Møt en av verdens beste journalister i ett av verdens verste land

Han gir seg ikke på tørre møkka, redaktøren. Nå er han i gang igjen, med dokumenterte anklager om statlig vanstyre, korrupsjon og ran av felleskassa.
Han har gjort det før, og måttet gå rett i fengsel flere ganger. Sist med en dom på 5000 år.

Rodney Sieh startet avisa Front Page Africa som et nettsted i 2005. Denne uka kunngjorde organisasjonen Reportere uten grenser at han og avisa tildeles den store medieprisen for 2014. Begrunnelsen er blant annet:

– ..den høye kvaliteten på sin gravende journalistikk, som har avslørt korrupsjon, og nepotisme i landets elite. De får prisen for å ta opp tabutemaer, være etterrettelige i sin rapportering, slik at avisen er blitt en hovedkilde til informasjon om landet. Dekningen av ebolaepidemien er et klassisk eksempel på at journalister må slåss for å få gjort jobben sin. Det de skriver skaper bølger, så myndighetene prøver å stoppe publiseringen. I 2013 måtte avisen stenge i tre måneder og redaktøren ble satt i fengsel.

– Norge må ikke gi penger til staten

NRK møter redaktøren i Monrovia. Han snakker mindre om mot enn om forpliktelsen journalister har for å fortelle sannheten, som for eksempel at offentlig ansatte i disse ebola-tider stjeler verneutstyr som utenlandske givere har donert til sykehus og mottak.

Helsearbeidere må på gata for å kjøpe de samme hanskene for en høy pris. Det mener Rodney Sieh er bevis nok på at utenlandske donorer ikke må gi penger eller utstyr til den liberiske staten.

• Les: Hverdagslivet går sin gang tross ebola

– Norge bør hjelpe, og vil sikkert hjelpe oss, men pengene må kanaliseres gjennom andre kanaler enn staten. Vi lever i et gjennomkorrupt land der midlene forsvinner før de når de som trenger dem.

Møkkete lokaler og klorvann

Han tar imot NRK samme dag som utenriksminister Børge Brende er i landet. Brende var den første utenlandske ministeren etter ebolautbruddet, ifølge landets kabinettssekretær.

I sjefredaktørens kontor er veggene skittengule. Han kunne med hell dekorert dem med alle prisene han og avisen har fått siden starten i 2005. Kabelkrøll og åpne stikkontakter. Dagbladredaktøren ville nikke gjenkjennende til kaoset, han som plutselig fant en sykkel under papirene på pulten, ifølge anekdoten. De møkkete, blå gardinene er trukket for. Storebror skal ikke kunne se rett inn.

Papirer og aviser, dokumenter og fotografier, og kloroppløsning, og sprit for håndvask, og digitalt panne-termometer. Rodney Sieh er redaktøren for den beste avisen i verdens verste ebolaland. Nå frykter han framtiden.

Presidenten vil ha all makt for å bekjempe viruset mer effektivt. Hun vil innføre unntakstilstand, sette til side parlamentet og begrense ytringsfriheten. Men da blir det kaos og borgerkrig nok en gang.

Den siste som gjorde noe liknende, var Charles Taylor. Domstolen i Haag sørget for at han ikke slipper ut på en stund.

Rodney Sieh sitter foroverlent i en har-vært-hvit, kortermet skjorte og minner om en mørkhudet Buddha med eller uten svarte briller. Front Page Afrika får den store medieprisen for sitt uredde, kvalitetsarbeid.

Kunne fått prisen for en rekke artikler

Han kunne fått den flere ganger tidligere. For eksempel da han trosset kuleregn og fikk det første intervjuet med den nye lederen i Gambia, eller da han som BBC-korrespondent avslørte politiske mord og forsvinninger, ble drapstruet og flyktet til England og USA.

Vel tilbake i Liberia påviste han det elendige arbeidet Høyesterett gjorde i saken der en 13 år gammel jente ble voldtatt og drept. Retten mente han ikke burde si noe slikt. Rett i fengsel. Året etter fikk landets president Nobels fredspris.

– Ellen Johnson Sirleaf er grei nok. Det er folkene rundt henne som er gjennomkorrupte. Men det er hennes ansvar at hun lytter til dårlige råd, og har plassert dårlige folk i viktige jobber, sier han.

Den første avisa som påviste ebola i Liberia

Avisa han styrer, Front Page Africa var den første til å påvise at folk døde av ebola i landet. Uten hansker og vernebriller gikk avisas stjernejournalist, Wade Williams mellom sottesenger og i begravelser. Slik fikk verden vite. Hvis ikke, ville det tatt enda lengre tid før verdenssamfunnet reagerte.

Men Front Page Africa skriver også om omskjæring av kvinner og konsekvensene av høye matvarepriser. Avisa har avslørt narkotikahandel og menneskehandel. Men det er kampen mot den altomfattende korrupsjonen som er avisas varemerke.

Avsløringer har ført til mang en big-mans avgang og kansellering av store kontrakter.

At de tør, journalistene i denne røverstaten, som var på vei opp, før ebolaen rammet.

Får ikke ta imot prisen selv

Rodney Sieh kunne ikke være til stede i Strasbourg da prisen ble offentliggjort denne uka. Myndighetene sitter på passet, men han takket slik:

– Mine medarbeidere er dedikerte soldater i kampen mot uvitenhet. Det er kunnskap som kan forandre verden til det bedre. Vi er stolte av å representere Den fjerde statsmakt.

Skrev redaktøren, som kun har hatt råd til en håndfull medarbeidere, uten engangshansker i Liberia.

Noen og hver av oss i lauget blir litt rettere i ryggen av slikt.