CO2-nivået høyere enn på 800.000 år

Klokken 11 søndag startet pressekonferansen der generalsekretær Ban Ki-moon og sjefen for FNs klimapanel (IPCC) Rajendra Pachauri la fram fjerde og siste del av sin femte hovedrapport om klimaendringene.

– Ban Ki-moon gjorde det helt klart at mennesker uten tvil påvirker klimaet. Han sa det er behov for å handle raskt og at rapporten sier hva vi kan gjøre, sier Jan Fuglestvedt, forskningsleder på Cicero, senter for klimaforskning til NRK.

• Les miljødirektoratets sammendrag av synteserapporten.

Må minske karbonutslippene med 40-70 prosent

Nivået på de tre klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren er det høyeste på minst 800.000 år, ifølge klimapanelet.

– For å ha en god sjanse til å holde oss under 2 grader, og til en håndterlig pris, må karbonutslippene våre minske med 40-70 prosent mellom 2010 og 2050, sier leder for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri under pressekonferansen.

– Vi har ikke noen plan B, for det finnes ikke en planet B, sa Pachauri.

Ifølge rapporten har verden allerede sluppet ut to tredjedeler av den mengden CO2 som kan slippes ut, hvis det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.

Oppfordrer politikere til å lese rapporten grundig

Fuglestvedt er forskningsleder på Cicero, senter for klimaforskning, og er blant dem som de siste dagene har jobbet døgnet rundt i København med å skrive ferdig sluttrapporten.

Han sier det var viktig å formidle forskningen på en forståelig måte for beslutningstakere.

Klimapanelet tegner opp flere scenarioer for politikerne i synteserapporten.

Fuglestvedt sier at tiltak i energisektoren og å komme over på lavkarbonproduksjon er de viktigste klimatiltakene samfunnet kan gjøre, ifølge rapporten.

Fuglestvedt oppfordrer politikerne til å lese rapporten grundig.

– Det jeg vil si er: Les rapporten grundig, og tenk over hva som står der. Den er veldig bearbeidet og hele tiden har vi referanser til underrapportene hvor man finner mer detaljert informasjon, sier Fuglestvedt.

Sundtoft: Rapporten viser at det haster

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener rapporten sender et sterkt signal til verdens politikere før klimatoppmøtet i Peru neste måned.

– Om vi skal nå mål, haster det. Det er det ingen tvil om. Det er det ingen tvil om. Innen få år må de globale utslippene kuttes, sier Sundtoft.

– Det haster noe forferdelig med å redusere klimaendringene?

– Ja, og det er derfor viktig at vi nettopp klarer å snu debatten nå fra klimaskepsis, til å se at vi må endre oss. Vi må planlegge samfunnet på en annen måte, vi må planlegge for at vi bor tettere og mer klimavennlig, og vi må få vekk utslippene i transportsektoren og få mer klimateknologi i industrien, sier Sundtoft til NRK.

Budskapet fra FN bør få Erna Solberg og resten av regjeringen til å innse at statsbudsjettet de har lagt fram ikke er i nærheten av å ta Norge til et nullutslippssamfunn, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Vi i Norge liker å tro at vi bidrar til å løse klimaproblemet, men i realiteten øker vi det. Hvis vi skal unngå dramatiske klimaendringer, er det klart at norsk fossilindustri ikke har noen framtid. Omstillingen må begynne nå, sier Lars Haltbrekken.

Temperaturene vil fortsette å stige

I rapporten slår klimapanelet fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Og temperaturene vil bare fortsette å stige.

Uten utslippsreduksjoner vil risikoen for alvorlige og irreversible klimaendringer være høy mot slutten av århundret, selv med klimatilpasning, skriver FN.

Videre heter det at det vil ta tid før vi får gevinster av utslippsreduksjoner. For å redusere konsekvensene i dag og de nærmeste tiårene, er tilpasning nødvendig.

– Klimapanelet sier at prisen for å nå 2-gradersmålet er temmelig beskjeden om verden reagerer kjapt, men det er svært kostbart og farlig å vente, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Ikke bare et problem for barna våre

Rapporten viser til at verden de siste tiårene har sett endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang. Havet har blitt varmere og steget med 19 centimeter i gjennomsnitt, og blitt surere.

– Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

I rapporten står det også at Nordishavet vil være omtrent isfritt på sommeren innen 2050 dersom ytterligere tiltak ikke igangsettes. Hetebølgene blir hyppigere og vil vare lengre og nedbøren forventes å øke i noen områder, og bli redusert i andre områder.

– Hvis ikke vi gjør noe med klimaendringene vil vi se ekstremværhendelsene som flom i Flåm eller tørke i Øst-Afrika mye oftere. Det må bli en slutt på at menneskers livsgrunnlag skylles bort eller tørker ut. Alle rapportene som har kommet i år viser at klimaendringene er i gang, men at de kan stanses. Det forutsetter at vi endrer kurs, sier Ingrid Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.

FNs samlerapport skal fungere som et vitenskapelig kompass for verdens ledere når de samles i Paris neste høst. Der skal de meisle ut en ny klimaavtale for årene etter 2020.