Fredag hadde presidenten møter med landets militære ledelse og politiske rivaler, deriblant Aung San Suu Kyi der de diskuterte presidentvalget i 2015.
Under fredagens møte ble det fremmet en rekke endringsforslag til den eksisterende grunnloven. Blant annet et forslag om å fjerne den omstridte klausulen fra 2008, som har hindret opposisjonsleder Aung San Suu Kyi fra å stille som presidentkandidat.
En talsmann for president Thein Sein at «de folkevalgte nå er enige om å drøfte muligheten for å endre grunnloven.»
Les:
Suu Kyi: Jeg vil bli president
Selv har Suu Kyi uttrykt et klart ønske om at hun ønsker å stille til presidentvalg.
– Jeg vil stille som presidentkandidat, og jeg er ganske åpen om det, sa den myanmarske opposisjonslederen Aung San Suu Kyi under konferansen World Economic Forum om Øst-Asia i juni 2014.
Slik lovverket er i dag, kan ikke Suu Kyi stille til presidentvalget i 2015, selv om hun er leder for landets største opposisjonsparti.
Den eksisterende klausulen nekter alle myanmarere som har ektefeller og/ eller barn som er utenlandske statsborgere eller som bor i utlandet, å bli landets president.
Aung San Suu Kyis nå avdøde ektemann Michael Aris var britisk, det samme er hennes to sønner som bor i Storbritannia.
- Les:
– Grunnloven er et hinder for demokratiet
Endringsforslagene fra fredagens møte er oversendt parlamentet til videre behandling.
– Det er veldig positivt at de har gått gjennom hva som bør endres i de betenkelige delene av grunnloven. Grunnloven fra 2008 har vært et av de største hindringene for å skape ekte demokrati i Burma, sier Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité.
Aagre mener det hadde vært fantastisk om endringsforslagene når gjennom, men sier det er lang vei frem til vi ser en grunnlovsendring på de viktige punktene.
– Grunnlovsendringene er helt nødvendig å komme videre i demokratiprosessen. Det hadde vært fantastisk om folket kunne få en reell mulighet til å være med og bestemme hvem de vil ha som president i landet. Samtidig vet vi at militæret kan blokkere ethvert grunnlovsendringsforslag, sier Aagre.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
– Militæret har vetorett
Suu Kyi og hennes parti NLD har i lang tid kjempet for å få endret deler grunnloven før presidentvalget, et valg som opposisjonspartiet ventes å vinne.
Grunnloven fra 2008 gir også militæret vetorett i viktige lovendringer. 25 prosent av setene i nasjonalforsamlingen er reservert til militære tjenestemenn som ikke er valgt inn demokratisk, men som utpekes av forsvarssjefen.
En eventuell grunnlovsendring krever minst 75 prosent av stemmene. Dermed er det militæret selv som må bestemme hvorvidt de er klare for å overlate presidentembetet til sin argeste kritiker etter valget i 2015.
I tillegg til paragrafen som hindrer Suu Kyi fra å bli president, er det også en paragraf som har fratatt etniske minoriteter retten til å velge sine politiske ledere.
- Les: