Sjefen for Privateer Holdings, Brendan Kennedy, er svært fornøyd med å sikre seg verdens mest kjente marihuana-bruker som varemerke.

– Hvis du skulle lett gjennom en person i historien som spesielt assosieres med dette produktet, er det Bob Marley. Han har en global rekkevidde, sier Brendan Kennedy, til Financial Times.

Privateer Holdings er basert i Seattle i den amerikanske delstaten Washington, en av de fire delstatene i USA som har legalisert marihuana.

Det er investeringsselskapets største investering i marihuana-markedet, et marked som er i kraftig økning i USA.

– Vi ser på dette som et helt vanlig produkt, som brukes av folk i USA og rundt om i verden. Alle har en liten del av Bob Marley i sin spilleliste, sier Brendan Kennedy.

– Ville vært glad

Familien til avdøde Bob Marley sier at avtalen er i tråd med det han sto for da han levde.

– Faren min ville vært glad om han kunne se at folk har oppdaget den helbredende kraften i gress, sier datteren Cedella Marley til engelske The Guardian.

To nye delstater, Alaska og Oregon, vedtok tidligere i måneden å legalisere marihuana. Dermed sluttet de seg til Colorado og Washington som fra før hadde legalisert cannabis.

– Folks forhold til cannabis er i ferd med å endre seg. Faren vår ledet denne samtalen for 50 år siden, så det er naturlig at han er en del av den i dag, sier Cedella Marley.

Over 120 millioner i året

Selv om Bob Marley har vært død siden 1981, tjener reggaekongens etterlatte allerede før marihuana-avtalen store pengesummer på hans navn.

I tillegg til inntekter fra platesalg og musikkrettigheter, tjener de etterlatte på høyttalere, vesker og leskedrikker som bærer hans navn.

Ifølge bladet Forbes var Bob Marley nummer fem på inntektslisten for døde kjendiser i fjor med en inntekt fra juni 2012 til juni 2013 på 18 millioner dollar, eller vel 120 millioner norske kroner.

Bare Michael Jackson (125 millioner dollar), Elvis Presley (55 millioner dollar), Charles Schulz (37 millioner dollar) og Elizabeth Taylor (25 millioner dollar) var foran Marley på de døde kjendisenes inntektstopp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bob Marley-slektninger poserer

Tre av Bob Marleys etterlatte, barna Cedella Marley og Rohan Marley, samt kona Rita Marley under et besøk i Miami i september i år.

Foto: Privateer Holdings/Handout via Reuters / Reuters

Investerer hundrevis av millioner

Investeringsselskapet Privateer Holdings har hentet inn 22 millioner dollar, nesten 150 millioner norske kroner, for å investere i marihuana-industrien.

Selskapet sier at de er i ferd med å hente inn mer penger, og anslår at de vil ha ytterligere 50 millioner dollar innen årets slutt.

Pose med marihuana

I den amerikanske delstaten Washington er marihuana allerede legalisert. På bildet legger en ansatt i butikken Sea of Green Farms ett gram marihuana i en pose som så selges.

Foto: Jason Redmond / Reuters

Dermed vil Privateer Holdings ha muligheter til å posisjonere seg i et marked som er i kraftig vekst.

Bare i delstaten Colorado, der marihuana er legalisert, tok myndighetene inn 26,7 millioner dollar i skatter og avgifter på marihuana-salg i løpet av september i år.

Totalt anslår Financial Times at det lovlige marihuana-markedet i USA er på 1,6 milliarder kroner – 18 milliarder norske kroner. Tenketanken Rand Corp anslo i 2010 at det illegale markedet i USA var på 40 milliarder dollar.

Også andre selskaper planlegger nå å investere stort i marihuana-salg.

Selskapet bak bladet «High Times», et amerikansk blad som i flere tiår har promotert marihuanabruk, har startet et investeringsselskap som har som mål å samle inn 300 millioner dollar – over to milliarder norske kroner, i cannabisbransjen.

Har problemer med banker

Produktene fra «Marley Natural» skal selges i delstater og land der de er lovlige, inkludert cannabis der det er lovlig. Brendan Kennedy sier han er interessert i å satse på Nederland, Uruguay, Canada, Spania og Israel.

Selv om det er snakk om store summer i cannabisbransjen i der marihuana er legalisert, har bransjen så langt vært delt opp i mange små aktører.

Fordi cannabis i USA fortsatt er forbudt i henhold til føderale lover, er mange banker og andre institusjoner redde for å gå inn i bransjen.

Bankene frykter at hvis de låner ut penger til en marihuanaprodusent, eller tar imot innskudd fra et marihuanautsalg, vil de kunne straffes ut fra føderale lover.

Investeringen fra Privateer Holdings kan tyde på at frykten blant større investorer mot å satse på marihuana-bransjen er i ferd med å avta.

Amerikaneres holdning til legalisering over tid

 

Ja

Nei

1969

12 prosent

84 prosent

1972

15 prosent

81 prosent 

1973

16 prosent 

78 prosent 

1977

28 prosent 

66 prosent 

1979

25 prosent 

70 prosent 

1980

25 prosent 

70 prosent 

1985

23 prosent 

73 prosent 

1995

25 prosent 

73 prosent 

2000

31 prosent 

64 prosent 

2001

34 prosent 

62 prosent 

2003

34 prosent 

64 prosent 

2005

36 prosent 

60 prosent 

2009

44 prosent 

54 prosent 

2010

46 prosent 

50 prosent 

2011

50 prosent 

46 prosent 

2012

48 prosent 

50 prosent 

2013

58 prosent 

39 prosent 

Kilde: Gallup

 

 

Ekspander/minimer faktaboks

SISTE NYTT

Siste nytt